LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Fagskolefinansiering
Kaller dagens finansiering av fagskolene for elendig
Mens fagskolene opplever en sterk vekst i antallet studenter, fortviler flere rektorer over at dagens finansiering er uforutsigbar og mangelfull.
Publisert
— Når det gjelder finansiering av sektoren, så er den uforutsigbar, hundre prosent markedsstyrt og det er store forskjeller mellom fagskolene. Hvorfor det er nødvendig at det er sånn i akkurat denne sektoren, må noen andre enn meg svare på, sier rektor Gard Tekrø Rolid ved Fagskolen Innlandet.
Norges største offentlige fagskole, Fagskolen i Viken, vedtok nylig å droppe studentbetalingen. Flere studier ved fagskolen har kostet 7500 kroner i året per student, men fra høsten trenger studentene kun å betale semesteravgift.
— Vi ønsker at det ikke skal være forskjell på å studere ved Fagskolen i Viken eller på hvilken som helst annen offentlig høyere utdanningsinstitusjon, sa rektor Eirik Hågensen i ei pressemelding da de offentliggjorde nyheten.
Avhengig av studentbetaling
Khrono har kontaktet noen offentlige fagskoler og spurt om de vil følge i fotsporene til Fagskolen i Viken. Vi fikk sprikende svar, men tilbakemeldingene ellers var samstemte: Flere rektorer gir en ramsalt kritikk av hvordan finansieringssystemet til fagskolene fungerer.
— Finansieringa i fagskolesektoren er elendig og uforutsigbar. Jeg ønsker meg også en fagskole som er gratis, men det er ikke helt like forhold for fagskolene i Norge i dag, sier rektor Gard Tekrø Rolid ved Fagskolen Innlandet.
Alle Khrono har snakket med, berømmer Fagskolen i Viken for at de har bestemt seg for å droppe studentbetaling. Det gjør også rektor Rolid.
Med sine om lag 2000 studenter er også Fagskolen Innlandet en av de største i landet. Rolid sier at for å opprettholde virksomheten, ser de seg nødt til å ta skolepenger innenfor noen av studiene. De tar 15 000 i året for sine samlings- og nettbaserte studier.
— Underfinansiering
Ved Fagskolen i Nord har de fram til nå ikke krevd studieavgift fra studentene, men det kan det bli slutt på.
— Mye tyder på at vi må innføre studentbetaling for å kunne gi de tilbudene som næringene forventer av oss, og som samfunnet har behov for, sier rektor Harry Arne Haugen.
Fagskolen Vestland krever inn 6000 kroner i året. De vurderer en gradvis nedtrapping til 3000 kroner og deretter ingen studentbetaling. Men rektor Torbjørn Mjelstad sier at dette forutsetter at fylkeskommunen som eier ikke holder igjen deler av tilskuddet som HK-dir bevilger.
— Vi er på linje med Fagskolen i Viken. Dette er en offentlig utdanning, som bør være gratis på linje med universiteter og høgskoler, sier Mjelstad.
For Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) har det lenge vært et ønske om at gratisprinsippet også skal gjelde for de offentlige fagskolene, og for de private fagskolene som vil tilby utdanninger som de offentlige ikke har. ONFs leder Thea Tuset peker på at en fagskolestudent i dag i snitt betaler 5600 kroner per semester.
— Problemet er underfinansiering. Fagskolene i dag får ikke tilstrekkelig med ordinære driftstilskudd fra staten til å drifte det som trengs. Derfor blir det egenbetaling fra studentene, sier Tuset.
Tema i stortingsmelding
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet sier de er kjent med de spørsmålene som er reist her.
— Det er derfor flere gode grunner til at vi skal skrive en stortingsmelding om fagskolesektoren. Der er det selvsagt naturlig å se på hvordan finansieringssystemet fungerer, skriver han i en e-post til Khrono.
Regjeringa vil seinest våren 2025 legge fram en ny stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning.
Direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) sier fagskolekandidater er viktig for framtidas kompetansebehov.
— Signalene om underfinansiering er alvorlige. Gode rammevilkår og økt forutsigbarhet gjør sektoren i stand til effektivt å planlegge og utnytte økningen i studieplasser og finansiering.
Fylkene deler ut midler
Dagens finansiering av fagskolene består i grove trekk av fire komponenter:
1) Statlige tilskudd går via Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til fylkeskommunene. De består av grunntilskudd og resultatbasert uttelling (antall studiepoeng). Fagskolene i fylket kan søke fylkeskommunen om midler fra denne potten.
2) Ekstra frie midler som fylkeskommunene kan dele ut. (Dette besluttes i hver fylkeskommune og varierer svært lite til store beløp).
3) Prosjektmidler som HK-dir deler ut.
