Selvplagiering
«Kan man virkelig stjele av seg selv?» Student vil ta plagiering til Høyesterett
Utestengt etter å ha sitert seg selv. Har tapt i alle instanser. Håper Høyesterett vil ta saken.
Publisert
Oppdatert
— Det er en heksejakt. Jeg blir kastet ut av universitet.
Det sier en mannlig student ved Universitetet i Oslo (UiO), som i fjor høst ble tatt i å plagiere seg selv på en eksamen.
Selvplagiering ble en snakkis tidligere denne sommeren da sykepleierstudent Karina Roksvåg Skjold (21) ble utestengt fra Universitetet i Agder (UiA) i to semester.
Hun leverte en oppgave med 194 av 5 000 ord kopiert fra sin egen, tidligere eksamensoppgave.
Saken satte i gang en debatt om sanksjonene knyttet til fusk og gråsonen mellom plagiat og selvplagiat.
Studenten ved UiO, som er anonymisert av hensyn til familien, har kjørt sin sak gjennom to rettsinstanser denne våren.
Saken startet høsten 2020 da studenten avla en hjemmeeksamen i faget helsepsykologi. Eksamensbesvarelsen ble rutinemessig kjørt gjennom en plagiatkontroll. Her ble det konstatert at 18 prosent av teksten var lik teksten i en av studentens tidligere eksamensbesvarelser levert inn våren 2020 - uten at studenten henviste til den tidligere eksamensbesvarelsen.
«For å være ærlig visste jeg ikke at dersom man trekker på kunnskap ervervet gjennom andre fag og kikker på sine egne tidligere innleveringer, anses dette som fusk selv om man oppgir originale kilder», skriver studenten i et svar til Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Bestrider vedtaket
Han bestrider at 18 prosent av besvarelsen er kopiert fra en tidligere innlevering. Han mener det er snakk om en langt mindre andel.
— Kun tre av seks avsnitt jeg er anklaget for å skrevet av består av hele setninger. Resten er mindre enn hundre prosent match, sier studenten.
Han benekter at han har klippet og limt fra en tidligere besvarelse, men forteller at han leste besvarelsen som forberedelse til den aktuelle hjemmeeksamen i Helsepsykologi fordi fagene hadde overlappende temaer.
Studenten argumenterte i rettspapirer, som Khrono har fått innsyn i, med at det ikke var intensjonen å skrive av eget arbeid.
«I hvilken grad det er avskrift eller ei er vanskelig også for meg å vurdere, for når jeg nettopp har lest noe jeg selv har formulert er det meget lett at jeg formulerer meg ganske eksakt likt igjen om det samme temaet. Selv om det ikke er intensjonen. Å skulle begynne å gjøre om sitt eget språk for å få det til å fremstå som om man ikke har lest sine egne tidligere arbeider virker bakstreversk», står det i rettspapirene.
— Jeg er en såpass seriøs student at jeg ville ikke kopiert en tekst. Bibliotekene var stengt på dette tidspunktet, og jeg kunne ikke gå dit for å finne igjen originaltekstene jeg brukte til den forrige besvarelsen. Skal man omskrive en tidligere nedskrevet tekst uten å ha originalkildene tilgjengelig, risikerer man nettopp å tråkke på opphavspersonene, sier studenten.
Utestengt
Saken ble behandlet av Den sentrale klagenemnd ved UiO i midten av februar i år. Her ble studenten utestengt i ett semester på grunn av fusk og eksamen i Helsepsykologi ble også annullert.
Studenten bestemte seg for å stevne Kunnskapsdepartementet for å få omgjort avgjørelsen.
Saken gikk i Oslo byfogdembete i mars. Studenten trakk senere stevningen, men ba om en midlertidig forføyning, som brukes i saker der det haster med å få et forhold midlertidig stanset eller gjennomført.
Mener han er en erfaren student
Den sentrale klagenemnd ved UiO, og senere Oslo byfogdembete, lente seg på et punkt i hovedreglene for «kildebruk og referanser», der det står at man skal oppgi alle kilder man benytter i oppgaven, også i tilfeller der man refererer til sitt eget tidligere arbeid.
De viste også til hovedregelen for «fusk», der det står at man kan bli mistenkt for fusk dersom man lar være å oppgi kilder eller gir inntrykk av at et svar er mer selvstendig enn det faktisk er.
Studenten argumenterte med at han ikke kjente til at selvplagiering ses på som fusk. Retten argumenterte med at han er en erfaren student, som bør være godt kjent med regelverket.
Å skulle begynne å gjøre om sitt eget språk for å få det til å fremstå som om man ikke har lest sine egne tidligere arbeider virker bakstreversk
Student, Universitetet i Oslo
Studenten benekter at han er en erfaren student, selv om han har en mastergrad i rettsvitenskap fra før av samt en lang rekke ekstra studiepoeng.
— Som privatist på jusstudiet har jeg aldri deltatt på samlinger eller levert inn arbeid. Jeg har kun snakket med én professor i tre minutter om valg av masteroppgave. Ei heller benyttet jeg veileder på masteroppgaven, sier studenten.
— Burde du visst at dette er plagiat slik Klagenemnda og rettsinstansene sier?
— Nei, jeg er ikke enig. Når man starter Inspera (eksamensprogrammet, journ.anm.) får man opp en side der man kan klikke seg videre for å finne informasjon om fusk, kildebruk og referanser. Det er en selvfølge at man leser denne informasjonen, men det er ingen selvfølge at man klikker seg inn for å lese «rutiner for behandling av mistanke om fusk». Det er mest aktuelt når man allerede er mistenkt for fusk, sier studenten.
På nettsiden for kildebruk og referanser står det i dag: «Det kan bli regnet som fusk eller forsøk på fusk å bruke andres materiale i oppgaven din uten å opplyse om det. Det kan også bli regnet som fusk eller forsøk på fusk å bruke eget tidligere arbeid uten å opplyse om det».
Et søk i Wayback Machine, et søkeverktøy som lagrer nettsider, viser at den siste setningen er lagt til i senere tid.
Taper igjen
Selv med et tap i Oslo byfogdembete, anket studenten begjæringen om midlertidig forføyning til Borgarting lagmannsrett. Her ble saken behandlet i juni i år.
Lagmannsretten støttet tolkningen Den sentrale klagenemnd og Oslo byfogdembete har gjort, og studenten taper saken nok en gang. Studenten må betale statens sakskostnader på 5.800 kroner.
I mellomtiden har studenten også klaget saken inn for Felles klagenemnd. I likhet med Den sentrale klagenemnd mener de at studenten har fusket.
«Felles klagenemnd mener at når man gjenbruker sitt tidligere arbeid, uten å opplyse om det, vil ikke besvarelsen utgjøre et selvstendig arbeid i prøvingssituasjonen», skriver Felles klagenemd.
Studenten har bestemt seg for å anke avgjørelsen til Høyesterett. Hvorvidt de vil ta saken gjenstår å se. For studentens del har det blitt et prinsipielt spørsmål.
— I en slik prosess oppdager du fort at rettighetene du har er Donald Duck-rettigheter. Man har ingen reell rettssikkerhet. Disse klageinstansene er ikke uavhengige og har altfor mye makt til å praktisere etter sitt eget forgodtbefinnende, sier studenten.
