Kjønnsbalanse: — En viss tendens til krisemaksimering

— Vi skal være opptatte av gutter og menns utenforskap og lignende, men det er ikke sikkert at de spørsmålene bidrar til å belyse kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og tilgang til høyere utdanning.

Det sier Mari Teigen i et intervju med Khrono. Teigen er forsker ved Senter for likestillingsforskning, som er tilknyttet Institutt for samfunnsforskning.

Andelen kvinner som i sommer fikk tilbud om studieplass er 60,7 prosent. De resterende 39,3 prosentene er menn, noe som er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra i fjor.

— Jeg synes vel egentlig at det har blitt gjort et litt for stort nummer av den lille endringen. Det er en viss tendens til krisemaksimering rundt forskjellene vi ser nå, men samtidig er det rimelig å ha ambisjoner om å utjevne kjønnsbalansen i fag som for eksempel juss og medisin, sier Teigen.

— Det er det også gode grunner til å ha disse ambisjonene. De samfunnsmessige konsekvensene av kjønnsforskjeller i enkelte fag er viktig å tenke på, men å etterstrebe 50-50 i absolutt alle fag, er ikke noe poeng, poengterer likestillingsforskeren videre.

Rett student på rett studium

Det er ikke bare studiene med høyest poengsum som skal danne malen for opptakene, skriver dosent Jan Storø.

Omprofilering

Selv om Teigen mener kjønnsforskjellen har fått vel mye spalteplass i kjølvannet av årets tildeling av studieplasser, så finnes det selvsagt grunner for at dette fortsatt skal være på agendaen, mener hun.

— Jeg tror det kan finnes gode grunner for at det for eksempel skal være kjønnspoeng til fordel for menn på flere studier enn det som er tilfelle i dag. Utdanningsinstitusjonene må også jobbe med hvordan de profilerer de kvinnedominerte fagene, noe man oftest ser eksempler på den andre veien, sier Teigen.

Hun eksemplifiserer med å vise til den tekniske ingeniørutdanningen ved NTNU, som fortsatt er mannsdominert, men der man gjennom flere tiltak, deriblant omprofilering, har klart å tiltrekke seg flere og flere kvinnelige søkere.

— Dette er en utfordring som de kvinnedominerte fagene nok burde ta litt mer på alvor, sier likestillingsforskeren. Kvinneandelen på universitetene og høgskolene har vært over 60 prosent i flere tiår, påpeker Teigen.

8. mars

Dette er landets minst likestilte studieområde. Her er 97 prosent av studentene kvinner

Borten Moe: — Bekymringfullt

Flere, blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, har den siste tiden uttrykt sin bekymring over den skjeve kjønnsfordelingen blant studenter i akademia.

— Når det blir store systematiske forskjeller over tid, er det bekymringsfullt. Utviklingen bør diskuteres, sa statsråden til Bergens Tidende da tallene fra Samordna Opptak kom i juli.

Tidligere denne uken gikk Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand ut og proklamerte at «nå må det bli guttas tur».

– Vi trenger en ny likestillingskamp, skrev Farahmand i debattinnlegget som stod på trykk i Khrono.

Høyremannen viste blant annet også til at det er flere enslige menn enn kvinner som får sosialhjelp og at tre av fire straffedømte i Norge er menn.

Flere momenter

Mari Teigen mener at man skal være forsiktig med å dra for mange paralleller mellom gutter og menns utfordringer i skolesystemet og statistikker dom for eksempel sosialhjelp, fengsel og selvmord.

— Det har lett for å bli oppfattet som en konkurranse om hvem som har det verst, og akkurat det skulle jeg ønske ikke stod så sentralt i likestillingsdebatten som det ofte gjør, sier Teigen.

— Fokus bør heller rettes på hva vi kan gjøre for å få bedre kjønnsbalanse på enkelte studier, fortsetter hun.

Debatt ● mahmoud Farahmand

Nå må det bli gutta sin tur

Teigen peker på flere momenter i skolesystemet som hun mener bør ses nærmere på.

— Karaktersystemet på videregående kan være et sted å begynne. Fagene som jenter tradisjonelt sett gjør det bedre i enn gutter, er i flertall. Vi har for eksempel tre karakterer i norsk og det er både andrespråk og tredjespråk. I fagene der gutter og jenter er mer jevngode, er det færre karakterer.

Teigen minner avslutningsvis om at kvinnedominerte fag som juss og medisin tidligere var mannsdominerte, men at selv om det er skjev kjønnsbalanse i et fag enten den ene eller andre veien, så betyr ikke det at fagene passer bedre for kvinner enn menn – eller motsatt.

7 av 10 kvinner

I anledning årets kvinnedag 8. mars kastet Khrono lys over kjønnsbalansen i akademia. Tall vi hentet inn viste blant annet at 14 av 62 utdanningsområder har mindre enn 20 prosent menn.

Til sammenligning var det bare ett utdanningsområde der det var mindre enn 20 prosent kvinner.

Jussdekan ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, ble i vinter oppnevnt som ny leder av Kif-komiteen (Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning). Til Khrono sier Hennum at det på generelt grunnlag vil være en fordel å rekruttere bredt til akademia, både når det gjelder kjønn, sosial klasse og etnisitet.

— Vi mener også at studiemiljøet blir bedre, og at vi blir flinkere forskere dersom vi klarer å ha en bred sammensatt gruppe.

— Det å etterstrebe å rekruttere bredt vil være viktig for enhver kunnskapsorganisasjon, fortsetter dekanen.

Når masterstudentene tar fatt på de siste to årene av jussutdanningen denne høsten, er sju av ti studenter kvinner.

— På en side gleder vi oss over at så mange dyktige kvinner velger å søke masterstudier i rettsvitenskap, men på en annen side er det klart at vi skulle ønske at gruppen studenter var mer sammensatt, sier Hennum.