Instituttene sakker akterut i kampen om FoU-midler

I 1991 ble mer enn en tredjedel av norske forsknings- og utviklingsmidler (FoU) brukt i instituttsektoren. Universitets- og høgskolesektoren lå langt bak.

I 2020 ble rollene snudd helt om. Bare de siste fem årene forsknings- og utviklingsutgifter brukt i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) vokst med 41 prosent.

Tilsvarende vekst for instituttene er bare 9 prosent i samme periode.

Lars Holden er toppsjef i Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA). Han lurer på om utviklingen er en villet politikk. Og mener utviklingen fører til mindre satsing på anvendt forskning.

— Norge trenger alle typer forskning. Men den betydelige veksten i UH-sektoren har gitt en vesentlig større andel grunnforskning enn tidligere. Vi er tvilende til at det er hensiktsmessig, sier Lars Holden.

Han viser til at universitets- og høgskolesektoren henter mer av midlene også fra Forskningsrådet.

— Universitetene er innrettet slik at de finansierer lønn, og så skal prosjektkostnader dekkes av Forskningsrådet. Det er en modell som ikke er bærekraftig dersom universiteter og høgskoler vokser uten at Forskningsrådets budsjett følger etter, sier Holden.

les også

Grunnforskning har hatt god vekst

Han mener at den konkurransebaserte forskningen i Norge på denne måten svekkes.

— Verden har store globale utfordringer som må løses de kommende årene. Vi trenger også grunnforskning, men å bruke mer og mer av pengene på langsiktig forskning tror ikke vi er den riktige prioriteringen, sier Lars Holden.

Han understreker at dette ikke må tolkes som en motstand mot grunnforskning.

— Jeg har ikke et vondt ord å si om grunnforskning. Men vi mener at veksten i større grad må være på anvendt forskning rettet mot problemene som er skissert i Langtidsplanen. Og ikke slik som de senere årene at prioriteringene har vært helt forskerstyrt.

— Hva mener du bør skje?

— Vi mener en større andel av veksten må komme i Forskningsrådets budsjett og da innenfor anvendt forskning knyttet til Langtidsplanens prioriteringer, sier Lars Holden.

Institutter på universiteter

Forsker Espen Solberg i NIFU har sammenstilt tall som viser utviklingen Holden påpeker.

— Noe av forklaringen ligger selvfølgelig i at enkelte institutter er innlemmet i universiteter eller høgskoler. Noen har også endret status til foretak i næringslivet. Men det er langt i fra hele årsaken, sier Solberg.

Han viser til at måten de ulike institusjonene finansieres på endres.

— Når vi ser på forskningsmidler som går direkte til universiteter og høgskoler eller gjennom Forskningsrådet, er det en kjensgjerning at stadig mer av midlene går direkte til institusjonene i forhold til midlene som kommer gjennom Forskningsrådet, forklarer Solberg.

les også

Tydelig nedgang siste 20 år: Grunnforskningen taper terreng ved universiteter og høgskoler

Han viser til at dette gir en vanskeligere situasjon for forskningsinstituttene.

— Instituttsektoren er svært av avhengig av midler fra Forskningsrådet og jo mindre Forskningsrådets pott blir jo vanskeligere er det for instituttsektoren, sier Solberg.

— Men universiteter og høgskoler henter også midler fra Forskningsrådet?

— Ja, men de er ikke fullt så avhengige som instituttsektoren av disse midlene, sier Espen Solberg.

Solberg peker også på at av midlene som går gjennom Forskningsrådet tar universitets- og høgskolesektoren er stadig økende andel. NIFU-forskeren mener denne utviklingen kan ha sammenheng med at flere nye universiteter er kommet til de siste årene.

