Debatt ● Jon Gunnar Mølstre Simonsen og Hilde Elin Haaland-Kramer

Ja til mer utveksling — både i og utenfor Europa

Det finnes mange muligheter for utveksling, og det er gode grunner til at flere skal studere i utlandet — både i Europa og utenfor. Men det er rom for at enda flere tar steget ut.

Til tross for at flere studenter enn noensinne reiser på utveksling, er vi fremdeles langt fra å nå målet, skriver kronikkforfatterne. — Derfor legger vi til rette for at flere kan reise til Europa, samtidig som også flere får muligheten til å reise til resten av verden.
Avdelingsleder i Avdeling for europeisk samarbeid og kvalitetsutvikling Jon Gunnar Mølstre Simonsen
Avdelingsleder i Avdeling for globalt samarbeid og kapasitetsbygging Hilde Elin Haaland-Kramer
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi trenger både økt utveksling til Europa, og til resten av verden. Det bidrar til å gi studentene den internasjonale erfaringen og kompetansen de ønsker og trenger.

Forfatterne av Khrono-kronikken «Vi trenger et Erasmus-program for Afrika og Asia», skriver at Erasmus+ er et så attraktivt program at det er få som legger utvekslingsoppholdet til andre verdensdeler. Men så er det heldigvis sånn at det ene ikke utelukker det andre. Norge har et mål om at minst 50 prosent av studenter skal ha hatt et utenlandsopphold. Da trenger vi mer utveksling til hele verden.

Det finnes mange spennende muligheter for utveksling utenfor Europa allerede; Utdanningsinstitusjonenes egne samarbeidsavtaler, gode støtteordninger gjennom Lånekassen og programmer som HK-dir forvalter, som Erasmus+, UTFORSK og NORPART. Disse tre programmene fremmer internasjonalisering av utdanning, inkludert utveksling. Programmene retter seg mot forskjellige geografiske områder og har dels ulike formål. I tillegg finnes flere andre tiltak som fremmer utveksling og internasjonalisering mer generelt.

Mange kjenner nok til at Erasmus+ bidrar til stor mobilitet i Europa, men programmet har også en global dimensjon. Norske utdanningsinstitusjoner har muligheten til å sende studenter til, og motta studenter fra, hele verden.

UTFORSK-programmet skaper varige samarbeid med Panoramalandene. Programmet støtter utvekslingsavtaler som gir norske studenter mulighet til å studere i disse landene. Videre gis internasjonale studenter stipend for å komme til Norge.

HK-dir administrerer også NORPART, et lignende program rettet mot samarbeid med land i det globale sør. Programmet støtter gjensidig student- og ansattutveksling mellom norske utdanningsinstitusjoner og institusjoner i 39 andre land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Disse programmene forsøker å minimere de administrative byrdene på studentene og samtidig øke det faglige utbyttet. De kobler utveksling til eksisterende forskningssamarbeid med dedikerte faglige og administrative ansatte.

Langt færre norske studenter drar på utveksling enn de som ønsker det.

Simonsen og Haaland-Kramer

Utveksling må bli lettere. Langt færre norske studenter drar på utveksling enn de som ønsker det. Både økonomiske og administrative hindre kan stå i veien for drømmen om utveksling. Programmene vi forvalter forsøker å bryte ned disse hindrene, slik at flere skal kunne oppleve studier i utlandet.

For de fleste studenter er det likevel mulighetene i Lånekassen som vil være avgjørende for å sikre finansiering under utveksling. De som studerer i utlandet kan, i tillegg til den ordinære studiestøtten, få støtte til reiseutgifter, skolepenger, sommerkurs og språkkurs. Disse mulighetene åpner dørene for studieopphold over hele verden. Tjue tusen norske studenter får årlig hjelp til å finansiere sin drøm om studier i utlandet.

I tillegg får studenter ekstra stipend gjennom Lånekassen dersom de velger å utveksle til Panoramalandene. Siden stipendet ble innført i 2022, har stipendet økt i både beløp og omfang. Vi tror flere studenter vil benytte seg av dette stipendet i årene som kommer.

For å øke utvekslingen må fagmiljøene og studentene selv gripe de gode mulighetene som allerede finnes. Utdanningsinstitusjonene må utvikle faglig gode utvekslingstilbud med ulike land. Videre må de sørge for at studentene lett kan få informasjon om mulighetene og fordelene ved utveksling. Utveksling må bli en naturlig del av studieprogrammet.

Utveksling må bli en naturlig del av studieprogrammet.

Simonsen og Haaland-Kramer

Mange av de beste universitetene og fagmiljøene i verden finnes fortsatt i Europa. Derfor er det viktig å styrke samarbeidet og øke utvekslingen med land som Tyskland og Frankrike, noen av våre nærmeste allierte og viktigste handelspartnere. Samarbeid med disse landene vil styrke fremmedspråkene ved norske utdanningsinstitusjoner, og sikre nødvendig språkkompetanse for næringslivet. 

