opptak

Positive reaksjoner på enklere opptak

Reaksjonene på opptaksutvalgets forslag er så langt positive, men studentene er skeptiske til å innføre opptaksprøve.

Maika Marie Godal Dam er leder av Norsk studentorganisasjon, som er skeptisk til å innføre opptaksprøver for deler av opptaket.
Publisert Sist oppdatert

Opptaksutvalget under ledelse av Marianne Aasen leverte sine forslag om et sterkt forenklet opptakssystem torsdag.

Utvalget vil fjerne alle tilleggspoeng og fjerne muligheten for å ta opp fag fra videregående. Det skal være to veier inn i høyere utdanning, der karakterer er hovedmåten å rangere søkerne på, mens en mindre kvote kan kvalifisere seg ved en standardisert, nasjonal opptaksprøve.

Se NOU Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høgskoler.

NSO skeptisk til opptaksprøve

Norsk studentorganisasjon (NSO) synes det er mange gode forslag, men er skeptiske til å innføre en standardisert opptaksprøve som en vei inn i høyere utdanning.

FAKTA

Opptaksutvalget

Utvalget har vært sammensatt slik:

  • Marianne Aasen, direktør, Asker, (leder)
  • Joachim Børlie, student, Oslo
  • Nina Ellingsen Høiskar, fylkesdirektør, Bodø
  • Ingeborg Marie Østby Laukvik, daglig leder, Halden
  • Terje Mørland, avdelingsdirektør, Oslo
  • Hege Nilssen, direktør, Oslo
  • Marit Reitan, prorektor, Trondheim
  • Gard Tekrø Rolid, rektor, Gjøvik
  • Astrid Marie Jorde Sandsør, forsker, Oslo
  • Kristin Schultz, elev, Svolvær
  • Asbjørn Strandbakken, professor, Bergen
  • Ingebjørg Buli Trydal, avdelingsleder, Kristiansand
  • Morten Wolden, kommunedirektør, Trondheim
  • Bjørnar Pande Wølner, seksjonssjef, Færder

— Alle skal ha like muligheter til å kunne komme inn i høyere utdanning. Vi er redde for at en opptaksprøve vil favorisere en spesifikk gruppe, nemlig de som er flinke til å pugge og har nok ressurser til å forberede seg til en slik prøve, sier Maika Marie Godal Dam, leder av NSO, i en pressemelding.

Forslaget til utvalget bevarer i stor grad reglene for hvordan man kvalifiserer seg til høyere utdanning, påpeker NSO, samtidig som karakterer som hovedmåten for å rangere søkere videreføres.

NSO mener det har det vært viktig at det som funker godt i dagens system skal videreføres.

— Det er viktig at systemet oppleves som rettferdig. Vi er derfor fornøyde med at utvalget anbefaler å videreføre reglene for å kvalifisere seg til høyere utdanning og at karakterbasert opptak er hovedregelen, sier Godal Dam.

UHR: Skal diskuteres grundig

Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), sier at utvalget kommer med mange spennende forslag, men at det er vanskelig å overskue konsekvensene nå.

— Dette vil vi ha en grundig diskusjon om i UHRs enheter, sier hun.

NOU-en med opptaksutvalgets forslag skal nå ut på høring, og der vil også UHR komme med sine synspunkter.

«Radikale forslag»

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger karakteriserer utvalgets anbefalinger som radikale.

— Om dette går gjennom, blir det avgjørende for ungdommen å bruke tiden godt under de tre årene på videregående skole. For med dette blir det mindre anledning til å reparere i etterkant, skriver han på Twitter.

Rektor Curt Rice ved NMBU kaller forslagene dristige.

— Opptaksutvalget «foreslår å erstatte kjønnspoeng med kvoter for kjønn». Det var dristig. Og vil ha større effekt tror jeg. Blir spennende å debattere dette! skriver han på Twitter.

OsloMet: Lovende

Christen Krogh, rektor ved OsloMet, mener utvalget kommer med interessante forslag.

Rektor ved OsloMet, Christen Krogh.

— Vi mener at søkere i utgangspunktet bør rangeres ut fra forutsetningene de har for å gjennomføre utdanningen. Opptakssystemet vi har har nå har mange elementer som ikke tjener denne hensikten. Samtidig er vi opptatt av at vi sikrer godt tilgang til utdanningssystemet i et livslang læringsperspektiv. Utvalget kommer med interessante forslag som både rydder opp og virker lovende for å lage et bedre system. Nå ser vi fram til vi lese rapporten nøye før vi kommer med vår samlede vurdering, sier han.

Jønnes: Godt utgangspunkt

Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning, Kari-Anne Jønnes, mener at utvalget har gjort en god jobb med å foreslå endringer til opptaksprosessen.

– Forslagene har gitt oss et godt utgangspunkt for spennende diskusjoner. Det er mange interesser og hensyn. Vi forventer at regjeringen snart kommer tilbake til Stortinget med et forslag til et enklere og bedre opptakssystem for alle som vil søke høyere utdanning, skriver hun i en e-post til NTB.

Unge på venterom

Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning, Lise Selnes, sier at for dem er det viktig at unge kan komme raskt i gang med utdanningen.

Lise Selnes, Arbeiderpartiet.

– Vi må få gjort noe med de dyre og tidkrevende privatistordningene altfor mange unge mennesker i dag er avhengige av. Dagens ordning forsinker oppstarten, og mange bruker tid og penger på privatisteksamen for å forbedre karakterer og sanke poeng, peker utvalget på.

— Nå skal vi gå grundig gjennom de konkrete forslagene sammen med statsråden, og vi er klare for å gjøre de endringene som er nødvendige for at ikke unge skal bli satt på et venterom mellom videregående og videre studier, sier Selnes.

Sikt: Ikke vanskelig å innføre

Terje Mørland er divisjonsdirektør i Sikt, som har ansvar for Samordna opptak, og han har vært medlem av opptaksutvalget.

Han sier at endringene som foreslås ikke vil være kompliserte å innføre.

Tvert i mot, dette vil gjøre opptakssystemet enklere. Vi vil få et mer rettferdig og enklere system som vil bidra til å begrense karaktergaloppen, sier han.

— Den eneste delen av forslagene som vil kreve utredninger er opptaksprøven. Her har vi ikke konkludert på noen bestemt modell, sier han.

Mørland legger til at det blir viktig med en lang overgangsperiode.

— Sisteårsstudentene i grunnskolen bør vite hvordan opptaksystemet vil være, derfor må det gå en periode på 3-4 år fra man vedtar ett nytt system med såpass radikale endringer til det kan innføres, sier han.

Powered by Labrador CMS