LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Deloitte
Mener Nokut-kø hindrer utvikling av fagskolene
Deloitte har evaluert fagskolemeldingen og foreslår at noe bør gjøres med den lange saksbehandlingstida hos Nokut. Fagskolen Diakonova er en av dem som blir rammet.
Publisert
Deloitte kommer med sju anbefalinger etter å ha evaluert fagskolemeldingen Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning, som kom i 2017. Oppdragsgiver er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Nå foreligger sluttrapporten.
I sluttrapporten sier Deloitte at Nokuts saksbehandlingstid er en vesentlig hindring for å nå målene i fagskolemeldingen. Nokut står for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Fagskoler som søker om å få godkjent (akkreditert) enkeltutdanninger, må vente lenge.
— Helt håpløst
I rapporten peker Deloitte blant annet på en tilbakemelding fra en rektor ved en privat fagskole:
«Vi har to utdanninger inne til akkreditering hos NOKUT, levert høsten 2022. Vi har fått vite at det kan ta opp mot 2 år for å få dem godkjent. Arbeidslivet som vi har utviklet utdanningene i samarbeid med, lurer på når de skal starte. De syns dette er helt håpløst. De har ikke tid til å sitte og vente på dette», skriver rektoren.
Flere fagskoler har gitt uttrykk for det samme. Det fører til frustrasjon og stans i vekst og utvikling av fagskolene. Det blir også pekt på at dette går ut over sektorens rykte.
Én fagskole oppga at de var klare til å sette i gang utdanninger som de hadde fått finansiering til, men at manglende akkreditering har gjort at alt har stoppet opp.
— Vi blir handlingslammet
Fagskolen Diakonova AS er en nyetablert fagskole innenfor helse og omsorg, som starter opp med ett godkjent utdanningstilbud til høsten.
Rektor Gry Ulvedalen forteller at de har søkt Nokut om å få godkjent ytterligere tre nye utdanninger: Klinisk vurdering og handlingskompetanse, psykisk helsearbeid og rusarbeid og palliasjon. Ifølge Ulvedalen svarer søknadene på samfunnsoppdraget og behovet kommunene og samarbeidspartnere har meldt inn.
Fagskolen er klar til å sette i gang, men opplever lang saksbehandlingstid hos Nokut som et problem.
— Hvis det skal ta opp mot 2 år fra vi starter å utvikle en utdanning til vi får godkjenning hos Nokut, så blir det uforutsigbart for oss som fagskole. Det får økonomiske konsekvenser, planene blir forskjøvet i tid og vi blir handlingslammet når det gjelder planlegging og rekruttering, sier hun.
Stans i stedet for satsing
Ulvedalen understreker at hun ikke vil klandre Nokut siden de har fått kutt i sine budsjetter. I stedet bør de få midler til å saksbehandle de søknadene som ligger inne, mener hun.
Rektoren sier det fra politisk hold og i offentlige utredninger er pekt på at yrkesfaglig høyere utdanning kan bidra til å løse problemene med helsepersonell framover.
— Vi satser og investerer for å bidra til dette samfunnsoppdraget, men det stopper opp når Nokut ikke har tid til å behandle våre søknader.
— Må ikke bli en barriere
Deloitte peker i sluttrapporten på at Nokut har en viktig rolle for å sikre kvalitet i utdanningstilbudene i sektoren, men at organet i dag er en «flaskehals».
Ledelsen ved flere fagskoler har overfor Deloitte sagt at fagskolene bør få akkreditere utdanninger selv for å opprettholde veksten og utviklingen. Det å slippe å vente på Nokut oppleves som en motivasjon i seg selv.
Lang saksbehandlingstid fører til følgende konklusjon hos Deloitte:
«Deloitte mener det må sikres at kapasitet hos NOKUT ikke blir en barriere for utviklingen av sektoren og til hinder for at sektoren kan tilby utdanninger som arbeidslivet trenger og som studentene etterspør.»
De foreslår at økt antall fagområdegodkjenning, og på sikt også institusjonsakkrediteringer, kan bedre situasjonen.
Fagområdeakkreditering er et kvalitetsstempel og gir fagskolene økt autonomi. Denne typen godkjenning gjør at fagskolene selv kan gjøre alle de vurderingene som Nokut ellers gjør når de behandler søknader. Da får fagskolene fullmakt til å akkreditere nye studier innen et klart definert fagområde og gjøre endringer i utdanningene innenfor dette fagområdet.
