akkreditering
Foreslår at fagskolene skal få godkjenne studietilbud selv
— Vi vil at de godt etablerte fagskolene selv skal kunne kvalitetssikre og starte nye studietilbud uten å gå gjennom en ekstern godkjenningsprosess, sier Ola Borten Moe.

For at fagskolene raskere skal kunne etablere studietilbud som arbeidslivet etterspør, foreslår regjeringen at de selv skal få rett til å opprette og godkjenne nye studietilbud.
Flere andre politiske partier, deriblant Høyre, har tidligere tatt til ordet for det samme.
— Fagskolene er helt sentrale for å utvikle utdanningstilbud som svarer på de utfordringene samfunnet står overfor, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
— Mindre byråkratisk
Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som godkjenner utdanningstilbud ved fagskolene. De siste årene har det vært en kraftig vekst i både antall fagskolestudenter og studietilbud. Dette har igjen ført til en vekst i antall godkjenningssøknader.
— Vi vil at de godt etablerte fagskolene selv skal kunne kvalitetssikre og starte nye studietilbud uten å gå gjennom en ekstern godkjenningsprosess, såkalt institusjonsakkreditering. Dette er mindre byråkratisk og vil også gi fagskolene mer fleksibilitet til å etablere studietilbud på tvers av flere fagområder, sier Borten Moe.
Institusjonsakkreditering er et langsiktig grep som vil kreve endringer i fagskoleloven. Departementet vil utrede dette og tar sikte på å sende et forslag på høring sommeren 2023.
I tildelingsbrevet for 2023 har departementet også bedt Nokut prioritere søknader fra fagskoler som gjelder godkjenning av studietilbud, står det i torsdagens pressemelding.
— Stadig viktigere
For et snaut år siden meldte Khrono at regjeringen varslet en ytterligere oppskalering av norsk fagskolesektor. Antall fagskolestudenter har økt med nesten 70 prosent fra 2018 til 2021, og i årets statsbudsjett er det satt av 20 millioner kroner til 500 nye studieplasser.
— Fagskolene er blitt stadig viktigere og skal være med på å dekke de store kompetansebehovene vi har framover, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel den gangen.
I forbindelse med dagens nyhet fra Kunnskapsdepartementet sier Ola Borten Moe at mange opplever at det tar for lang tid å få godkjent nye studietilbud.
— Dette taper både studenter og arbeidslivet på, sier statsråden.
Varsler stortingsmelding
I tillegg til forslaget om selvoppretting av nye studietilbud, vil regjeringen også sette i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover.
— Vi er nå ved et veiskille der vi bør ha en diskusjon om hvordan fagskolene kan spille en enda viktigere rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov fremover, sier Borten Moe.
Den nye stortingsmeldingen skal legges fram våren 2025.
Vi trenger mer kunnskap om hvordan høyere yrkesfaglig utdanning best kan utnytte sitt potensial, fastslår Borten Moe.
«Total makeover»
I nyttårsintervjuet med Khrono i begynnelsen av januar varslet Borten Moe en «total makeover» av universitets-, og høgskole- og instituttsektoren i 2023.
En drøy uke etter intervjuet presenterte statsråden oppussingsplanene på kontaktkonferansen med sektoren på Gardermoen, og på ministerens liste stod blant annet «tilgang på utdanninger».
Nyeste artikler
Navnet mitt på en artikkel jeg aldri skrev — med data som aldri fantes
Columbia utviser studentar etter pro-palestinsk demonstrasjon
Nerdenes hevn: Ble landets raskeste akademikere
Aasland vil ikke reversere kutt i scenekunst
Studentinvolvering er helt nødvendig
Mest lest
Gransking: Norges mest publiserende forsker opptrådte vitenskapelig uredelig
Da de nektet å forlate rektors kontor ringte NTNU politiet. — En skamplett
Slår knallhardt tilbake: — Verre enn under den mørkeste middelalderens inkvisisjon
Mange hundre ansatte melder om uakseptabel oppførsel på universiteter
Frykter utpressing: Må utlevere navn på ansatte til alle som spør