Jenter har vært i klart flertall i høyere utdanning de siste 20 årene

Nå ropes det alarm på vegne av guttene som ikke klarer å ta igjen jentene i høyere utdanning. I år er 60,7 prosent av de som har fått studieplass kvinner og kun 39,3 prosent er menn. Det er en nedgang i andelen menn på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.

Samtidig er enkelte prestisjestudier svært dominert av kvinner — slik de har vært i en del år nå. Når universitetene åpner dørene i august er færre enn tre av ti av studentene i medisin, psykologi og odontologi menn. Under én av ti av de kommende veterinærene er menn.

Debatt ● mahmoud Farahmand

Nå må det bli gutta sin tur

Men hvor blir guttene av? Er det egentlig grunn til bekymring?

Kjønnsandelen blant søkerne har faktisk vært rundt 60 prosent kvinner og 40 prosent menn en stund.

— De siste 20 årene har andelen kvinner i høyere utdanning ligget temmelig stabilt. På bachelornivå har andel kvinner gått litt ned, mens det er en økning på masternivå. Men kvinneandelen har ligget på omtrent på 60 prosent siden årtusenskiftet, sier forsker Sara Seehuus ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun jobber ved Institutt for samfunnsforskning der Core, Senter for likestillingsforskning har laget en detaljert oversikt over de viktigste trekkene når det gjelder høyere utdanning og kjønnsfordeling.

— Kvinner har i gjennomsnitt hatt litt bedre karakterer enn menn de siste 100 årene, men anledningen til å ta høyere utdanning åpnet seg for fullt først med utdanningsekspansjonen fra 1970-årene og utover. Da fikk kvinneandelen en kraftig vekst, mens vi ser at kurven har flatet ut de siste årene, sier Seehuus.

Jevnere kjønnsfordeling kan påvirke rekruttering

Statistikken viser at andelen kvinner i høyere utdanning på masternivå har en nokså jevn vekst, men kurven flater mer ut de siste årene.

— De siste 10 årene har kvinneandelen på bachelornivået gått litt ned. Dermed har totalandelen ligget temmelig stabil, forklarer Seehuus.

— Hva tror du vil skje framover?

— Det er selvfølgelig vanskelig å spå. I vår forskning har vi vist at dersom man ønsker å oppnå en jevnere kjønnsfordeling kan en økning i andelen menn i de store kvinnedominerte utdanningene bidra til dette. Dette vil påvirke totaltallet, sier Seehuus.

— Hva med fagene juss, medisin og psykologi der kvinnene har tatt over de siste årene?

— Endringer i kjønnsandel på disse studiene påvirker ikke totalandelen særlig mye, i og med at disse studiene ikke er så store. Her er det kanskje andre grunner til at en jevnere kjønnsfordeling er ønskelig.

— Hvilke årsaker da?

— Innen psykologi eller medisin kan det for eksempel være viktig for pasientgrupper å treffe noen fra sitt eget kjønn. Det er også slik at en skjev kjønnsfordeling i noen tilfeller påvirker rekrutteringen til en utdanning. For eksempel at menn som har evne og interesse for medisin velger noe annet på grunn av en høy kvinneandel. Nå er ikke andelene helt ekstreme, men i noen sammenhenger er en jevnere kjønnsfordeling viktig fordi det kan påvirke rekruttering, sier Sara Seehuus.

Flere årsaker til forskjellene

Noe av grunnen til at andelen menn som fikk studieplass er lavere i år, kan være at det rett og slett har vært færre søkere til høyere utdanning i år, sammenlignet med pandemiårene.

Våren 2020 og 2021 lå søkertallene på drøye 150 000, mens det bare var nær 135 000 søkere våren 2022 (rundt 80 700 kvinner og 54 300 menn).

Statistisk sentralbyrå (SSB) har også utdanningsstatistikk som viser en del interessante ting. Selv om kvinnelige studenter er i flertall på universitetene og høgskolene, øker også andelen menn som tar høyere utdanning — både når en ser på kort og lang universitetsutdanning, riktignok ikke like mye som for kvinner, men i 2020 var menn i flertall blant de som tar lang utdanning.

I 2021 hadde 37 prosent videregående skolenivå som høyeste utdanningsnivå. Men dette betyr ikke det samme. De fleste som kategoriseres her har nemlig yrkesutdanning — og er altså fullt kvalifiserte for en jobb etter videregående. Blant disse igjen er de fleste menn.

Av dem som har gått studiespesialiserende linje på videregående går 42 prosent direkte til høyere utdanning allerede høsten etter.

Geir Nygård ved seksjon for utdannings- og kulturstatistikk i SSB, skriver til Khrono at dette dermed kan være en av årsakene til at det er færre menn i universitet og høgskole — altså at de velger å gå en yrkesfaglig retning og oppnå yrkeskompetanse. Det er også en større andel menn som har fagskolenivå som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med kvinner.

I tillegg har menn i større grad enn kvinner kun oppnådd grunnskolenivå blant aldersgruppen 16-49 år, samt at vi vet at menn har en lavere fullføringsgrad sammenlignet med kvinner.

Jenter presterer best i alle fag bortsett fra ett

Professor Kåre Heggen ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda, mener likevel det er problematisk at jenter i snitt har mye større valgmuligheter med tanke på utdanning enn gutter.

Tidligere — for to, tre tiår siden pleide guttene å prestere best i realfag, mens jentene jevnt over var best i lesing og skriving. Nå har jentene tatt guttene igjen i realfagene også. Godt over halvparten av jenter har 45 poeng eller mer når de går ut av ungdomsskolen, noe som er relativt høyt, mens dette bare gjelder 30 prosent av guttene. Guttene dominerer i stedet på de lave poengkategoriene.

