— Ikke alltid en fordel for studenten med utsettelse

Juseksperter og Kunnskapsdepartementet er helt tydelige på at universiteter og høgskoler kan bestemme at vedtak i fuskesaker skal ha oppsettende virkning. Det betyr at eksempelvis et vedtak om utestengelse kan utsettes til klagefrist er ute, eventuelt en klagesak er avgjort.

Problemstillingen er aktualisert av at det er har blitt en sterk vekst i antall fuskesaker ved universiteter og høgskoler og dermed også en stor vekst i antall saker Felles klagenemnd skal behandle.

Felles klagenemnd har 75 saker liggende som først behandles i deres septembermøte. Får noen av studentene medhold, vil mange likevel miste et semester fordi de ikke får blitt med fra studiestart.

— Handler om rettssikkerhet

Marianne Klausen er leder av Felles klagenemnd. Vi har spurt henne om de ulike vurderingene som har kommet fram fra klagenemnda i Agder og sentralt, opp mot departementets kommentar, om at det er institusjonene selv som avgjør om en klage kan få såkalt oppsettende virkning.

klagesaker

75 studenter får ikke avgjort klagen sin før studiestart

— Som sagt er hovedregelen at et vedtak iverksettes når det er fattet. Dersom hovedregelen skal være at studenten automatisk skal få utsatt iverksettelsen dersom vedkommende klager vil dette måtte lovreguleres særskilt, skriver Klausen i en e-post til Khrono.

Klausen legger til:

— Det er helt riktig som departementet skriver at det er opp til studiestedene om de skal gi utsatt iverksettelse dersom studenten anmoder om dette. Da er det opp til studiestedet å vurdere om en slik utsettelse skal gis. Utsatt iverksetting av vedtak inntrer altså ikke automatisk etter Forvaltningslovens paragraf 42. Som nevnt ovenfor er hovedregelen at en klage på et vedtak ikke medfører utsatt iverksetting av vedtaket. Det må fattes særskilt avgjørelse dersom en slik virkning skal inntre, skriver Klausen.

Hun legger også til:

— Bakgrunnen for at det er gitt adgang til å beslutte utsatt iverksetting av vedtak, er rettssikkerhetshensyn. Ved å beslutte utsatt iverksetting av et vedtak kan man forhindre at gjennomføringen av vedtaket medfører uopprettelig skade eller tap. Her må man ha med seg at manglende studieprogresjon er en påregnelig følge av en fuskehandling. Studiestedene må vurdere konkret i hvert enkelt tilfellet der de får en slik anmodning om det foreligger forhold som medfører at en utsatt iverksettelse bør gis. Her bør de blant annet vurderes hvor sannsynlig det er at en klagebehandling vil medføre et endret resultat.

— Utsettelse ikke alltid en fordel for studenten

Klausen opplyser også at Felles klagenemnd ikke har behandlet mange saker om utsatt iverksettelse. Hovedparten av disse sakene ligger på lokalt nivå.

— Det er viktig i diskusjonen om utsatt iverksettelse å ha med seg at det ikke alltid er en fordel for studenten at det gis utsatt iverksettelse. I mange av sakene Felles klagenemnd har til behandling om fusk er bevissituasjonen forholdsvis klar. Det innebærer at studenten ikke får medhold i sin klage. At det ikke er gitt utsatt iverksettelse kan da sies å være til fordel for studenten i og med at deler av utestengelsesperioden da allerede er gjennomført. Dersom studenten har fått mulighet til å fortsette studie under klagebehandlingen vil dette kunne medføre en ekstra belastning dersom vedkommende skal utestenges først når vårt vedtak foreligger. Det kan være uheldig for studieprogresjonen og i flere tilfeller i realitetene medføre at studenten i praksis får en strengere reaksjon ved at den tiden studenten har fått studere frem til iverksettelse av vårt vedtak i realiteten må tas på nytt.

Klausen trekker videre fram at det etter hennes syn derfor er gode grunner for å holde på en hovedregel om at det ikke gis utsatt iverksettelse i disse sakene. Hun legger til at hun mener det likevel er viktig å presisere at det må foretas en konkret vurdering i de tilfellene studenten anmoder om utsatt iverksettelse.

— Vi har for øvrig heller ikke hatt en økning i saksbehandlingstid i behandlingen av våre saker. Felles klagenemnd har berammet opp hyppigere møter for å få behandlet sakene innenfor normal saksbehandlingstid. Dette til tross for at vi har hatt en markant økning i klagesaker, understreker Klausen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Ønsker lik praksis i sektoren

Monica Haugedal er leder av klagenemnden ved Universitet i Agder (UiA). Hun har tidligere svart på spørsmål fra Khrono:

— Er det en tenkbar løsning at studentene får fortsette inntil klagesak er avgjort?

— Lovens hovedregel er at vedtakene iverksettes straks og det skal spesielle forhold til for utsatt iverksettelse. Klagenemnda vurderer sakene individuelt og konkret. Forsinket klagebehandling er normalt ikke en slik grunn, skrev Haugedal til Khrono i forrige uke.

Nå presiserer Haugedal til Khrono:

— Jeg har ikke sagt at vedtak om utsatt iverksettelse i fuskesaker krever en lovendring, men at en omgjøring (vår uthevelse) til at utsatt iverksettelse skal være hovedregelen i fuskesaker, vil kreve en lovendring, skriver Haugedal og legger til:

— Vi forholder oss til lovens hovedregel og vurderer sakene individuelt og konkret.

— Gitt konsekvensene for studentene, er ikke det å gi vedtakene oppsettende virkning noe dere bør diskutere ved UiA, og muligens gjøre om dagens praksis?

— Det er et spørsmål som bør diskuteres i sektoren for å sikre lik praksis på institusjonene, svarer Haugedal.

Hun legger til at hun ser behovet for et klarere regelverk om fusk og utestenging og synes det er positivt at det arbeides med gjennomgang av regelverket, slik Kunnskapsdepartementet har sagt de vil gjøre.

Har ikke krav på utsettelse

Vi spør jusprofessor ved Universitet i Bergen, Jan Fridtjof Bernt, om forskjellene i svarene til klagenemda ved UiA og Felles klagenemnd og Kunnskapsdepartementet.

Bernt bemerker innledningsvis at han er usikker på om klagenemnd og departementet har svar på samme spørsmål her.

— I Forvaltningsloven § 42 er det fastsatt som generell regel om utsettende virkning ved klage at «Underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ kan beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.» Utgangspunktet er altså at vedtaket kan settes i kraft straks det er truffet, selv om det er påklagd, men at hvis klager ber om det, skal både den lokale klagenemnd og Felles klagenemnd ta stilling til om iverksetting skal utsettes til klage er avgjort: «Anmodninger om utsetting skal avgjøres snarest mulig», skriver Bernt.

Han legger til:

— Utgangspunktet er altså at man ikke har krav på slik utsetting, men hvis det er forhold ved saken som gir grunn til tvil om vedtaket om utestenging var riktig, eller om reaksjonen var for streng, må dette vurderes, både av den lokale klagenemnd og av Felles klagenemnd. Klager har krav på at en slik anmodning blir vurdert så raskt at det er mulig å ta den til følge før det er for sent, og her må klagenemndene delegere til sitt sekretariat å ta stilling til denne anmodning hvis det er vanskelig å få samlet nemnden i tide. Det er mulig at dette burde vært sagt uttrykkelig i loven eller forskrift, men det følger allerede av alminnelige prinsipper for god forvaltningsskikk og forsvarlig saksbehandling.