høringsinnspill
Massiv kritikk av direktoratenes rolle
13 av 14 universiteter og høgskoler oppfatter direktoratenes rolle i kunnskapssektoren som et brysomt mellomledd.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Uheldige dobbeltroller, uklar oppgavefordeling, bygger ned autonomi og skaper uheldig avstand mellom politikkutforming og politikkgjennomføring.
Dette er noen av karakteristikkene som universiteter og høgskoler har kommet med om direktoratenes rolle i styringen av universitets- og høgskolesektoren.
13 av 14 universiteter og høgskoler er krasse i sin kritikk av direktoratenes rolle.
Innspillene kommer i en høringsrunde knyttet til stortingsmeldingen om styringspolitikken som er ventet til våren.
En nylig rapport fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) konkluderer også med at det må ryddes opp mellom direktoratene.
Rapporten er bestilt av Kunnskapsdepartementet som del av arbeidet med den samme stortingsmeldingen.
650 ansatte
Til sammen er det rundt 650 ansatte i Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning), Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning), Kompetanse Norge og Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
De tre første av disse er direktorater, mens Nokut er et forvaltningsorgan, alle under Kunnskapsdepartementet.
UHR: Svekker dialogen
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er som universiteter og høgskolene svært kritisk til direktoratenes rolle. UHR sier i sitt innspill at etableringen av direktoratene kan svekke dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og UH-institusjonene.
«Det kan resultere i at flere av møteplassene mellom departementet og universitets- og høgskoleinstitusjonene blir borte og at dialogen dermed svekkes. En slik utvikling vil være uheldig», skriver UHR, som mener at tiden er inne for å gjennomgå arbeidsoppgavene og fordele dem hensiktsmessig mellom direktoratene.
«Dette er viktig, både for å bygge opp kompetanse på eget ansvarsområde, og for å kommunisere tydeligere ut til universitetene og høyskolene hvem som har ansvar for hva», skriver universitetenes og høgskolenes interesseorganisasjon.
Forstår at det oppleves uklart
Nokut-direktør Kristin Vinje forstår at universiteter og høgskoler opplever en viss uklarhet i ansvarsfordelingen mellom ulike aktører under Kunnskapsdepartementet.
— Men det er verdt å minne om at Nokut ble opprettet som et direkte resultat av kvalitetsreformen i 2003. Institusjonene fikk da økt frihet i faglige, økonomiske og organisatoriske spørsmål, og Nokut fikk ansvaret for å føre tilsyn med kvalitetsarbeidet. For å gjøre det godt har Nokut utviklet kompetanse på evaluering og analyse, og den kunnskapen vi får gjennom tilsyn, evaluering og analyse bruker vi til å være en pådriver i arbeidet for å styrke kvaliteten i sektoren, sier hun i en epost.
NTNU er en kompetent organisasjon, ofte mer kompetent enn direktoratene og vår opplevelse er at direktoratsstyring sjelden tilfører merverdi.
NTNUs høringsuttalelse
Hun sier at Nokut både ser og forstår problemstillingene rundt oppgavefordeling mellom ulike aktører, noe Nifu også peker på i sin rapport.
— Det er bra at utfordringene institusjonene opplever blir synliggjort og at problemstillingen løftes inn i arbeidet med den kommende styringsmeldingen, sier hun.
«Mer kompetente enn direktoratene»
Flere av universitetene sier at de ønsker å ha direkte kontakt med Kunnskapsdepartementet og ikke måtte gå via et direktorat.
NTNU påpeker for eksempel at universitetet er en kompetent organisasjon, ofte mer kompetent enn direktoratene, og sier at deres opplevelse er at direktoratsstyring sjelden tilfører merverdi.
NTNU vil ikke ha et mellomsjikt av direktorater, råd og tilsyn som styrer institusjonene og ønsker heller ikke at departementet delegerer myndighet til mellomliggende direktorater, råd og tilsyn som kan delegeres direkte til institusjonene selv.
«Vi mener Kunnskapsdepartementet bør iverksette en prosess med mål om å etablere ett direktorat og ett tilsyn for sektoren i tillegg til ett forskningsråd», skriver NTNU.
I sum bidrar direktoratene til en fragmentert, lite prioritert, kortsiktig og svært detaljert styring av institusjonene og utdanningene.
OsloMet i høringsinnspill
Vil ha opprydding
UiT Norges arktiske universitet mener at direktoratene ikke har gode forutsetninger for å vurdere regionale behov.
«De bør i liten grad styre institusjonene, men koordinere aktivitet og legge til rette for felles løsninger», skriver UiT, som også vil ha en opprydding slik at det ikke lenger blir overlappende oppgaver.
UiT mener at antallet tilsynsorgan og direktorater må gjennomgås kritisk.
«I den sammenheng bør man også gjøre en opprydding i de ulike funksjonene som direktoratene ivaretar og unngå at enheter på en og samme tid fungerer som tilsyns- og tjenesteleverandører», skriver UiT.
