studiekompetanse
Adrian (19) har Asperger og kan studere på universitet, men ikke på fagskole
Adrian har Asperger syndrom og klarte ikke å fullføre videregående skole. 19-åringen kan få lov til å studere på universitetet, men ikke ta en praktisk fagskoleutdanning.
Adrian blir beskrevet som et naturtalent i musikk, og drømmer om å lage spillmusikk. Han har lyst til å studere lyd- musikkproduksjon på Noroff Fagskole. Men da moren tok kontakt med skolen for å sjekke mulighetene, ble det klart at døren er lukket fordi han ikke klarte å fullføre videregående skole.
Adrian blir fort sliten av å være rundt folk, av lyder og for mange inntrykk. På videregående ble det rett og slett for mye. Han har nemlig Asperger syndrom, som er en form for autisme.
– Jeg synes ikke det er helt riktig. Karakterene du får på videregående er ikke nødvendige for å lage musikk, sier Adrian til Khrono. Han ønsker ikke å stå fram med fullt navn og bilde.
Det hadde vært lettere hvis han hadde søkt seg til et universitet. Da kunne han nemlig fått unntak fra kravet om generell studiekompetanse.
Les også: Stadig flere vil gjøre som Sivert Bjerkely. Ta utdanning ved en fagskole.
– Urimelig forskjellsbehandling
NHO-foreningen Abelia kaller det urimelig forskjellsbehandling.
– At disse elevene kan tas inn på universiteter og høgskoler, men ikke tas inn de kortere studieløpene, som er mer rettet inn mot næringslivet og raskere gir deg jobb, mener vi er en urimelig forskjellsbehandling. En student er en student, enten de skal inn i yrkesfaglig eller akademisk utdannelse, sier Anja Johansen, som er leder for Abelias Forum for Fagskoler.
Det er mulig å få dispensasjon for kravet om generell studiekompetanse ved opptak til universiteter og høyskoler. Da må du dokumentere at du ikke klarer å oppnå dette, for eksempel på grunn av sykdom eller funksjonshemning.
Men denne dispensasjonsmuligheten finnes ikke for fagskolene, selv om disse utdanningene er mindre akademiske enn universitets- og høgskoleutdanningene.
Leder for opptak ved Noroff, Linda Stiberg-Jamt, anslår at de får 4-5 henvendelser årlig fra folk med en diagnose og uten studiekompetanse. Vanligvis ville hun rådet en 19-åring uten vitnemål til å gå tilbake til skolebenken.
– Men de med en diagnose klarer kanskje ikke å fullføre. Vi må fange dem opp på en annen måte, sier hun.
– Vi ser hvordan de blomstrer
Folk uten studiekompetanse kan fortsatt komme inn på fagskoler ved hjelp av realkompetanse. Men de må i så fall vente til de er 23 år. Noroff tar inn rundt en tredjedel av sine studenter på realkompetanse.
– Vi ser hvordan de blomstrer når de endelig får lov til å studere det de interesserer seg for, sier Stiberg-Jamt.
I høyere utdanning er de vanligste dispensasjonsårsakene dysleksi, dyskalkuli, Asperger og eksamensangst. Har du dyskalkuli, er det for eksempel mulig å slippe kravet om bestått i matematikk.
Det var rundt 70 søkere som fikk tilbud etter dispensasjon i opptaket 2022, opplyser Samordna opptak.
Linda Stiberg-Jamt ved Noroff synes det er paradoksalt at det ikke er dispensasjonsmuligheter for søkere til fagskolene.
– Jeg synes kanskje vi trenger det mer i fagskolene enn i høgskolene, da utdanningene her er kortere og mer praktisk, sier hun.
Hun sier at folk med diagnoser vil kunne finne mye interessant på fagskolene.
– Hvis du har dysleksi, velger du ikke noe du må lese mye til, men kanskje du passer kjempegodt til en praktisk fagskoleutdanning innenfor byggfag. Og mange med Asperger kan være kjempegode foran datamaskinen og kan jobbe med tunge ting innenfor IT-fag, sier hun.
Tror det er en glipp
Abelias Anja Johansen tror rett og slett det er en glipp at denne dispensasjonsmuligheten ikke finnes. Hun tror fagskolene gikk under radaren i forbindelse med en regelendring i 2019, men mener det er en smal sak å fikse.
– Det er et stort problem for et fåtall mennesker. Dette dreier seg ikke om mange. Men for de som er motivert og faglig skikket til å komme inn på et konkret studium, men har hatt en læringsutfordring eller en helsemessig utfordring, er det et stort problem. Da lager byråkratiet hindringer. Det er mye dyrere for samfunnet at folk ikke kommer seg i utdannelse, kommer seg i lønnet arbeid og blir skattebetalere, enn at de skal få lov til å mestre og lykkes, sier hun.
Kunnskapsdepartementet er på saken
Hun og Noroffs Linda Stiberg-Jamt har møtt Kunnskapsdepartementet om saken og synes de fikk positive signaler. Til Khrono opplyser departementet:
«Det er ikke tatt stilling til om en slik regel skal innføres for fagskoleutdanning, men problemstillingen er til vurdering i departementet. Kunnskapsdepartementet utreder nå en tilsvarende regel for opptak til fagskoler, med sikte på å sende forslaget på høring til sommeren.»
Adrian vet ikke helt hva han skal gjøre framover. Nå går han på folkehøgskole. Så vurderer han et friår, og kanskje et nytt år på folkehøgskole etter det, sier han til Khrono.