direktorater
Kan ende opp med budsjettkutt i førjulspresang
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er på direktorat- og etatsjakt.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvis Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet blir enige kan det resultere i et kutt i budsjettene for tre helt sentrale etater underlagt Kunnskapsdepartementet.
Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i i utdanningen), Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og Unit (Direktoratet for ikt og fellestjenester i høyere utdanning) kan ende opp med en ubehagelig førjulsbeskjed fra Stortinget.
Ingen av partiene vil i dag stadfeste om de finner fram til enighet i kutt, selv om de hver for seg signaliserer at de ønsker akkurat dette.
AP: Kutter med til sammen 100 millioner
Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å kutte administrasjonen i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) med 32 millioner kroner, administrasjonen i Diku (Direktoratet for i internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) med 39 millioner kroner og administrasjonen i Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) med 29 millioner kroner.
Ap er ikke eneste parti som ønsker å slanke administrasjonen i direktoratene.
I Fremskrittspartiets alternative budsjett er kutt til Diku og Unit også nevnt, med et kutt på henholdsvis vel 5 millioner kroner og et kutt på 6,4 millioner. Frp foreslår også store driftskutt på 50 millioner kroner til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Senterpartiet har ikke lagt fram sitt alternative budsjett enda. Men da Marit Arnstad la fram utkast til nytt partiprogram sa hun blant annet til Khrono:
— I Unit er det vel rundt 200 ansatte, det er 130 i Diku og 150 i Nokut. I denne sammenhengen velger vi å regne Nokut inn sammen med de to andre direktoratene, sier Arnstad.
— Det har altså vokst fram et stort byråkrati. Etter vårt syn går utviklingen i feil retning, legger Arnstad til.
Hun sier at hun er sikker på at mange av oppgavene som direktoratetene i dag utfører, kan utføres av universiteter og høgskoler selv.
Sandberg: — Vi ønsker en tillitsreform
— En av konklusjonene da utvalget jeg ledet presenterte sine funn tidligere i høst er at vi ønsker en tillitsreform som innebærer mer tillit til ansatte og fagfolk og mindre rapportering og detaljstyring. Det må også bety at vi bruker ressursene annerledes. Vi ser at direktoratene i Universitet- og høyskolesektoren har vokst. Derfor mener vi at man må slutte med flate kutt i UH-sektoren og at man bør gjennomgå alle direktoratene i utdanningssektoren med et kritisk blikk med sikte på opprydning i oppgaver og ansvarsområder.
Ordene tilhører Arbeidspartiets (Ap) Nina Sandberg etter at Ap torsdag lanserte sitt alternative statsbudsjett for 2021.
Det har lenge vært kjent at Ap ønsker å kvitte seg med regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. I det alternative statsbudsjettet er ABE-kuttene halvert, men Ap foreslår også tre andre kutt på til sammen 100 millioner kroner.
Nokut reagerer på kuttforslaget
— Kuttet vårt er et tydelig politisk signal om at Arbeiderpartiet vil ha mindre sentralstyring, og mer tillit. Vi har merket oss sektorens samstemte kritikk av direktoratenes rolle, og NIFUs evaluering som viser at det må ryddes. Vi håper det er et signal som regjeringen tar til seg i utformingen av styringsmeldingen som kommer neste vår, sier Sandberg.
En som reagerer på kuttforslaget er Nokut-direktør Kristin Vinje.
— Et kutt på 32 millioner kroner utgjør nærmere 20 prosent av Nokuts totale budsjett, og det vil åpenbart få store konsekvenser – ikke bare for vår virksomhet, men også for studentene, sektoren og samfunnet for øvrig.
Administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje, mener det er verdt å bemerke at tilsynsorganet i sin tid ble opprettet for å gi universitetene og høgskolene mer tillit og autonomi. — Å bygge ned NOKUT vil også bety at Norge kan få problemer med å oppfylle sine internasjonale forpliktelser på området, sier Vinje.Leikny Havik Skjærseth
Vinje poengterer at de fleste av Nokuts oppgaver er lovpålagte, og stiller spørsmål ved hva Ap ønsker å prioritere bort.
— Nokut opplever nå stor økning i antallet søknader, så et slikt kutt vil bety at studentene som ønsker å få godkjent sin utenlandske utdanning må vente mye lenger, og fagskolene og høyskolene vil ikke kunne starte opp utdanningene så kjapt som de ønsker. Det vil spesielt få store konsekvenser innen fagskoleutdanning, hvor vi har en økning på hele 64 prosent, sier Vinje.