I dag er det 8 eller 9 av de vel 60 fagskolene som har denne muligheten.
Institusjonsakkreditering gir fagskolene mulighet til å opprette alle utdanninger selv, noe regjeringa stiller seg positiv til og jobber for.
— Sats på fagområder
Rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken er enig i at det bør skje en dreining fra å søke om å få godkjent enkeltutdanninger til å få godkjent fagområder. Fagskolen i Viken er Norges største offentlige skole.
— Jeg skjønner at Nokut har begrenset kapasitet. Vår tilnærming er at vi ønsker å ta mer av ansvaret selv, utvikle oss og styrke kvaliteten. Min melding til fagskolene er kvalitetsutvikling. De bør selv investere, bygge kvalitet og jobbe for å bli fagområdeakkreditert.
Fagskolen i Viken har allerede fagområdegodkjenning for helse og tekniske fag. Nå har de inne en søknad om å få godkjent logistikk, reiseliv og administrative fag. Her behandles søknadene kjappere, sier Hågensen. De søkte om fagområdeakkreditering i høst og skal ha tilsyn i juni. Når det gjelder å få godkjent fagområder, er ikke saksbehandlinga spesielt lang, understreker han.
— Vi er blitt ganske gode på å akkreditere. Opplevelsen med Nokut har vært god, spesielt med tanke på veiledning og dialog. Vi har gjennom arbeidet med fagområdegodkjenning utviklet skolen og blitt enda mer profesjonelle.
Store forskjeller
Hågensen sier at den dagen det blir tillatt med institusjonsakkreditering, vil Fagskolen i Viken sende inn en søknad umiddelbart.
— Vi er med bakgrunn i erfaring med selvakkrediteringer og målrettet jobbing, moden nok til å påta oss ansvar med institusjonakkredittering. Men slik Deloitte skriver i sin rapport, er det store forskjeller på fagskolene. Vi har de store som har jobbet mye med fagområdeakkreditering og har mye på plass, og vi har de små. De har kanskje smalere tilbud, som det ikke er hensiktsmessig å søke fagområdeakkreditering for. Da søker de for hver enkelt utdanning og havner i søknadskøen.
Rektor Gry Ulvedalen i Diakonova stiller seg positiv til fagområdeakkrediteringer og sier det er noe de vil jobbe for å få til.
— Men som ny aktør må vi ha uteksaminert studenter i minst to år for å få anledning til å søke områdeakkreditering. Og tar det lang tid å få akkreditert enkeltutdanninger, så tar det lang tid med uteksaminering av studenter, slik at vi kan søke om områdegodkjenning.
«Propp i systemet»
Direktør Kristin Vinje har selv i Khrono advart mot at bli en propp i systemet som følge av manglende ressurser. Det tar lang tid før fagskolene får svar på sine søknader om godkjenning. Artikkelen blir gjengitt i rapporten.
I sluttrapporten gir Nokut selv uttrykk for at de ønsker å legge til rette for at flere fagskoler kan opprette utdanninger i form av fagområdeakkreditering. De vurderer også endringer i søknadsbehandlingen slik at saksbehandlingstiden blir kortere. I tillegg er det et ønske om økte ressurser, slik at Nokut gjøres i stand til å håndtere søknadsstrømmen raskere.
Samtidig skriver Deloitte i rapporten at det er en høy andel søknader om akkreditering som får avslag. De mener derfor at det bør vurderes tiltak for å øke kvaliteten på søknadene.
— Prioritér søknader
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) stilte tidligere i år et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Der henviste han til fagskolen Diakonova, og spurte hva regjeringa vil gjøre for å redusere saksbehandlingstida til Nokut.
Statsrådens svar var at de gjennom tildelingsbrevet til Nokut for 2023 har gitt føringer om å prioritere søknader om akkreditering av høyere yrkesfaglig utdanning. Dette fordi det er viktig å få ned saksbehandlingstida på dette området.
Videre skrev han at Kunnskapsdepartementet jobber med en løsning som skal få ned denne saksbehandlingstida. De tar sikte på å sende et forslag om institusjonsakkreditering på høring til sommeren.
