Vil gi fagskolene frihet til selv å opprette studietilbud

— Skoleakkreditering blir viktig i årene som kommer, sa Kari-AnneJønnes da tre politikere fra Utdannings- og forskningskomiteen møttes til en vennskapelig holmgang under fagskolekonferansen 2022 i Bergen.

Spørsmålet paneldeltakerne var bedt om å svare på, var hvordan de så for seg at fagskolesektoren ser ut om ti år, i 2033?

Akkreditering innebærer å gi godkjenning. I dag er det Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) som akkrediterer hver utdanning fagskolen tilbyr. (se faktaboks).

Jønnes hadde følge av Hege Bae Nyholt fra Rødt som er leder av komiteen og Maren Grøthe fra Senterpartiet. I panelet satt også direktør Sveinung Skule fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og fylkesdirektør i Trøndelag Vegard Iversen.

Flere i panelet tok til orde for at fagskolene snart bør slippe å vente på godkjenning fra Nokut hvis de ønsker å snu seg rundt og etablere et nytt utdanningstilbud.

— Institusjonsakkreditering er viktigst av alt, slo Vegard Iversen fast. Iversen er medlem av Helsepersonellkommisjonen.

— Naturlig vei å gå

I salen satt det om lag 250 deltakere fra hele landet som på et eller annet vis har med fagskolene å gjøre. Stemninga var lett og optimistisk, noe som kan forklares med at fagskolene er i vinden som aldri før. Antallet studieplasser øker og politikerne framsnakker sektoren.

Siden 2013 har antallet fagskolestudenter økt med 65 prosent, og i 2021 var det registrert over 27 000 fagskolestudenter.

Det hjalp nok også på humøret at fagskolene for første gang har fått mulighet til å søke om status som sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Vinnerne ble kunngjort i starten av konferansen.

Også Sveinung Skule mente institusjonsakkreditering er et viktig veivalg å ta.

— At fagskolene etter hvert får den muligheten, er en naturlig vei å gå.

Kari-Anne Jønnes advarte mot at Nokut blir en propp i systemet. De må få nok ressurser til å ta unna alle søknadene fra fagskolene som følge av den formidable veksten.

— Målet er at stadig flere får institusjonsakkreditering, slik at de kan opprette utdanninger som næringslivet trenger så fort som mulig. Dersom kvalitetsgodkjenningen fra Nokut tar for lang tid, så greier vi ikke å svare på næringslivets behov — og det er det som er det viktige med fagskolene, sa hun til Khrono da paneldiskusjonen var avsluttet.

Jønnes har selv fagskoleutdanning innen hotelledelse.

Yrkeshøgskole og praksisprofessor

Maren Grøthe i Senterpartiet poengterte overfor Khrono at for partiet og regjeringa er det viktig å utvikle fagskolene slik at de gir flere tilbud og får mulighet til å være fleksible.

— Dette er interessante forslag å se nærmere på. Det er et viktig signal som jeg tar med meg videre.

Men: Nå har denne artikkelen omtalt utviklingstrekk som kan være nært forestående. Hva med det opprinnelige spørsmålet: Hvor er fagskolene i 2033?

— I framtida har vi en yrkeshøgskole og en fagskole som i dag. Med rom for å bli professor, sa Vegard Iversen.

Overfor Khrono utdypet han at han ser for seg to utdanningssøyler i Norge, den tradisjonelle innenfor akademia og en slags yrkeshøgskole. Denne søylen — eller karrierestigen — kan gå helt opp til kvalifikasjonsnivå åtte, som er det høyeste nivået. Og på øverste trappetrinn, finner vi ph.d.- og professoratnivå.

— Jeg har ikke studert dette helt i detalj, men jeg ser for meg at vi kan ha en yrkeskarriere i denne yrkeshøgskoleveien, som fører opp til et professorat, en praksisprofessor eller noe i den retningen.

— Bachelor: Tommel opp

— Vi må få en skolestatus med muligheter til å opprette utdanningstilbud internt i skolen og slippe å gå innom Nokut hver eneste gang. Vi får signaler via fagskolestrategien om at regjeringa ønsker å jobbe for det, sa Iversen.

— Kan det ikke fort skje at også høyere yrkesfaglig utdanning vil bli en form for akademisk høyere utdanning, som universiteter og høgskoler allerede tilbyr?

— Det er ikke min intensjon. Vi må passe på at det ikke blir slik. Dette er grunnen til at jeg vil ha to søyler, der en er knyttet til yrkesfagidentiteten.

I tillegg mener Iversen at det må være overgangsordninger, slik at det er mulig å gå fra akademia til den andre søylen eller motsatt.

— Se på hvordan det for eksempel er i Sveits. Utdanningssystemet der likner litt på vårt. Der har de en slik tenkning, så dette er på ingen måte nytt. Vi finner en slik tenkning i flere land.

På spørsmål fra Khrono om en bachelor blir det neste for fagskolene, svarer Kari-Anne Jønnes at Høyre ikke har noe vedtak på hva de mener om en bachelor, men at hun selv er positiv.

— Yrkesbachelor, absolutt! Tommel opp. Og vi bør ikke stoppe der. Men akkurat hvordan det yrkesfaglige løpet skal utvikle seg, om det skal være en søyle helt opp, eller om vi skal sørge for at det er mulig å veksle begge veier, det må diskuteres videre.

— Må ikke få mastersyken

Leder av Utdannings- og forskningskomiteen Hege Bae Nyholt var opptatt av at fagskoleutdanning fortsatt har B-status i samfunnet, samtidig som vi er helt avhengige av fagskoleutdanning.

På reise i Tyskland fikk hun formidlet at det var ren flaks hvis du hadde behov for håndverker og at restauranter ble stengt fordi de manglet kvalifiserte arbeidere.

— Vi kan ikke sette oss i en slik posisjon. Vi må diskutere gratisprinsippet, hvordan studentene blir ivaretatt og få på plass et nasjonalt studentombud. Studentene må oppleve at utdanningen de tar, har verdi.

Nyholt sa at hele skoleløpet er akademisert og teoritungt. Og det sitter i veggene at har du gode karakterer, så bør du velge studiespesialisering.

— Men vi må ikke få mastersyken heller. Alle skal ikke ha master. Arbeidslivet mangler en relativt høyere prosent av dem som har fagskoleutdanning sammenliknet med dem som har en master.

Rødt-politikeren er opptatt av at gratisprinsippet må gjelde. Det er stor forskjell på om du kommer fra en stor bedrift med mulighet til å betale etterutdanning for deg, eller om du kommer fra en liten bedrift som ikke har råd til dette. Eller at du selv må bekoste utdanninga.

— Og det er ulike former for fagskoler også. Det er skoler som tar betaling. Dette handler om at for mange så er fagskoler noe man tar seinere i livet. Da er man gjerne etablert med familie og lån. Alle som har erfart å ha et familiemedlem som har gått ut av arbeidslivet en periode, vet hvor tøft det kan være. Da blir det et hinder for å ta utdanning, sa hun til Khrono.

Fagskolekonferansen 2022 fortsetter torsdag og er en årlig konferanse i regi av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.