Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø kalles inn som vitne i rettssaken mellom Nils Rune Langeland og staten v/ Kunnskapsdepartementet. Foto: Siri Ø. Eriksen
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø kalles inn som vitne i rettssaken mellom Nils Rune Langeland og staten v/ Kunnskapsdepartementet. Foto: Siri Ø. Eriksen

Statsråd Nybø innkalles som vitne i Langeland-saken

Rettssak. Nils Rune Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld kaller inn statsråd Iselin Nybø som vitne i avskjedssaken som starter i Oslo tingrett 10.desember. Også UiO-professorene Bernt Hagtvet og Ola Mestad er kalt inn som vitner.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med kommentarer fra Kunnskapsdepartementet, tingrettsdommer Kjetil Gjøen, samt navnene på Langelands 11 vitner som er kalt inn. )

Fakta

Langeland-saken

Nils Rune Langeland (54) var professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen «Myten om det politiske herredømet». Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

30. juni 2017 mottok han en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver som omhandlet en rekke forhold og hendelser fra flere år tilbake.

3. juli 2017 omtalte Khrono som første avis at Langeland hadde sendt flere grove meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner. Flere medier omtalte saken etterhvert i løpet av sommeren 2017.

Universitetsledelsen så alvorlig på meldingene, og kalte Langeland inn til samtale.

8.juli 2017 beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK.

12.juli 2017 bekreftet UiS at de hadde mottatt en klage fra en av Langelands studenter.

25. oktober 2017 skrev Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld et innlegg i Khrono under tittelen: Det er ingen Langelandsak ved UiS.

19.november 2017 meldte Khrono at UiS planla å gi Langeland sparken.

21.november 2017: Langelands advokat mener UiS bryter AKAN-avtale ved å avskjedige han og mener avskjeden handler om Langelands alkoholproblemer

24. november 2017 vedtok Universitetet i Stavanger å avskjedige Langeland.

24.februar 2018 blir Langeland intervjuet over 8 sider i VG Helg og mener han er Norges første metoo-offer

22. mars 2018 avslår Kunnskapsdepartementet (KD) Langelands klage på avskjed og opprettholder vedtaket til UiS. Saken kan ikke ankes videre. Og Langeland er ikke lenger ansatt ved Universitetet i Stavanger.

14. mai 2018 saksøker Langeland staten fordi han mener at avskjedigelsen av ham er ulovlig.

16.mai 2018 omtaler Khrono stevningen der det også kommer fram at UiS og Kunnskapsdepartementet mener at Langeland har opptrådt kritikkverdig også i perioden mens KD behandlet ankesaken hans.

10.-14. desember 2018: Rettssak i Oslo tingrett

Mandag 10.desember starter rettssaken som den avskjedigede professoren Nils Rune Langeland har anlagt mot Kunnskapsdepartementet. Saken skal gå for Oslo tingrett og det er satt av fem dager til behandlingen.

Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld har kalt inn 11 vitner, inklusive forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Langelands advokat ber om å få vite om Nybø kommer frivillig eller om hun må stevnes.

Dette kommer fram i sluttinnlegget fra Langelands advokat som ble offentlig i dag.

I tillegg til at han vil ha kjent avskjeden ugyldig, kreves det også at staten v/Kunnskapsdepartementet skal betale erstatning til Nils Rune Langeland «fastsatt etter rettens skjønn», samt at staten står for saksomkostningene.

Ikke gjort kjent med temaet

Tingrettsdommer Kjetil Gjøen sier i en kommentar til Khrono at det har hendt, men ikke er vanlig, at statsråder kalles inn som vitner i rettssaker.

Alle har i utgangspunktet plikt til å vitne hvis de blir innkalt og bor eller oppholder seg i Norge, helt til domstolen eventuelt fritar dem fra vitneplikt.
Kjetil Gjøen
Tingrettsdommer

— Så forsknings- og høyere utdanningsminister vitne i Nils Rune Langelands sak mot Kunnskapsdepartementet når hun nå er innkalt?

— Alle har i utgangspunktet plikt til å vitne hvis de blir innkalt og bor eller oppholder seg i Norge, helt til domstolen eventuelt fritar dem fra vitneplikt, sier Gjøen, og legger til:

— Motparten kan eventuelt be om at vitnet avskjæres fordi det ikke har betydning i saken. Dette må domstolen så vurdere og ta stilling til, sier han.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de selv ikke har tatt stilling til innkallelsen.

— Vi har registrert at Langeland har innkalt Nybø som vitne. Vi er ikke gjort kjent med hva Langeland ønsker at Nybø skal forklare seg om, og avventer en slik klargjøring fra Langeland før det tas stilling til innkallelsen, melder Johan Raaum, ekspedisjonssjef i Juridisk avdeling i Kunnskapsdepartementet til Khrono.