4) Studentbetaling
I Deloittes delrapport om nettopp finansiering av fagskolene konstaterte de at studentbetaling utgjør en stor andel av den totale finansieringa av fagskolesektoren. I 2020 lå den på 35 prosent. Det er de private fagskolene som tar inn mest, men mange offentlige fagskoler får også inntekter gjennom at studentene betaler en studieavgift.
I rapporten peker de på at dette skiller seg fra de prinsippene som gjelder for statlige institusjoner for høyere utdanning, som universiteter og høgskoler. De har ikke anledning til å kreve egenandel for studier som fører fram til en grad.
— Konkurrerer om midlene
Rektor Gard Tekrø Rolid ved Fagskolen Innlandet sier dagens finansiering i fagskolesektoren er ekstremt kompleks og uoversiktlig.
— Jeg skulle ønske at det var like konkurranseforhold for dem som driver offentlige fagskoler. I dag er det 100 prosent konkurranse om alt som handler om fagskolemidler.
Slik Rolid forklarer det, fungerer det statlige tilskuddet slik at hver fylkeskommune får en årlig pott med penger til å drifte fagskoler. Alle i fylket som ønsker å drive fagskole, kan søke på denne potten. Så blir søknadene vurdert av et panel i hver enkelt fylkeskommune.
— Da vet vi ikke hvor mye penger vi får av det statlige tilskuddet før på nyåret, det vil si om lag februar.
Rektoren sier Fagskolen Innlandet har kommet greit ut av tildelingene, men at usikkerheten og uforutsigbarheten tar på.
Fyller på med prosjektmidler
Videre sier Rolid at noen får tilskudd fra egen fylkeskommune, mens andre får lite eller ingenting. For eksempel får noen dekket lokaler til drift, andre ikke. Selv har de tilgang på Innlandet fylkeskommunes systemer på blant annet lønn og HR. Alle slike faktorer påvirker det handlingsrommet den enkelte fagskolen har sammenliknet med andre fagskoler.
— Andre faktorer spiller også inn. Noen er dyktigere til å drifte enn andre, noen har billigere eller dyrere studier og noen har kapasitet til å skaffe seg flere prosjektmidler enn andre.
Fagskolene mottar prosjektmidler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.). Rektor Gard Tekrø Rolid sier at fagskolene er avhengige av disse midlene, og at andelen utgjør om lag 25 prosent av økonomien. De må ta sjansen på at de får prosjektmidler og bygge opp mannskapet ut fra det.
— Skaper forskjellsbehandling
— For å opprettholde virksomheten, er vi i tillegg så uheldige at vi må ta skolepenger innenfor noen av våre studier. Det er et stort konkurransefortrinn for Fagskolen i Viken at de ikke skal gjøre det lenger. Jeg har respekt for at de får det til, og skulle ønske vi var i samme båt, sier Rolid.
ONF-leder Thea Tuset sier at måten de ekstra frie midlene blir brukt på, også skaper forskjellsbehandling.
— Fylkeskommunen kan heller velge å bruke pengene på for eksempel folkehelse eller veier og infrastruktur ut fra hva de har behov for å prioritere. Da kommer fagskolene dårlig ut sammenliknet med fagskoler som mottar frie midler, sier hun.
Lav stykkpris
Rektor Harry Arne Haugen ved Fagskolen i Nord mener dagens finansiering av fagskolene er et hinder for å utvikle høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med regjeringas satsing.
Haugen sier finansieringsmodellen bygger på en stykkprisfinansiering som har så lave satser at Troms og Finnmark fylkeskommune må toppfinansiere Fagskolen i Nord med frie midler. Det gjør de med mer enn 50 prosent av fagskolens budsjett.
— Dagens finansieringsordning tar ingen høyde for at noen tilbud har større driftskostnader enn andre. Det er kanskje derfor ingen av de private fagskolene tilbyr tekniske og maritime utdanninger? spør han.
Ifølge Haugen har de finansieringsordningene som ligger utenfor grunnfinansieringa, som bransjeprogrammene og industrifagskolen, en relativt kortsiktig horisont. Det gjør det vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til å sørge for undervisninga.
— Det er ingen her i nord med riktig kompetanse som er interessert i midlertidige stillinger. Spesielt ikke når du er i en godt betalt fast stilling.
Samme sats for alle utdanninger
Rektor ved Fagskulen Vestland Torbjørn Mjelstad er enig i at dagens finansieringsmodell er kritikkverdig.
— Den er ikke enkel å forstå.
Mjelstad sier de fra HK-dir får 80 000 kroner per heltidsstudent i året. Denne satsen har fylkeskommunen redusert til 51 000 per student innenfor helseutdanningene. Dette for å dele ut flere studieplasser for samme beløp.