Samfunnsutfordringene vi står overfor krever globale løsninger. Derfor har Norge ambisiøse mål for studentmobilitet, der utveksling skal gi erfaring og kompetanse som bidrar til å løse disse utfordringene. Til tross for at flere studenter enn noensinne reiser på utveksling, er vi fremdeles langt fra å nå målet. Derfor legger vi til rette for at flere kan reise til Europa, samtidig som også flere får muligheten til å reise til resten av verden.

Det gode arbeidet med utveksling til resten av verden, står ikke i veien for økt utveksling til Europa. Det er også særs viktig for Norge.

utvekslingsstudenter hk-dir hilde elin haaland-kramer debatt jon gunnar mølstre simonsen utveksling meninger internasjonalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Bovim til Helse­plattformen

    Hege Larsen

    Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (64), er innstilt som styreleder i Helseplattformen etter Ingvill Kvernmo, som går av 30. september. Det skriver medwatch.no.

    Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, som foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

    Han er blant annet også styreleder i Forskningsrådet.

    Nytt styre i Helseplattformen skal velges 25. oktober i år, skriver Medwatch.

    Gunnar Bovim overleverte Helsepersonellkommisjonens rapport i februar 2023.

  • Omstridd dekan går av

    Njord Svendsen

    Det har storma kring dekan Jan-Erik Askildsen ved Universitetet i Bergen. No varslar fakultetet at han går av.

    I oktober fyller dekanen ved det Samfunnsvitskapelege fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 70 år. 1. november går han av med pensjon, går det fram av styrepapira til det neste styremøtet ved fakultetet. Då har dekanen framleis nesten eitt år igjen av perioden han er vald for.

    Ifølgje regelverket skal prodekan rykke opp og ta over dersom det er mindre enn eit år igjen av perioden. Det betyr at prodekan Siri Gloppen rykker opp og blir ny dekan ved fakultetet.

    Så seint som i april nekta Askildsen å svare på om han ville gå av som dekan i løpet av året.

    Bakgrunnen for spørsmålet var krav frå tilsette på fakultetet om at han måtte trekke seg etter det fleire kritikarar meinte var dårleg økonomistyring. Fakultetet kjempar med eit underskot på 40 millionar kroner og må gjennom tøffe innstrammingar dei komande åra.

    Dekan Jan Erik Askildsen varslar at han går av 1. november.

  • Lager hull i Høgskoleparken

    Hilde Kristin Strand

    Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

    – Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

    Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

    Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

    – Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

  • Konkretiserer politiutdanning i nord

    Hilde Kristin Strand

    Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

    Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

    – Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

  • Ny it-direktør ved OsloMet

    Hege Larsen

    Guro Berild er ansatt som ny IT-direktør ved OsloMet. Hun kommer fra Bane NOR der hun har jobbet siden 2020, de siste to årene som avdelingsleder for IKT forretningstjenester.

    Berild overtar etter Ketil Are Lund, som sluttet som IT-direktør før sommeren.

    – Jeg er veldig glad for at vi får Guro Berild som ny IT-direktør. Hun har bred og lang erfaring innenfor IT-ledelse og blir viktig for oss fremover i digital tjenesteutvikling og sikker drift av våre systemer, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes.

    Portrett av Guro Berild, OsloMet
    Guro Berild er ny IT-direktør ved OsloMet.

  • Får NTNUs kunstpris

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.

    — Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.

    Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.

    Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.

    Eva Ballo med blomster
    Eva Ballo får NTNUs kunstpris.

  • MF søker ny rektor

    Hege Larsen

    Rektor ved MF vitenskapelige høgskole, Vidar Haanes, går av 31. juli neste år etter snart 20 år i stillingen. Haanes går da tilbake til professoratet i kirke- og lærdomshistorie ved MF.

    Stillingen som rektor er nå lyst ut. MF leter etter en rektor som blant annet må ha god sektorforståelse og forholde seg offensivt til endringer som påvirker rammebetingelsene for virksomheten. Den nye rektoren må være en strategisk leder med faglig tyngde og gode lederegenskaper, heter det i utlysningen.

    Videre må den nye rektoren ha evne og vilje til med troverdighet å fremme MFs verdigrunnlag, som er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, ifølge stillingsannonsen.

    Vidar Haanes har vært leder av Nettverk for Private Høgskoler i åtte år og leder av Universitets- og Høgskolerådet i to år fra 2015 til 2017.

    Vidar L. Haanes hår av som rektor neste sommer.

  • Første master i samisk språk- og litteratur­vitskap

    Njord Svendsen

    Nord universitetet tilbyr for første gong masterprogram i samisk språk- og litteraturvitskap. Seks studentar har takka ja til studieplass på det historiske studiet, melder universitetet.

    Dei seks studentane hadde første samling ved Nord universitets campus i Levanger seint i august.

    — Eg veit ikkje når dette tilbodet kjem neste gang, så for min del var det berre å sleppe alt ein har i hendene, søke og hoppe på, seier Irja Kappfjell, som er lærar i sørsamisk, og ein av dei som no tar fatt på mastergraden.

    Det nye samiske mastertilbodet blir gjennomført i samarbeid mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT). I forelesingane, som UiT har ansvar for, er undervisningsspråket norsk. Medan Nord universitet har ansvar for språkstøtte og rettleiing av studentane undervegs, blant anna i form av ei rekkje seminar på sørsamisk.

Powered by Labrador CMS