LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
opptak
Jenter vil bli vinnere hvis karakterer skal telle mer
Kvinneandelen på populære studier vil øke hvis opptaksutvalgets anbefalinger blir gjennomført. Det vil utvalget motvirke med kjønnskvoter.
Publisert
Sist oppdatert
Opptaksutvalget, som har vurdert ny modell for opptak til universiteter og høgskoler, la fram sin rapport sist uke. Der foreslår det blant annet at alle tilleggspoeng og muligheten til å ta opp fag fjernes.
Selv om dette vil favorisere jenter, mener utvalget at kjønnsbalansen på sikt vil bli bedre enn i dag.
— Å anslå effekten totalt sett er umulig, men jeg vil mene at kjønnskvoter er et virkemiddel som er såpass kraftig at det over tid vil motvirke fordelen som kvinnelige søkere kan ka i et karakterbasert opptakssystem, sier utvalgsleder Marianne Aasen til Khrono.
— Etterhvert som man kommer opp i en kritisk masse av det underrepresenterte kjønn, og hvis disse heller ikke slutter, men blir i studiet og senere i yrket, vil det trekke til seg flere av samme kjønn, sier hun.
Opptil 95 prosent kvinner
En simulering som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har gjort for utvalget, viser at dette vil øke kvinneandelen på allerede kvinnedominerte, populære studier.
På odontologistudiet kan andelen kvinner gå opp fra 79 prosent i dag til 84,4 prosent.
Profesjonsstudiet i psykologi kan få 81 prosent kvinnelige studenter, mot 72 prosent i dag.
Og på veterinærstudiet kan kvinneandelen komme opp i hele 95 prosent, mot 90 i dag.
Forklaringen er at karakterer får mer å si i opptaket, noe som favoriserer kvinnelige søkere på populære utdanninger med høyt karaktersnitt.
Høsten 2022 var i overkant av 60 prosent av de som fikk tilbud i høyere utdanning kvinner.
Vil kompensere med kjønnskvoter
Denne effekten foreslår et flertall på 12 av 14 medlemmer i opptaksutvalget å kompensere for ved å innføre kjønnskvoter.
De viser til at kjønnspoeng i liten grad har virket utjevnende, og vil heller innføre kvoter på studier med svært skjev kjønnsfordeling. De beste søkerne innen sin kvote vil da komme inn på studiet, enten basert på karakterpoeng eller en opptaksprøve.
Ifølge forslaget må kjønnskvotene være store nok til å gi tilstrekkelig virkning, men flertallet i utvalget vil ikke konkludere akkurat om hvor store. Likevel antydes en andel på mellom 20 og 40 prosent.
Marianne Aasen viser også til erfaringene fra Sverige som tyder på at opptaksprøver kan bidra til at det blir flere menn på kvinnedominerte studier. Forklaringen er blant annet at menn gjør det bedre enn kvinner på standardiserte tester.
Hun peker på utvalgets mandat, der det står at opptaksutvalget skulle komme med anbefalinger som «ikke er til hinder for et mangfoldig og kjønnsbalansert arbeidsliv.»
— Så bedre kjønnsbalanse har vært et utgangspunkt for utvalgets arbeid, sier hun.
Kvoter kan ikke løse alt
Flertallet i utvalget mener at hensynet til at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn, er en legitim grunn til å bruke spesielle kvoter for kjønn i opptaket til høyere utdanning.
De anerkjenner likevel at verken kvoter eller poeng kan gjøre så mye med de grunnleggende årsakene til at gutter og jenter velger forskjellig. Her er det faktorer som venner, foreldre og kjønnsrollemønstre som påvirker den allerede fra tidlig i grunnskolen.
— Spesielle kvoter kan ikke løse forskjellene i søkerpreferanser, men de kan sikre at det utdannes et visst antall mannlige psykologer eller veterinærer eller kvinnelige ingeniører, så lenge det er nok kvalifiserte søkere av begge kjønn, skriver utvalget.
— Kan være en god ting
Studentene Jonas Kleppe Oksholen (21) og Sofie Engeseth (21) tror innføring av kjønnskvoter kan være en god løsning.
— Hvis innføring av kjønnskvoter fører til at flere får mulighet til å studere det de ønsker, er det en god ting, sier Oksholen.
Han går andre året på økonomi og administrasjon på BI i Bergen, en privatskole han har begynt på uten først å måtte kaste seg på studiepoengkarusellen for å komme inn. Sofie Engeseth skal bli spesialpedagog og studerer på NLA Høgskolen, også det en privat høgskole.
Begge er først og fremst opptatt av at unge mennesker bør kunne få en ekstra sjanse til å komme seg videre, dersom de ikke lykkes på første forsøk.
— Det kan være at man har en dårlig periode på videregående, og forskjellige ting i livet kan gjøre at man ikke gjør det så bra som man burde eller kunne. Jeg tror også motivasjonen for å ta utdanning stiger hos mange etter videregående, når det er blitt litt eldre, sier Engeseth.
Det nikker Oksholen samtykkende til. Han mener også dette har med modning å gjøre, og tror særlig en del gutter kommer seinere i siget enn jentene – og at det derfor er viktig at de kan ha muligheter til å forbedre seg etter videregående skole.
— Man kan være veldig smart selv om man ikke har sterk motivasjon mens man går på videregående.
Ingen av de to studentene er overrasket over tendensen til at gutter i økende grad sakker akterut i utdanningsløpet.
Oksholen var en av 5 gutter i klassen da han gikk studiespesialiserende på videregående. De 23 andre var jenter.
Engeseth, som gikk helsefag, gikk sammen med 19 jenter og 6 gutter.
— Flinke jenter er ofte flinkere enn flinke gutter, sier Oksholen.
NSO ikke avvisende
Norsk studentorganisasjon (NSO) er heller ikke avvisende til forslaget om kvoter.
— For oss er det ikke så farlig om man har tilleggspoeng eller kvoter for kjønn for å gjøre opp for en ubalanse, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam.
Hun sier det viktigste for NSO er å legge til rette for et stort mangfold av studenter med ulike bakgrunner og erfaringer.
— Kjønn er en av disse mangfoldsfaktorene. Hvis det er slik at forslagene fra utvalget fører til redusert mangfold, må vi se nærmer på om det kan løses ved å ta i bruk den modellen til kvotering som utvalget foreslår, sier NSO-lederen.
NSO kritiserte deler av opptaksutvalgets anbefalinger, nettopp fordi de mener forslagene vil bidra til å favorisere en bestemt type studenter.
— Derfor mener vi at standardiserte opptaksprøver ikke er en god løsning. Vi mener en løsning som vektlegger erfaring og motivasjon er en bedre løsning, og kan kompensere for bortfall av tilleggspoeng, samtidig med at erfaring, bakgrunn og motivasjon – og kjønn, kan tas med med i vurderingen, sier Dam.
