Vil gi fagskolene mulighet til utdanning på ph.d.-nivå

— Vi mener det bør åpnes opp slik at man kan ha høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6, 7 og 8, sier Henning Skau, leder for Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter (ONF).

I dag leverer fagskolene utdanninger på nivå 5, som er et sted mellom videregående skole (nivå 4) og bachelor (nivå 6). Nivåene er regulert i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som inndeler kompetansen du får fra nivå 2 (grunnskole) til nivå 8 (doktorgrad og ph.d.).

For ONF er dette en av de viktigste sakene de jobber for.

— Norge skiller seg litt ut med å sperre og ikke anerkjenne høyere kompetanse enn på nivå 5. Mange land i Europa har allerede slike nivå for høyere yrkesfaglig utdanning, sier Skau.

Studentlederen har deltatt på Fagskolekonferansen 2022 i Bergen denne uka, der mange tok til orde for å opprette to likestilte karriereveier med bachelor, master og doktorgrad.

Bare NHO vil ha praksisprofessorer

Politikere på gli

— I framtida har vi en yrkeshøgskole og en fagskole som i dag. Med rom for å bli professor, sa fylkesdirektør Vegard Iversen under en paneldiskusjon onsdag med tre stortingsrepresentanter fra Utdannings- og forskningskomiteen.

— Yrkesbachelor, absolutt! Tommel opp, sa Høyres Kari-Anne Jønnes da Khrono intervjuet henne på fagskolekonferansen.

Hun understreket at dette ikke er noe Høyre har noe vedtak på, men at hun selv er positiv til en slik bachelor.

Henning Skau understreker at hvis det blir slik at fagskolene tilbyr utdanning på høyere nivå i dag, innebærer ikke det at de skal bli like dagens universiteter og høgskoler.

— Vi skal ha en yrkesfaglig utdanning på et høyere nivå. Det vil bidra til å anerkjenne yrkesfaglig utdanning som et likeverdig alternativ til høyere akademisk utdanning.

Nokut evaluerer nå Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i 2023.

— Vi er spente på den. Utfordringen er at den deretter skal ut på høring. Det vil ta mange år før det blir vedtatt. Da får ikke fagskolene i mellomtida kunne tilby den kompetansen som er etterspurt i næringslivet, sier Skau.

— Starte med tekniske utdanninger først

Tidligere i år sa rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken at de er klare for å levere bachelorgrader.

— Jeg tror vi er en god selvstendig utdanning som egentlig burde ha levert på et høyere nivå. De største fagskolene er kanskje modne til å levere bachelorer på egen kjøl, sa Hågensen til Khrono.

I kjølvannet av denne ukas konferanse sier Hågensen til Khrono at det i første omgang vil være naturlig at utdanninger på nivå 5,2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dette er utdanninger med 120 studiepoeng. På sikt ønsker de at det skal være mulighet for utdanninger på nivå 5,1.

— Dette er uavhengig av fagområde. Men det er nok naturlig å starte med tekniske utdanninger som stort sett er 120 studiepoeng, og kanskje med reiseliv. Men vi ønsker en fleksibilitet for å videreutvikle alle utdanninger til en yrkesbachelor.

Hågensen sier at det for Fagskolen i Viken vil være naturlig å utvikle dette sammen med arbeidslivet for å møte deres kompetansebehov.

Kan ta bachelor i byggeplassledelse

Høyskolen for yrkesfag tilbyr allerede en bachelor i byggeplassledelse. Det er et heltids- eller nettbasert deltidsstudium på 180 studiepoeng. Ifølge høgskolen er studiet spesielt tilpasset dem med erfaring fra bygg- og anleggsbransjen. Opptak går gjennom generell studiekompetanse, gjennomført fagskole og yrkeserfaring.

De har også ett ønske om å tilby:

• Bachelor i ledelse av eiendomsforvaltning
• Bachelor i ledelse av bygging og forvaltning av vann og avløp
• Bachelor i ledelse av eiendomstakst
• Bachelor i ledelse av tekniske og bærekraftige bygningsinstallasjoner
• Bachelor i bærekraftig utvikling i yrkesfag

Disse må godkjennes av Nokut og er ikke tilbud som gis i dag.

— Ingen akademisk aksept

Flere ved fagskolene har i mange år jobbet for å få akademisk aksept. En av dem som har jobbet for dette, er Ernst Sundt i fagskolen Noroff. Han har lang fartstid innen utvikling, akkreditering, kvalitet og ledelse i fagskolesektoren, og delte sine erfaringer fra sitt arbeid med fagskoleutdanning.

Da han holdt en innledning på fagskolekonferansen torsdag, kom det fram at dette har vært et sisyfosarbeid. Han fortalte i syrlige vendinger hvordan han hadde blitt motarbeidet når han forsøkte å få gjennomslag for en tilnærming til UH-sektoren.

Slik han oppfattet konklusjon fra nasjonalt hold da han arbeidet med disse spørsmålene, blant annet på 2000-tallet, var den som følger: «Ingen aksept eller forståelse om at fagskole hadde noe med UH å gjøre. Og ingen ønske om at det egentlig burde få/ha noe med hverandre å gjøre.» (sitat fra powerpoint).

Kan mer enn det papiret viser

Ifølge ONF-leder Henning Skau er det mange utdanningstilbud ved fagskolene i dag, som egentlig ligger på nivå 6, altså bachelornivå.

— På papiret står det at du har kompetanse på nivå 5, mens du i realiteten har en kompetanse på nivå 6. Da blir det ikke samsvar mellom det studentene kan og det arbeidslivet tror de kan. Det kan få følger for lønn og hvilke områder du kan jobbe innenfor.

Skau mener ønsket om å tilby yrkesfaglig høyere utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå ikke handler om akademisering.

— Vi ønsker verken å finne opp kruttet på nytt eller stjele noe fra universitetene og høgskolene. Ofte blir det hevdet at skal du ha yrkesfaglig utdanning på disse høyere nivåene, så blir de akademisering. Det stemmer ikke.

Henning Skau gleder seg over den veksten fagskolene har opplevd de siste årene. Antallet studenter har økt fra 14-15 000 i 2018 til oppunder 28 000 i dag. Det gjør fagskolene mer synlige i media og flere får øynene opp for dem og velger fagskoleutdanning.

— Det er mange store prosesser å ta tak i. Fagskolen tilbyr en kompetanse som etterspørres og nå kommer det forhåpentligvis flere politiske grep for å møte behovet for høyere yrkesfaglig utdanning.