Marit Arnstad (Sp) vil ha færre direktorater i kunnskapssektoren

Det er Marit Arnstad som leder arbeidet med nytt partiprogram for Senterpartiet.

— Da vi satt i regjering i 2007, var det 59 direktorater. Nå har det vokst med 11 til 70. Det går gærne veien. Antallet direktorater må ned, sier Marit Arnstad, til Aftenposten som var de som først omtalte saken.

— Utviklingen går i feil retning

Til Khrono trekker Arnstad fram at de ser et klart behov for å se på utviklingen av direktorater og byråkrati i utdanningssektoren.

— I Unit er det vel rundt 200 ansatte, det er 130 i Diku og 150 i Nokut. I denne sammenhengen velger vi å regne Nokut inn sammen med de to andre direktoratene, sier Arnstad.

— Det har altså vokst fram et stort byråkrati. Etter vårt syn går utviklingen i feil retning, legger Arnstad til.

Hun sier at hun er sikker på at mange av oppgavene som direktoratetene i dag utfører, kan utføres av universiteter og høgskoler selv.

I tillegg mener hun at man gjennom forenkling og mindre rapporteringsplikt også kan minske arbeidsoppgavene som i dag er lagt til dette direktoratsnivået betydelig.

— Bygger skott mellom departementet og etatene

— Vi ser at både i kunnskapsektoren, men også når det gjelder politi og helse, bygges det et skott mellom departementet og de ytre etater. Jeg tror tanken har vært å bli mer effektive, og få en armlengdes avstand, men resultatet vi ser er en s sterk byråkratisering og en ansvarsfraskrivelse. Dette er en utvikling i offentlig sektor vi liker dårlig, og vil programfeste at denne trenden må snus. Statlig forvaltning må forenkles.

— Har dere sett på hvilke organisasjoner som bør reduseres?

— En slik gjennomgang må gjøres i nært samarbeid med både sektoren selv og departementet, sier Arnstad.

Arnstad og utvalget hun leder skal levere fra seg utkast til nytt partiprogram innen 1. oktober.

Reagerer på konsulentbruk

Til Aftenposten trekker Arnstad også fram hun reagerer i tillegg på den voksende bruken av konsulenter fra PR- og kommunikasjonsbransjen. I 2019 brukte staten vel 700 millioner kroner til «kommunikasjonstjenester», ifølge Sp.

Arnstad kan også fortelle at statens samlede utgifter til konsulentbruk var i første halvår i 2020 4,9 milliarder kroner. I 2019 ble det brukt 10,1 milliarder kroner. Disse tallene skal komme fram ifølge et svar fra finansminister Jan Tore Sanner til Sp.

— Vi kan ikke fortsette med å bruke nesten én milliard kroner bare i kommunikasjonstjenester. Det går ikke an, sier Arnstad til Aftenposten.

Rektorer har reagert på direktoratisering

Flere rektorer på universiteter og høgskoler i Norge har også reagert på utviklingen.

I et innlegg med tittelen «Henrik, stopp direktoratiseringen av sektoren!» i januar 2020, skrev rektor på Universitet i Oslo, Svein Stølen, blant annet:

«Vi trenger tillit og vi trenger en statsråd som er opptatt av de store linjene og som ser forskning, utdanning, innovasjon og samfunnsengasjement i sammenheng. Vi må stoppe direktoratiseringen av sektoren som fører til instrumentalisering og detaljoppfølging.»

Rektor på universitetet i Stavanger skrev en kronikk i februar 2020 med tittel: Overstyrte universitet.

Til Khrono uttalte han blant annet:

— I dag lider den norske universitets- og høgskolesektoren under overstyring. Systemet for oppfølging av norske universitet og høgskoler har blitt særs omfangsrikt, utydelig og lite forutsigbart. Samtidig har man sett en gradvis utvikling fra et system med hovedvekt på tillit, som var en bærende ide bak mål- og resultatstyringen i Kvalitetsreformen fra 2003, til et system der kontroll spiller en stadig viktigere rolle, sa Mohn.

Stortingsmelding om styringspolitikk

Henrik Asheim ble forsknings- og høyere utdanningsminister i januar 2020. I et av de første intervjuene i Khrono ble han spurt:

— Vil du slutte med «direktoratiseringen»?

Og Asheim svarte:

— Jeg er opptatt av at universiteter og høgskoler skal ha høy grad av autonomi. Så vil det alltid være noen dilemmaer og dette er det helt naturlig at blir en del av den kommende styringsmeldingen, sier Asheim.

Til våren kommer et både en stortingsmelding om arbeidslivrelevans og det kommer en melding om styringspolitikken i kunnskapssektoren.

I slutten av september 2019 sa Iselin Nybø da hun fortalte at regjeringen ville se på styringspolitikken blant annet:

— Vi ser i dag at vi har utviklet en rekke krav og verktøy for departementets styring av universiteter og høgskoler. Vi har fått nye utviklingsavtaler og vi har tildelingsbrevene. Vi har måltall og nasjonale styringsparametre, og en rekke andre krav og styringsgrep mellom departementet og universiteter og høgskoler, sa Nybø og la til:

— Det vil også være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre. Derfor er det på tide å løfte blikket å se overordnet på hele styringen.