Stille om ny studieavgift

Tirsdag 6.juni kommer det en forsinka innstilling fra Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om den nye loven som skal tillate skolepenger for studenter fra utenfor EU/EØS-området. Komiteen holder kortene tett inntil brystet.

— Vi har ingen kommentar. Vi kan ikke kommentere pågående forhandlinger. Slik svarer samtlige partirepresentanter Khrono har vært i kontakt med om innholdet i de forhandlingene som nå pågår.

Innstillingen kommer 6. juni, andre gangs behandling i Stortinget er satt til 12. juni.

FAKTA

Skolepenger - studieavgift

• Kunnskapsdepartementet mener forslaget vil frigjøre 2600 studieplasser, og tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i studieavgift.
• Gjennom budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene gikk forslaget om at det skal innføres studieavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits, igjennom.
• Forslaget ligger innbakt i budsjettet og et lovforslag som må til for at skolepenger kan innføres har vært på høring. Behandlingen er utsatt til 12. juni, innstilllingen skal komme 6. juni.
• Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av studenter som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
• Totalt vil det frigjøre 2600 studieplasser til studenter fra Norge og EØS/EU-land.
• Solbergregjeringen prøvde det samme i 2014, men måtte trekke forslaget.
• Det spesielle i saken er at både SV og Arbeiderpartiet er i mot forslaget. I regjeringens Hurdalsplattform heter det også at man ikke vil innføre studieavgift.

Brukte to år i Sverige

Sverige brukte to år på å innføre skolepenger ved sine universiteter og høgskoler. Hasteinnføringen i Norge på ni måneder gir utfordringer både for de aktuelle studentene, lærestedene og Utlendingsdirektoratet (UDI) som skal gi studentene studietillatelse.

skolepenger

Komiteen ber om utsettelse for skolepenge­saken

Studentene som skal studere i Norge møter nå to ulike økonomiske krav. Når de får tildelt studieplass og søker om studietillatelse må de kunne dokumentere at de har penger nok til studieavgift både høst og vår, i tillegg må de dokumentere penger til eget opphold i Norge, det siste utgjør 137.907 kroner i året for hele skoleåret.

UDI skriver at denne siste summen kan være studielån, stipend, egne penger på konto i en norsk bank eller på studiestedets depositumkonto eller en kombinasjon av dette. Hvis du allerede har et tilbud om en deltidsjobb i Norge, kan inntektene fra jobben regnes med.

Samtidig opplyser Christiane Hoffermel Lange, leder i Opphold i UDI, at studentene ikke trenger å vente med å søke om studietillatelse. Det koster om lag 6000 kroner å søke om en slik tillatelse.

— Vi er forberedt på at vi kommer til å motta flere søknader på et noe senere tidspunkt sammenlignet med tidligere år, sier Lange til Khrono.

— Vil UDI rekke å behandle sakene rundt studietillatelse før studiestart i august?

— Vi har et mål om å behandle alle søknadene før studiestart og vi legger også planer for dette. Samtidig er det uheldig for vår planlegging og behandling av søknadene at bestemmelsen fremdeles ikke har trådt i kraft, sier Lange.

Gjør ingen endringer tross forsinkelse

NTNU og Universitetet i Stavanger sier de ikke gjør endringer nå som følge av at Utdannings- og forskningskomiteen nylig utsatte behandling av endringene i universitets- og høyskoleloven.

— Vi forholder oss til at det blir innført studieavgift og venter på det endelige vedtaket. Selv om behandlinga ble utsatt, må vi forholde oss til at det kommer en bestemmelse. Vi gjør ikke noen endringer selv om vedtaket kommer seinere enn ønsket, sier Ida Birgitte Ranes, opptaksleder ved NTNU.

Hun forteller at NTNU i sine retningslinjer har rutiner for tilbakebetaling av studieavgift, dersom det blir aktuelt.

Bjarte Hoem, seksjonsjef for Internasjonal seksjon ved Universitetet i Stavanger har samme tilnærming.

— Vi agerer som om Stortinget kommer til å vedta dette. Betalingsfristen vi har satt er 10. juni. Vi gjør ikke noe annet enn det vi har planlagt. Beskjeden vi har fått, er at dette skal behandles på denne siden av sommeren, men vi har ikke forholdt oss til noen bestemt dato. Vi har håndtert dette som om loven blir vedtatt.

Penger på depositumkonto

Begge universitetene gir kontoopplysninger til de internasjonale studentene som skal betale skolepenger. Pengene blir satt på en depositumkonto. Når lovforslaget er vedtatt, blir de overført til en inntektskonto.

For å få innvilget studietillatelse av UDI, må studentene dokumentere at de har penger til å betale studieavgift og opphold. Disse kontoopplysningene får de da av sine respektive universiteter.

— Akkurat nå er de som har fått opptak på de internasjonale masterstudiene i prosess rundt visum, opplyser Ranes.

Hoem har liten tro på at stortingsflertallet vil endre syn på studieavgiften etter de rundene som har vært. Da må universitetene i så fall betale tilbake pengene til studentene.

— Går Stortinget hen og ikke vedtar lovendringa, vil det få store konsekvenser, men om det skjer nå i juni får det ingen konsekvenser, sier han.

Curt Rice: — Urealistisk

I en kronikk for en tid tilbake skrev Curt Rice at utenlandske studenter vil måtte søke visum (studietillatelse. red. anm.) lenge før juni og Utlendingsdirektoratet må vite hvilke regler som gjelder.

Debatt ● Curt Rice

Gratisprinsippet må gjelde for alle kommende studieår

— Det er allerede kaotiske tilstander rundt betaling og visumprosesser og utsettelsen gjør det nå fullstendig urealistisk å gjennomføre gjeldende prosesser på en ordentlig måte før august, skriver Rice.

Han påpeker at det eneste realistiske nå er at man utsetter innføringen av studieavgift med ett år. Han oppfatter utsettelsen som en god nyhet, men bare delvis.

— Mange som søkte i desember om å starte nå i august har fått beskjed om at skolepenger kommer. De har derfor valgt bort å opprettholde sine søknader slik at det blir en betydelig reduksjon i antall internasjonale studenter uansett, skriver han.

Han påpeker også at universiteter og høgskoler fikk budsjetter redusert med 75 millioner kroner i 2023 med begrunnelse i at de vil kunne tjene inn de pengene ved å kreve inn studieavgift.

— Når institusjonene nå åpenbart ikke kommer til å ha den muligheten, bør de midlene vurderes tilbakeført. Komiteens fornuftige utsettelse av behandlingen gir mulighet til å ta en mer inkluderende og sindig diskusjon om hele saken. Det er bra for Norge, mener Rice.