USN: Økt byråkrati og detaljstyring
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) forteller at de må forholde seg til mange flere direktorater enn de som ligger under Kunnskapsdepartementet, og får føringer også fra Sjøfartsdirektoratet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Direktoratiseringen har bidratt til økt byråkrati gjennom økte og doble rapporteringskrav og mer detaljstyring, ifølge USN, som mener det bør foretas en samlet gjennomgang av direktoratenes oppgaver og mandater med henblikk på en tydelig ansvarsfordeling og institusjonenes autonomi.
USN mener også at det må vurderes å redusere antall direktorater og i stedet kanalisere midler direkte til institusjonene.
Også NMBU mener at direktoratene fungerer som et byråkratiserende mellomledd og melder om doble henvendelser, altså at ulike direktorater kommer med uavhengige foresPpørsler om de samme sakene.
«NMBU har eksempler på slike doble henvendelser, og mener at det er nødvendig at det ryddes i ansvarsforhold og oppgaver mellom direktoratene», heter det.
«Slå ring om autonomien»
Slå ring om autonomien ved norske universitet og sikt mot styring basert på tillit, skriver Universitetet i Stavanger (UiS) i sitt innspill og videre:
«Dersom denne tilliten er høy og stabil, så kan en spare seg for ressurskrevende prosesser for rapportering, kontroll og oppfølging.»
Det er viktigere å bygge ned og forenkle kontrollregimet som UH-sektoren er underlagt enn å endre finansieringsmodellen, mener UiS og sier at hvis universiteter og høgskoler skal kutte ned på administrasjonen, slik regjeringen vil, så må rapporterings- og dokumentasjonspresset lempes på.
UiO: Gir merarbeid og avstand
Universitetet i Oslo ser også negative effekter ved økt «direktoratisering».
«Uklar oppgavefordeling mellom forvaltningsorgan har allerede medført økt byråkrati og formalisering gjennom økte og doble rapporteringskrav og mer detaljstyring», står det i innspillet derfra.
Betydelig merarbeid og redusert effektivitet er resultatet, og dessuten større avstand mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene, mener UiO.
Universitetet i Bergen sier at det er et paradoks at sektoren pålegges et årlig ABE-kutt (avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefom) samtidig som den samlede styringen øker i omfang og kompleksitet.
Universitetet i Agder mener at noen av oppgavene som er delegert til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) med fordel kunne ha blitt i Kunnskapsdepartementet, blant annet tildeling av studieplasser og den nye kvotestudentordningen.
«Diku har fått svært mange ulike oppgaver. Dette bidrar til en noe utydelig profil, og har skapt forvirring for institusjonene», skriver UiA, som også stiller seg undrende til at Nokut har drevet med meningsmålinger, som de mener kan ha utilsiktede negative konsekvenser.
Nord: — Antall direktorater må ned
Nord universitet mener også at antallet direktorater bør reduseres, at direktoratenes styringsrett og instruksjonsmyndighet bør reduseres, og direktoratene i større grad bør gis en rådgivende rolle til departementet og institusjonene.
Direktorater og andre organer må ikke bli stater i staten og få bygge lag på lag i styringssystemet, skriver Høgskulen på Vestlandet (HVL).
HVL foreslår å redefinere direktoratene slik at de i større grad driver med koordinering, rettledning og støtte til universiteter og høgskoler, både når det skal lage politiske beslutningsgrunnlag og når politiske vedtak skal settes ut i livet.
Også Høgskolen til Østfold mener at direktoratene kun bør være nøytralt kontrollerende og en tjenesteleverandør, og tar til orde for bedre koordinering mellom direktoratene.
Heller ikke Høgskolen i Innlandet ønsker at direktoratene skal stå mellom høgskolen og departementet.
«Vi har tradisjonelt vært fornøyd med å ha en tett dialog med direkte med departementet – både politisk ledelse og embetsverket. Dette mener vi har bidratt til at vi har en god kobling til det norske demokratiet, og at vi har tilstrekkelig autonomi innenfor de gitte rammer til å utforme vår egen profil. »
Ønsker evaluering
OsloMet påpeker at det er for mye som styres, og at det også er for mange som styrer.
«I sum bidrar direktoratene til en fragmentert, lite prioritert, kortsiktig og svært detaljert styring av institusjonene og utdanningene, og det er tendenser til administrativ overkapasitet (byråkratisering) i den nye direktoratsstrukturen», skriver OsloMet, som går inn for en evaluering av roller, ansvar og oppgaver i direktoratsstrukturen under Kunnskapsdepartementet. Det bør også vurderes om det er behov for færre direktorater, mener OsloMet.
Direktoratenes venn
Norges musikkhøgskole er den eneste av de 14 universitetene og høgskolene som uttaler seg positivt om direktoratenes rolle. Musikkhøgskolen mener at direktoratene kan bidra til økt effektivitet.
«Spesielt for en institusjon av vår størrelse er det hensiktsmessig at tjenester og infrastruktur kan leveres av virksomheter med omfattende sektorkunnskap», skriver NMH, som likevel ikke gir applaus.
«Vi ser likevel at direktoratene i sin tilsynsrolle kan bidra til å utvide en allerede omfattende rapporteringsordning. Samtidig kan et mellomledd mellom institusjonen og departementet bidra til at den direkte kontakten med departementet svekkes, noe vi vil regne som uheldig», heter det fra musikkhøgskolen.