Samtidig er fagskolen den største innen maritime fag, som er de dyreste utdanningene. De får også samme sats, 80 000 kroner, mens de minst koster 120 000 kroner per student årlig.
— Bare det å drifte simulatorene er en stor kostnad. 4 millioner går bort til rene lisenser og driftsutgifter på simulatorparken vår. Det er det ikke tatt høyde for. I stedet for en flat sats på 80 000 kroner fra HK-dir. burde vi i stedet hatt to nivå, som synliggjorde de dyre utdanningene.
For å fullfinansiere de dyreste utdanningene, må fylkeskommunen bruke av de frie midlene.
— Tilskuddsordningene er kompliserte og det er vanskelig å forstå eierskapsstrukturen vår. Det hadde vært enklere hvis fagskolene hadde en statlig finansiering og var mer forutsigbar.
Frykter enda mer egenbetaling
Thea Tuset, leder i Organisasjonen for norske fagskoler (ONF) mener økt grunnfinansiering må til, og at det i tillegg blir satt av egne midler til arbeidet med kvalitetsutvikling. I dag er det ikke satt av egne midler til dette, fagskolene må søke prosjektmidler hos HK-dir.
— Den veksten vi ser i sektoren er veldig positiv med økning av antallet studieplasser, men det er åpenbart at finansieringa må økes. Fagskolesektoren må få midler til å fullfinansiere studieplasser.
Nylig la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fram stortingsmeldinga Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Der var budskapet blant annet at det skal satses enda mer på etter- og videreutdanning de neste årene. I den forbindelse ønsker regjeringa å innføre endringer i egenbetalingsforskriften.
— Vi ser med bekymring på endringer som kan svekke gratisprinsippet ytterligere i norsk utdanning. Dette må også gjelde for studenter som skal ta etter - og videreutdanning, enten det er på fagskole eller andre utdanningsinstitusjoner. I stedet må vi bygge opp og ha et bærekraftig gratisprinsipp i fagskolene, sier Thea Tuset i ONF.
— En ond sirkel
LO-sekretær Trude Tinnlund opplyser at universitets- og høgskolesektoren mottar en samlet støtte på 42 milliarder kroner i året. Fagskolene, derimot, mottar rundt én milliard.
— Med tanke på det betydelige behovet for å satse på høyere yrkesfaglig utdanning, er det for knapt.
LOs krav er at fagskolene må være fullfinansiert. Tinnlund sier etter det LO har hørt, så er studieplassene kun 75 prosent finansiert. Både fylkeskommunene og staten må styrke finansieringa, mener hun.
— Det koster egentlig ikke så veldig mye å følge gratisprinsippet, men manglende fullfinansiering gjør at fagskolene blir mer og mer avhengige av ekstra inntekter som økt studentbetaling. Det er en ond sirkel som må stoppes.
Vil sikre høy kvalitet hos fylkene
Direktør Sveinung Skule i HK-dir viser til at Deloittes evaluering av finansieringsmodellen var at hovedgrepene var gode.
— Det kan likevel være behov for å se nærmere på hele finansieringssystemet nå. Vår anbefaling er at søknadsbaserte ordninger knyttet til utvikling av nye utdanningstilbud, bør reduseres og forenkles. Det samlede tilskuddsnivået til sektoren bør imidlertid ikke reduseres.
HK-dir ser at det er en variasjon i kvaliteten på fylkeskommunenes forvaltning.
— Vi er i gang med å styrke veiledning og rådgivning for å sikre høy kvalitet i fylkeskommunenes arbeid, sier Skule.
— Tar med oss dette videre
— Er det realistisk å få til et gratisprinsipp i offentlige fagskoler?
— Gode utdannings- og karriereveier etter fagbrev sikrer god utdanning og bidrar til å dekke framtidas behov for fagarbeidere, svarer Skule.
Direktøren viser til at en tjueårig,med et ferskt fagbrev i handa, og ønske om høyere utdanning, må ta et valg.
— Enten påbygning til studiekompetanse og en gratis universitets- og høgskoleutdanning, eller fagskoleutdanning som de risikerer å måtte betale for. Dersom man politisk ønsker å styrke rekrutteringen til høyere yrkesfaglig utdanning, må man vurdere studentbetaling og offentlig finansiering.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel mener at dagens tilskuddsordning for driftsmidler til fagskolene har enkelte likhetstrekk med finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. For eksempel gir avlagte studiepoeng resultatbasert uttelling.
— En vesentlig forskjell mellom finansieringa av universiteter og høgskoler på den ene siden og fagskolene på den andre siden, er at driftsmidlene til fagskolene går via fylkeskommunene. Derfor er det også variasjoner mellom hvordan de ulike fylkeskommunene velger å finansiere sine studietilbud.
— Dette tar vi med oss videre i diskusjonene rundt fagskolen i stort.