— Jentene presterer nå best i alle fag bortsett fra kroppsøving. Vi må studere det som skjer i skolen — det finnes det for lite forskning på. Er det noe med læringsmåtene og måten læring skjer på som gir jentene en fordel? Dette fører til at jentene har et helt annet grunnlag for å velge hvilken utdanning de vil ta.

Heggen er kritisk til det han mener har vært en teoretisering av skolen etter reformen Kunnskapsløftet i 2006.

— Det har også skjedd noe annet de siste årene. Bare i perioden fra 2011 til 2019 var det er sterk økning i elever som sa de var lite motiverte for skolearbeid — på alle nivåer, fra barneskole til videregående, sier han.

Han spør seg om vi kanskje bør sørge for også mer praktiske måter å lære bort kunnskap på.

— Sløyd var tidligere et viktig fag, som eksempelvis gir en annen inngang til læring. De strukturelle endringene som følge av de nye læreplanene i skolen har trolig bidratt til endringer i arbeids- og læringsmåter, og dermed måten barn og unge lærer på. En faktor som også kan virke inn er den sterke dominansen av kvinnelige lærere. De gjør en svært viktig jobb, men det kan også bidra i samme retning som de nye læreplanene, sier Heggen.

— Dette må det forskes mer på, og vi bør finne ut om det er mulig å gjøre mer læring praktisk. Kan matte og språk læres bort på en mer praktisk måte for eksempel?

Flere kvinneyrker har blitt akademisert

Professor i profesjonenes teori og historie ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, Fredrik Thue, påpeker at det som tradisjonelt har vært «kvinneyrker» i større grad har blitt akademisert enn tradisjonelle mannsyrker. Dette er også en del av forklaringen på hvorfor vi ser færre menn ved universitetene og høgskolene.

— Spesielt hvis vi ser på typiske lavere middelkasseyrker, er det et tydelig mønster at kvinneyrker er mer akademiserte enn mannsyrker.

Yrker som lærer, sykepleier eller NAV-ansatt krever nå høyere utdanning. Dette er sentrale kvinnearbeidsplasser, ikke minst i distrikts-Norge. Men man trenger ikke høyere utdanning for å være snekker eller elektriker.

Thue trekker fram at vi i Norge har et spesielt kjønnssegregert arbeidsmarked. Det er en kjent sak at kvinnene er sterkt overrepresentert i offentlig sektor, mens mennene dominerer innenfor privat sektor. Og mens kvinner har gjort sitt inntog i mange tradisjonelle mannsyrker, ikke minst akademiske yrker som lege og jurist, går menn i langt mindre grad inn i kvinneyrkene. Samtidig er en del tradisjonelt kjønnsblandende yrker i offentlig sektor, som f.eks. læreryrket, er blitt mer og mer kvinnedominert, fremholder Thue.

— Dette er også en del av likestillingsparadokset.

— Hvorfor har det blitt sånn, tror du?

— Dette har jeg ikke selv forsket på, men det kan se ut som at lønn fortsetter å bety mer for menn enn for kvinner, og at valg av yrke styres mer av det. Dette kan tolkes som at menn faktisk fortsatt fungerer som hovedforsørger i familier, sier han og fortsetter:

— Kanskje velger kvinner i større grad yrke etter interesse, og hva de synes er meningsfullt. Samtidig er offentlig sektor fordelaktig hvis man ønsker fleksibilitet og balanse mellom familie og arbeidsliv.

Har gutter alltid vært litt ulydige?

— Det har de siste årene vært økt oppmerksomhet om at menn faller gjennom i utdanningssamfunnet. Til det vil jeg si tja. Det spørs hvilke menn vi snakker om. Ekteskaps- og familiestatistikken forteller riktignok en reell historie. Visse typer menn blir i større grad valgt bort nå enn før, og en økende andel menn får aldri barn. På et mer fristilt kjønns- og ekteskapsmarked blir en del menn vraket, sier Fredrik Thue.

Thue understreker samtidig at dette ikke gjelder alle gutter og menn.

— Men menn er overrepresentert både blant de veldig privilegerte og blant dem det går skikkelig dårlig med. Dette er egentlig gammelt nytt.

Han har imidlertid en bekymring.

— De som ikke er så skolemotiverte trenger å komme ut i det praktiske liv. Tidligere fantes det rom for mange ufaglærte i arbeidslivet. I den sterke sjøfartsnasjonen Norge kunne man for eksempel dra til sjøs. I dagens velstands- og høytlønns-Norge er slike muligheter blitt sterkt redusert. Her er det noen reelle bekymringer, sier han.

— Det er fristende å være litt spekulativ her. Kanskje har guttene alltid vært litt mer urolige, uskikkelige og mindre disiplinerte, men man har kompensert for det ved å behandle dem veldig strengt. På begynnelsen av 1900-tallet var det en veldig utbredt diskusjon om hvorvidt guttene trengte å ha mannlig lærer fra de var 10 år, fordi man ikke trodde lærerinnene ville klare å hamle opp med dem.

Thue forteller at han nettopp leste om prester som klage over ukonsentrerte og slappe gutter under konfirmasjonsundervisningen — rundt år 1900.

— Igjen er dette bare fabulering, men kan det tenkes at gutter tåler dårligere enn jenter en veldig liberal og fri oppdragelse? Og at dette tidligere ble «kompensert» ved at et patriarkalsk samfunn favoriserte gutter, men at det kanskje synliggjøres når utdannings- og arbeidsmarkedet blir mer likestilt?

Partnermarkedet i høyere utdanning

Professor advarer: — Kan skape hat mot kvinner