Frp går for kutt til flere direktorater, ja til skole-penger og flere studieplasser

Regjeringens førstevalg når det gjelder budsjettkamerat i Stortinget, Fremskrittspartiet (Frp), la mandag fram sitt alternative statsbudsjett.

Kort tid etter dette startet de budsjettforhandlinger med regjeringspartiene.

Det tidligere regjeringspartiet stiller tøffe krav til regjeringen på flere områder, og de foreslår også relativt store endringer på budsjettet for høyere utdanning og forskning.

Skolepenger og byråkratikutt

Dersom Frp får det som de vil, blir det trangere tider for flere av direktoratene under Kunnskapsdepartemente. Også gratisprinsippet i høyere utdanning vil ryke.

Frp foreslår, ikke overraskende, at utenlandsstudenter som kommer til Norge skal begynne å betale studieavgift, prissatt til 80 millioner kroner.

— Vi bruker milliarder på gratis utdanning for utlendinger, og mener det bør åpnes for skolepenger. I så måte er et nedtrekk på 80 mill. en moderat sum. Vi bør tiltrekke oss smarte hoder fordi vi kan tilby kvalitet, ikke fordi vi er billigst, sier leder i Utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffens (Frp) til Khrono.

Kutter i departement og direktorater

Kunnskapsdepartementet selv må tåle et driftskutt fra Frp på 50 millioner kroner, ifølge budsjettforslaget. Samme kutt i sum er foreslått for Utdanningsdirektoratet.

I tillegg vil partiet kutte Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i utdanningene (Diku), med vel 5 millioner kroner. Unit (direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) er lagt inn med et kutt på 6,4 millioner, mens Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er foreslått kuttet med 15 millioner kroner.

Samlet utgjør dette kutt til departementet og direktoratene på over 126 millioner kroner.

— Dere legger opp til en avdirektoratisering i kunnskapssektoren?

— Både KD, UDIR og de andre vi kutter i har hatt jevnt økte budsjetter og fått stadig flere ansatte, og nå er også det store arbeidet med fagfornyelsen bak oss. Vi mener det er rom for kutt og forenklinger i byråkratileddene i utdanningssektoren. Frp har tillit til lokale skoleeiere og skoleledere, og vil ha minst mulig detaljstyring. Da blir også behovet for byråkrater i departementer og direktorater mindre, sier Steffensen.

les også

Ap og Frp åpner for å ta koronapause i effektivi-seringskutt

Under regjeringens framlegging av statsbudsjett i oktober, antydet Steffensen at de muligens kunne vurdere en korona-pause til universiteter og høgskoler i de årlige effektiviseringskuttene, men dette er det ikke funnet plass til i partiets budsjettforslag.

— Vi har ikke lagt opp til ABE-pause. Vi vil kutte i skatter og avgifter, og da må det også kuttes i offentlig sektor, mener Steffensen.

Minus og pluss i studieplasser

Fremskrittspartiet foreslår også å kutte 500 studieplasser til i hovedsak juss og økonomiske- og administrative fag i høyere utdanning.

På den andre siden plusser partiet på med 1000 nye fagskoleplasser, 2500 nye plasser til sykepleieutdanningene landet rundt og 250 nye studieplasser til medisin.

Ifølge Steffensen, som selv er valgt inn fra Stavanger, ser ikke partiet bort fra at en del av medisinplassene kan komme til nettopp Universitetet i Stavanger (UiS).

— Vi har ikke pekt på hvor medisinplassene bør, men vi vedtok på landsmøtet å endre gradsforskriften og vi er positive til å både utdanne flere i Norge, og mer konkurranse om studenter, så vi er i utgangspunktet positive til å få til at leger kan utdannes også ved UiS, sier Steffensen.

De ber også regjeringen sørge for flere praksisplasser til sykepleie og medisin.

Frp ønsker på sikt å heve studiestøtten til landets studenter til 1,5 G, og er positive til prinsippet om å kutte beløpet til grunnbeløpet i folketrygden. I dag er studiestøtten på omlag 1,25 G.

225 nye studentboliger er også prioritert inn i Frps alternative statsbudsjett.

Ber om beregning av lærermaster

Det ligger ingen penger til fullfinansiering av en femårig lærermaster i Frps budsjettforslag, men i et kommentarpunkt står det at de ønsker at Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet for å beregne hva som er korrekt nivå på finansieringen av det 5. året for lærermaster, og komme tilbake til dette i revidert budsjett til våren.

Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med prosjektering av nytt forskningsfartøy til UiT Norges arktiske universitet kommer i gang i 2021/2022. Prosjekteringskostnadene er anslått til 2,5 millioner kroner og bør fremmes som en særskilt bevilgning til UiT, heter det i forslaget.

De ber også om at regjeringen utarbeider en objektiv plan for hvilke bygg som skal prioriteres i utdanningssektoren.

les også

Langer ut mot Ap-Sp-Frp-forslag om finansiering: «Direkte sjokkerende»

Arbeidslivsrelevans

Partiet holder også fast ved sitt prinsipp om arbeidslivsrelevans i utdanningene, som var mye diskutert tidligere i år, der Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Frp fant hverandre i et nytt stortingsflertall.

• Les også: Uvanlig flertall krever ny finansiering

Med et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, fagskoler, regioner, kommuner og næringslivet vil det bli tilbudt flere utdannelser der studentene kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid.

Glade studenter

— Vi er glade for at Fremskrittspartiet vil gi norske studenter 1.5 G i studiestøtte. Nå er det flertall for økt studiestøtte blant partiene som forhandler, sier NSO-leder Andreas Trohjell i en kommentar.

Han er ikke like fornøyd med innføring av skolepenger til utenlandsstudentene:

— I en tid hvor universitetene og høyskolene opplever konsekvenser av koronapandemien, håper vi økt studiestøtte prioriteres uten å gå på bekostning av internasjonale studenter eller kutt i studiekvalitet, sier studentlederen.

Det er uklart når budsjettforhandlingene på Stortinget eventuelt vil være ferdige, det kommer an på om regjeringen får til et budsjettforlik med Frp alene eller om de må gå til andre partier for også å søke flertall.

Når det er mindretallsregjeringer som skal ha gjennom sitt budsjett pleier det vanligvis å stå desember på kalenderen før budsjettet er i havn.

Finanskomiteens leder Mudassar Kapur (H) er optimist når det gjelder budsjettforhandlingene med Frp.

– Våre fire partier har blitt enige hvert år siden 2013, og vi ser fram til konstruktive forhandlinger og enighet også denne gangen, sier han til NTB.

les også

Klart for krangel om finansiering