arbeidsledige
Stort behov for ikt-folk, men det tar tid å få jobb
Arbeidsløshet blant ikt-utdannede med master ligger langt over snittet for masterkandidater, men de får jobb etter en stund, viser ny undersøkelse.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kandidatundersøkelsen til Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) fra 2018 viste at arbeidsløsheten blant ikt-utdannede med master var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle masterutdannede. Og det til tross for at arbeidslivet sliter med å få tak i nok kandidater med denne kompetansen.
Les også: Stor og økende arbeidsledighet blant ikt-kandidater med master
Tar tid å få jobb
Nå har Nifu gjort en egen analyse om arbeidsmarkedssituasjonen for nyutdannede med ikt-relatert høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Konklusjonen er at nyutdannede får seg jobb, men at det tar tid.
— Vi ser at de fleste med mastergrad i ikt er i arbeid et halvt år etter at de er ferdige, og at alle er i jobb etter to til tre år. Det betyr at disse studentene er attraktive og at universitetene og høgskolene tilbyr utdanning som arbeidslivet har bruk for. Likevel er det overraskende at ikke flere får tilbud om jobb nærmest før de er ferdig utdannet, når vi ser hvor stort behovet for ikt-kompetanse er, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
Lettere i Oslo
Undersøkelsen viser at arbeidsledigheten er mye lavere for nyutdannede ikt-studenter som bor i Oslo et halvt år etter eksamen, enn for de som bor andre steder i landet.
— Det er ikke overraskende at mange nyutdannede søker seg til Oslo og sentrale deler av Viken, men det betyr ikke at det må være slik. Det vil bli mye større etterspørsel etter digital kompetanse i hele næringslivet, og kanskje særlig i distriktsnæringer som energi, transport og havbruk. Framtiden for disse næringene handler langt på vei om digital omstilling. Tilgang til ikt-kompetanse i distriktene er en forutsetning for å lykkes, sier sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).
Ifølge rapporten er ikke problemet at utdanningene ikke er relevante, men et funn er at studenter som har hatt emnet ikt-sikkerhet og også har lært om hvordan man kan skreddersy leveranser for kunder er mest attraktive for arbeidsgivere. Rapporten peker videre på at praksis i utdanningene kan bidra til å få de nyutdannede lettere ut i jobb.