Vinje avslutter med å komme med en oppfordring til de politiske partiene for å gi dem en innsikt i Nokuts arbeid, og hvilken konsekvens et kutt vil føre til.
Sandberg ønsker å betrygge Nokut-direktøren.
— Slik kutt som vi foreslår her vil skje i dialog med sektoren, sier Sandberg.
Massiv kritikk av direktoratenes rolle
Uheldige dobbeltroller, uklar oppgavefordeling, bygger ned autonomi og skaper uheldig avstand mellom politikkutforming og politikkgjennomføring.
Dette er noen av karakteristikkene som universiteter og høgskoler har kommet med om direktoratenes rolle i styringen av universitets- og høgskolesektoren.
13 av 14 universiteter og høgskoler er krasse i sin kritikk av direktoratenes rolle.
Innspillene kommer i en høringsrunde knyttet til stortingsmeldingen om styringspolitikken som er ventet til våren.
En nylig rapport fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) konkluderer også med at det må ryddes opp mellom direktoratene.
Rapporten er bestilt av Kunnskapsdepartementet som del av arbeidet med den samme stortingsmeldingen.
Frp foreslår kutt
Ap er altså ikke det eneste partiet som ønsker å slanke administrasjonen i direktoratene.
I Fremskrittspartiets alternative budsjett er kutt til Diku og Unit også nevnt, med et kutt på henholdsvis vel 5 millioner kroner og et kutt på 6,4 millioner. Frp foreslår også store driftskutt på 50 millioner kroner til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Da Khrono snakket med leder i Utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffensen (Frp), tidligere denne uken uttalte han følgende:
— Både KD, UDIR og de andre vi kutter i har hatt jevnt økte budsjetter og fått stadig flere ansatte, og nå er også det store arbeidet med fagfornyelsen bak oss. Vi mener det er rom for kutt og forenklinger i byråkratileddene i utdanningssektoren. Frp har tillit til lokale skoleeiere og skoleledere, og vil ha minst mulig detaljstyring. Da blir også behovet for byråkrater i departementer og direktorater mindre, sa Steffensen.
Mulig allianse
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad har tidligere hatt til orde for færre direktorater i kunnskapssektoren. Hun forteller at Senterpartiet vil legge fram sitt alternative statsbudsjett først i slutten av november.
— Vi forhandler fortsatt om hva vi kommer til å gjøre i neste års statsbudsjett, men jeg kan si at det går nok i retning av kutt i direktoratene hos oss også.
Med Ap, Frp og Senterpartiet som mulige partnere på Stortinget har de et flertall med sine 95 representanter.
— Men det betyr ikke nødvendigvis at partiene vil finne sammen i denne saken, sier Arnstad.
— Man kan si at kuttforslagene i de tre alternative statsbudsjettene peker i samme retning, men Frp skal forhandle med regjeringen, og det kommer derfor trolig ikke til å manifestere seg i neste års budsjett, sier Arnstad.
Høyre: — Rir to hester samtidig
En annen som reagerer på Aps alternative statsbudsjett er Høyres stortingsrepresentant Kent Gudmundsen.
— Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett viser at Ap rir to hester samtidig. Arbeiderpartiet kritiserer ABE-reformen, men fjerner det ikke, og på toppen av det kutter de kraftig i sektoren. Det viser med all tydelig at utdanningssektoren er ikke et satsningsområdet for Arbeiderpartiet. For Høyre er det et viktig poeng at ABE-reformen skal håndteres av sektoren selv. Det er de som vet hvor de kan hente ut potensiale, uten at vi politikere på Stortinget skal detaljstyre sektoren.
Sandberg mener Ap tilfører flere hundre millioner mer enn høyreregjeringen til faglig aktivitet.
— Så det stemmer ikke. Under Høyre har vi fått vekst i antall direktorater i UH-sektoren, som innebærer mer sentralisering av makt, uklar oppgavefordeling, dobbeltroller og svekket autonomi for lærestedene. Og problemet vil bare øke hvis direktoratveksten får fortsette inn i himmelen. Arbeiderpartiet kutter heller i administrasjon og øker pengene til faglig aktivitet. At Høyre heller vil ha mer byråkrati, får står for deres regning, sier Sandberg.
