Debatt ● Guro Lind

Ja til inter­nasjonalisering — nei til skolepenger

På vegne av 25.000 forskere og kunnskapsarbeidere er mitt klare råd til Stortinget: Stans innføringen av skolepenger for internasjonale studenter, skriver Guro Lind i Forskerforbundet i dette innlegget.

Forskerforbundets leder Guro Lind foran Stortinget
Innføring av skolepenger er en tap-tap-situasjon. Vi som jobber i forskning, vet hva internasjonalisering betyr, skriver Guro Lind, leder i Forskerforbundet.
Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

6. juni skal Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Saken er utsatt fordi komiteen trengte mer tid da saken opprinnelig skulle behandles i mai.

Men egentlig er saken enkel.

At unge mennesker fra fattige land får muligheten til å studere i vesten, bidrar til demokrati og utvikling. Og at internasjonale studenter fra hele verden kan studere i Norge, gjør norsk høyere utdanning rikere og bedre. Derfor må Stortinget si nei til skolepenger.

Norge er et av de siste landene i Europa hvor høyere utdanning er gratis. Gratisprinsippet er en del av grunnmuren i det norske utdanningssystemet, og helt avgjørende for utdanningseksplosjonen de siste tiårene. Det er en utdanningspolitisk målsetting i Norge at utdanning skal være tilgjengelig for alle innbyggere, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomisk og sosial situasjon. At høyere utdanning er gratis bidrar til sosial mobilitet, mangfold i utdanningene, og et høykompetent arbeidsliv. I tillegg er gratisprinsippet et demokratisk prinsipp: Kunnskap gir makt, og størrelsen på lommeboka til foreldrene dine skal ikke avgjøre om du kan tilegne deg den kunnskapen.

Alt som kan sies om gratisprinsippet for norske studenter, kan også sies om viktigheten av tilgang til høyere utdanning for studenter i fattige land. At unge mennesker i fattige land får muligheten til å studere, bidrar til utvikling og demokrati.

Og at noen av dem får muligheten til å studere her i trygge Norge, er et av de beste bidragene vi kan gi i arbeidet for internasjonal solidaritet og utvikling. I tillegg er det bra for oss. Norsk høyere utdanning blir rikere på ideer, erfaringer og perspektiver med studenter fra hele verden på campus. Et akademia uten internasjonale studenter, er et fattigere akademia.

Alt dette er det som nå står på spill, når regjeringen vil innføre skolepenger for studenter fra utenfor EU/EØS. Forslaget om skolepenger er usolidarisk, uklokt og urettferdig. I tillegg er det elendig utredet. I et åpent brev til Kunnskapsdepartementet måtte derfor 21 rektorer ved statlige universiteter og høyskoler denne våren gi beskjed om at de ikke er klare for å innføre skolepenger for internasjonale studenter.

Prosessen fram mot vedtak har vært sterkt kritikkverdig. For det første fordi viktige lovendringer i kunnskapssektoren må være kunnskapsbaserte. Det krever konsekvensutredninger og grundige prosesser, stikk i strid med veien fram mot skolepenger. For det andre fordi en samlet sektor advarer mot lovendringen. Studenter, rektorer og fagorganisasjoner står sammen i kravet om fortsatt tilgang til høyere utdanning for studenter fra fattige land. Uten at regjeringen lytter.

For det tredje er innføringen av skolepenger et klokkeklart løftebrudd — både mot regjeringserklæringen og mot regjeringspartienes partiprogrammer. I regjeringserklæringen står det samme som i Arbeiderpartiets program: «Høgare utdanning i Noreg skal være gratis, òg for internasjonale studenter.» — I trange tider har dette vært et valg regjeringen har gjort. Kompromisser blir gjort når det er harde prioriteringer. Dette er et område der Arbeiderpartiets primære politikk har tapt, sa Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Lise Selnes til Khrono.

Spørsmålet er: Hvem er det egentlig som har vunnet?

Innføring av skolepenger er en tap-tap-situasjon. Vi som jobber i forskning, vet hva internasjonalisering betyr. Internasjonalt samarbeid er ikke bare en trivelig verdi vi kan trekke fram i festtaler. Det er en konkret forutsetning for toppforskning og vitenskapelige gjennombrudd. Samarbeid på tvers av landegrenser, internasjonale nettverk og økt mangfold i forskning og høyere utdanning, bidrar til høyere kvalitet.

Det er kanskje derfor jeg blir så oppgitt og opprørt over forsøket på å stenge studenter fra fattige land ute fra norsk høyere utdanning.

Min innstendige oppfordring til Utdannings- og forskningskomiteen, på vegne av oss som jobber i norsk forskning, er klar: Si ja til internasjonalisering, og nei til skolepenger.

stortinget skolepenger for internasjonale studenter skolepenger meninger debatt forskerforbundet guro lind
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS