Kampen hardner om jobb­søkerne for universitetene: — Vi aksepterer i større grad å ansette nyutdannede

I første kvartal i 2022 var det over 100.000 ledige stillinger i Norge. Det høyeste nivået på over ti år, meldte Statistisk sentralbyrå (SSB) 12. mai i år. Det skjer samtidig som arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden 2009. Det fører til konsekvenser for universitetene, som sliter i kampen om arbeidskraft.

Ved Norges naturvitenskapelige universitet (NTNU) er organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad klar på at en av NTNUs store utfordringer fremover kommer til å være rekrutteringen av ansatte. Det sa han under mandagens styremøte, som er gjengitt av Universitetsavisa. Under møtet ble det trukket frem at de sliter med å ansette folk innen IT, HR og eiendom.

— Alle mine direktører melder inn at de er bekymret for om de vil få nok arbeidskraft, sa Haugstad.

Også direktører ved andre universiteter i landet påpeker at de merker at det er nå er blitt hard kamp om de beste kandidatene til jobbene.

Satser heller på nyutdannede

I Stavanger konkurrerer Universitetet i Stavanger (UiS) med et aktivt næringsliv om de beste kandidatene. Derfor har de valgt å gå litt mot strømmen og se mer etter nyutdannede enn folk med lang erfaring.

— Vi har lagt oss på en politikk der vi i større grad aksepterer å ansette nyutdannede unge mennesker. Det kan sies å være en åpning ved at vi krever noe mindre erfaring. Det går på både IKT og bygg, forklarer UiS-direktør Ole Ringdal.

Han påpeker at det har blitt vanskeligere å ansette folk til dette området. Men er fornøyd med at de kan være med på å heller gi unge sjansen.

— Vi kunne nok blitt enda flinkere til å ansette nyutdannede. Selv har jeg alltid ment at det er rart at man skal kreve to års erfaring fra noen som er nyutdannet. De som er helt ferske kommer kanskje med oppdatert kunnskap som organisasjonen trenger. Det er bare noen få år siden der det var nesten ingen stillinger du kunne søke uten å ha to til fire års erfaring, sier Ringdal og legger til:

— Man kan satse på unge for å kompensere for at det er enorm konkurranse om arbeidskraft. Det er nok kompetanse på et universitet til å lære de opp i praksisen. mener direktøren.

— Det er rekordmange ledige jobber, merker dere at det konkurranse?

— Ja, vi gjør det. Men vi prøver å kompensere for det. Vi har tilpasset oss situasjonen.

Han understreker at de har begrenset handlingsrom sammenlignet med næringslivet når det kommer til lønn. Men de har tilbudt høyere lønn der det har vært fare for at de kan miste folk.

— Men jeg vil si at flinke folk vil jobbe på universitet. Det er en arbeidsplass som er spennende for flere enn bare de som er professor, sier Ringdal.

arbeidsmarkedet endres

Økt ledighet blant nyutdannede - opp mot 20 prosent i enkelte fag

IT merkes spesielt

I de samtalene Khrono har med direktørene er det IT som ofte går igjen som et område det er vanskeligst å konkurrere med resten av arbeidsmarkedet.

— Kort fortalt er det slik at situasjonen hos oss har bedret seg noe de siste årene når gjelder rekruttering til bygg og eiendom, mens vi har fått større utfordringer knyttet til spesialiststillinger innenfor økonomi og IT, skriver Jørgen Fossland, direktør ved UiT - Norges arktiske universitet, i en tekstmelding til Khrono.

— På IKT-området merker vi økt konkurranse både fra det private og fra andre deler av den offentlige sektoren (helsesektoren), skriver han videre.

Lars Atle Holm, direktør ved Norges miljø og biovitenskapelig universitet (NMBU), melder at han kjenner seg igjen i beskrivelsene fra NTNU.

— Ja, dette kjenner jeg igjen. Vi opplever det samme, svarer NMBU-direktør Lars Atle Holm på tekstmelding, og utdyper:

— Spesielt innen eiendom (prosjektledere), innkjøp, IKT. Andre områder mer normalt. Men det er et voksende problem, forteller han.

— Ellers opplever NMBU gode og kvalifiserte søkere til oss. Mange ønsker å jobbe med bærekraft, på et sted som satser hardt på det, sier han.

arbeidsledige

Stort behov for ikt-folk, men det tar tid å få jobb

Utdanner egne og mister de igjen

Universitetet i Agder (UiA) trekker også frem IT som den største utfordringen i dagens jobbmarked. Som UiS har de begynt å se på andre måter å finne ansatte når de skal ansette nye.

— Vi merker særlig på IT-markedet at det er utfordrende. Der ansetter vi juniorutvikler, som vi da gir kompetanseheving for å gjøre de bedre. Når de da blir gode så blir de hentet av andre igjen og vi må begynner på nytt, forteller UiA-direktør, Seunn Smith-Tønnessen.

Dermed blir det en evig runddans for dem i jakten på nye talenter. Men direktøren påpeker at arbeidsmarkedet er noe som kan snu fort.

— Akkurat i Agder nå er det få ledige hender. Det merker vi. Men vi vet at ting snur. Under pandemien og oljekrisen var det flere som søkte på stillinger i det offentlige, sier Smith-Tønnessen.

Større press på lønn

Universitetsdirektør Robert Rastad ved Universitetet i Bergen sier at de også merker at arbeidsmarkedet har endret seg.

— Vi merker også større mobilitet i arbeidsmarkedet i Bergen. Vi merker det på forsøk på rekrutteringer av våre ansette, og på noen færre søkere til ledige stillinger.

— Det er vanskelig å konkurrere på lønn hos nyansatte når lønnen skal stå i stil med den de som allerede er ansatt har, sa Haugstad under NTNUs styremøtet.

Det samme ser man i Bergen, melder Rastad.

— Vi får fortsatt rekruttert dyktige kollegaer, men ser at det er et større press på lønn, sier Rastad.

jobb ved siden av studiene

Får ikke jobb uten erfaring:Bruk heller lengre tid på studiene, mener ekspert