Her er Langelands vitneliste

I tillegg til statsråd Nybø, er ytterligere 10 personer kalt inn som vitner av Langelands advokat. Blant annet Langelands mangeårige venn professor emeritus Bernt Hagtvet ved Universitetet i Oslo og jussprofessor Ola Mestad, også fra UiO.

I tillegg til disse skal førsteamanuensis og styremedlem ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, vitne. Tuastad var også den ene personen i styrets ansettelsesutvalg som stemte imot at universitetet skulle avskjedige Langeland.

Disse er kalt inn som vitner:

  • Jarle Wangen: Seniorrådgiver AKAN, ansvarlig for satsning spilleproblematikk
  • Hildegunn Sagvaag, professor, Det helsevitenskapelige fakultet, UiS
  • Mari Brueland, sykepleier, Stavanger
  • Marit Anda, lege, Stavanger
  • Gunnar Nerheim, professor i moderne historie, UiS
  • Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS
  • Bernt Hagtvet, professor emeritus, UiO
  • Ola Mestad, professor, Det juridiske fakultet, UiO
  • Halvor Fosli, forfatter og frilanser, Oslo
  • Muhamed Tiro, Stavanger

«Utilbørlig atferd»

Det var i slutten av november i fjor at Universitetet i Stavanger vedtok å gi historieprofessor Nils Rune Langeland avskjed for blant annet «utilbørlig atferd» og fordi de mener han «grovt har forsømt sine tjenesteplikter».

Langeland har gått til sak mot staten ved Kunnskapsdepartementet for å få kjent avskjeden ugyldig.

Historikeren klaget til Kunnskapsdepartementet,som opprettholdt vedtaket 21.mars i år. Avskjed er den alvorligste reaksjonen en arbeidstaker kan bli utsatt for fra sin arbeidsgiver. Hvis man «bare» blir oppsagt, har man rett til å stå i stilling til saken er juridisk avklart. Ved avskjed må man fratre etter at de formelle klagerundene er gjennomført. Nils Rune Langeland har ikke vært ansatt ved UiS siden 21.mars.

Det var Khrono som først skrev om at Universitetet i Stavanger planla avskjedssak mot Langeland.

Les også: UiS planlegger avskjed av Langeland

Det første avskjedsvedtaket mot Langeland ble fattet av UiS i slutten av november i fjor. Etter en klagerunde ble endelig vedtak fattet av UiS 11.januar i år. Langeland anket så til departementet som opprettholdt UiS sitt vedtak 21.mars i år og etter det har ikke Langeland vært ansatt ved Universitetet i Stavanger.

Kunnskapsdepartementet mener at den tidligere professoren må avskjediges for brudd på lov om statsansatte §26 pkt b,c og d.

Der heter det blant annet at:

En statsansatt kan avskjediges når vedkommende

(...)

b) grovt har krenket sine tjenesteplikter

c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller

d) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.

Brygfjeld: Tidligere advarsler foreldet

Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld anfører i sitt sluttinnlegg som ble lagt ut i dag, at lovanvendelsen i kombinasjon med bevisvurderingen innebærer at den terskel som departementet har lagt grunn ved utøvelsen av det konkrete skjønn ved bruken av de forskjellige bestemmelsene er for lav.

Han skriver også at deler av det faktum som departementet har lagt til grunn ikke ligger innenfor Langelands «tjenesteplikter», og for det tredje at noen av forholdene ligger innenfor Langelands ytringsfrihet.

Nils Rune Langelands advokat, Kjell M. Brygfjeld.
Nils Rune Langelands advokat, Kjell M. Brygfjeld.

§ 26 bokstav b) gir ikke grunnlag for avskjed siden vi ikke står overfor et enkeltstående grovt brudd på tjenesteplikten slik loven krever. Bestemmelsen retter seg i all korthet mot enkeltstående grove krenkelser av tjenesteplikten og gir dermed ikke grunnlag for at mindre krenkelser av tjenesteplikten samlet begrunner avskjed. 3.2.2

Sl. § 26 c) ikke gir grunnlag for avskjed da en sammenstilling av mindre enkeltstående forseelser ikke kan anses som en grovt brudd på tjenesteplikten slik som loven forutsetter.

«Bestemmelsen forutsetter gjentatte brudd på tjenesteplikten etter at det er gitt skriftlig advarsel. Dette er ikke tilfelle i Langelands sak slik at den aktuelle bestemmelse etter sin ordlyd ikke er anvendelig, skriver Brygfjeld.

Advokaten mener også at Langeland ikke har fått skriftlig advarsel slik som loven krever - Tjenestlige tilrettevisninger er «arbeidsrettslig foreldet»,

Forskjellige forhold

Reaksjonene som Langeland har mottatt dreier seg om saklig sett helt forskjellige forhold, derav ligger mange av hendelsene i privatsfæren, mener advokaten.

En gjennomgang av de forseelser som Langeland har mottatt reaksjoner på fra sin arbeidsgiver ikke er av en slik karakter at de kan danne grunnlag for avskjed etter § 26 bokstav d). Det anføres i denne sammenheng at departementet på mangelfullt vis har drøftet hvordan forstår «utilbørlig adferd» og «aktelse og tillit» er å forstå.

Advokaten bestrider også at «en samlet vurdering» av den kritikk som er rettet mot Langeland kan eller bør føre til avskjed. « Langeland må ha gjort seg skyldig i utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten slik at han viser seg uverdig til sin stilling eller bryter med den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen eller tjenesten, noe han ikke har gjort», skriver Brygfjeld.

I tidligere dokumenter i saken har departementet og regjeringsadvokaten vist til at hendelsene som har ledet fram til avskjedsvedtaket, ikke alle isolert sett er grove nok til å begrunne en avskjed. Men etter departementets vurdering «er det dokumentert et repeterende mønster med gjentatt uakseptabel og uverdig oppførsel sett i forhold til hva man kan og må forvente av en professor ved et universitet.»

Saker fra 2009

Et av hovedankepunktene i Langelands stevning og klage til departementet er at universitetet har lagt til grunn mange gamle hendelser, noen helt tilbake til 2009, som bør være foreldet og skulle vært slettet fra Langelands personalmappe. Når man gir ordensstraff er det kun tillatt å oppbevare slike opplysninger i fem år.

Kunnskapsdepartementet på sin side gir advokaten rett i at arbeidsgiver ikke har lov til å oppbevare «unødvendige» personopplysninger i personalmappen, ifølge personopplysningsloven §28. Men de viser til at i Langelandsaken er det ikke gitt ordensstraff, men flere muntlige og skriftlige tilrettevisninger og advarsler jevnlig fra 2009.

«I denne saken har det jevnlig oppstått nye tilfeller slik at formålet i disse bestemmelsene, om at det skal være mulig å legge negative hendelser oppstått i et arbeidsforhold bak seg, ikke er oppfylt», mener departementet.

Innkalt minst 13 ganger

En kronologisk gjennomgang i tidligere dokumenter i saken viser at Langeland har vært kalt inn til samtaler hos sine overordnede ved Universitetet i Stavanger minst 13 ganger fra desember 2009 til oktober 2017. Samtlige samtaler og episoder handler om upassende oppførsel mot kolleger, på seminar, julebord, tjenestereiser eller i sosiale medier.

Flere av sakene er kjent fra før, blant annet uttalelsene hans på facebook om pakistanere. Det vises også til hendelser på et studentarrangement og tekstmeldinger sendt til ansatte, blant annet. Og stort sett alle hendelser har skjedd i forbindelse med inntak av alkohol. Og stort sett har Langeland beklaget dem alle.

To år på HiOA

I to av disse årene - 2012-2014 - var Langeland midlertidig ansatt ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Her ble han også ble bedt om å slutte åtte måneder før engasjementet hans gikk ut, på grunn av upassende oppførsel overfor professorkollega Rune Slagstad i sosiale medier blant annet, samt uttalelser om genetisk svake analfabeter fra Punjab. Høgskolen betalte seg imidlertid ut av konflikten med Langeland den gangen i 2013. Episodene som skjedde i tiden på HiOA, er ikke en del av avskjedsgrunnlaget.

Første #metoo-offer

Gjennomgangen av saker og hendelser rundt Langeland i stevningsdokumentene, viser også at han fikk skriftlig tilrettevisning fra UiS i 2010 og 2014, samt skriftlig advarsel i juni 2017. I tillegg har han ved flere anledninger fått muntlige tilrettevisninger og advarsler og pålegg både når det gjelder oppførsel i sosiale sammenhenger og sosiale medier - samt alkoholbruk. Alkohol var tema på et møte med arbeidsgiver allerede i 2009.

I et bredt anlagt intervju over åtte sider i VG Helg i februar i år, snakket Nils Rune Langeland ut og både advokaten hans, Kjell M. Brygfjeld og Langeland selv, mente at den avskjedigede professoren var Norges første #metoo-offer.

Kunnskapsdepartementets og regjeringsadvokatens sluttinnlegg i saken blir offentliggjort i morgen, torsdag.