— De tidligere høyskolene hadde mindre forskning og rettet seg mindre mot finansiering fra Forskningsrådet. Nå som de fleste har blitt universiteter, har ambisjonene om mer forskning skapt mer søking og innhenting av midler fra Forskningsrådet. De henter både midler fra åpne arenaer for grunnforskning og midler til anvendt forskning eller det vi kan kalle temastyrte prosjekter, sier Espen Solberg.

Han mener dette forklarer noe av opplevelsen de som er opptatt av grunnforskning har ved de nye universitetene.

—Når enkeltforskere opplever at det er mer vekt på anvendt forskning kan det være et uttrykk for at de nye universitetene forsøker å rette seg mot Forskningsrådet og EU, der mange av utlysningene har en anvendt og tematisk profil, sier Espen Solberg.

— Det betyr at en fremvekst av flere universiteter har bidratt til fortrengning av instituttsektoren?

— En kan se det slik. Og noen potter blir jo ikke større selv om flere jakter på dem. Nå er ikke denne situasjonen unik for Norge. I mange andre land er instituttsektoren liten, mens universitetene og høgskolene er langt mer avhengig av ekstern finansiering. De får mindre grunnfinansering og må hente ekstern finansiering fra egne forskningsråd eller EU, sier Solberg.

Et kikk på historisk statistikk viser at instituttsektoren i Norge tok en langt større del av FoU-midlene for rundt 30 år siden. Siden har UH-sektoren ekspandert kraftig de siste årene, mens instituttsektoren har hatt nesten ubetydelig vekst, ifølge NIFU og SSBs FoU-statistikk.

For første gang har instituttsektoren under 20 prosent av totalbruken på forskning og utvikling her til lands.

— Dersom det var et politisk ønske om at universitetene skulle overta instituttsektorens rolle, slik man gjorde i Danmark, så er vi på «rett vei». Men signalene fra myndighetene er at instituttsektoren skal styrkes og spille en sentral rolle. Da må vi tenke om dagens utvikling er det vi vil, sier Espen Solberg.

Prorektor Åse Gornitzka deler ikke helt synet til Lars Holden.

— Vi er opptatt av at grunnforskning har en solid plass i det offentlige finansieringssystemet. Den er en forutsetning for mye annet på vårt område. Vi samarbeider samtidig godt med instituttsektoren, samtidig som vi er konkurrenter både på nasjonale og internasjonale arenaer når det gjelder forskningsfinansering. Denne konkurransen er viktig for å sikre kvalitet på arbeidet vi gjør, sier Åse Gornitzka.

— Lars Holden mener at den anvendte forskningen taper terreng i kampen om midlene?

— Dersom vi ser på indikatorrapporten er det en relativ nedgang i investering i grunnforskning de siste fem årene - fra 20 prosent av totale FoU-utgifter til 18 prosent. Det samme mønsteret ser vi i budsjettene til Horisont Europa. Disse skal ikke overtolkes, men det er størrelser å ha med seg når vi snakker om dette temaet, sier Gornitzka.

Hun er opptatt av at det ikke skapes et motsetningsforhold mellom universiteter og høgskoler på den ene siden og instituttsektoren på den andre.

— Vi opererer ikke med et motsetningsforhold mellom grunnforskning og anvendt forskning. Den anvendte forskningen har definitivt sin plass. Vi skal heller ikke overse betydningen av grunnforskning for å adressere de store samfunnsutfordringene – det er særlig viktig som kunnskapsfundament.

Espen Solberg mener instituttsektoren representerer ulik kompetanse når det handler om brukerne av anvendt forskning.

— Skillet mellom anvendt forskning og grunnforskning er ikke hovedpoenget. Det viktigste er balansen og arbeidsdelingen mellom sektorene. Hvis universitetene overtar instituttenes rolle, mister vi noe som er bygget opp over tid. Instituttsektoren i Norge er utviklet gjennom hele etterkrigstiden og enda før, som miljøer som er dedikerte til anvendt forskning. Gjennom oppdragsporteføljen er instituttene i inngrep med brukerne på en veldig omfattende måte. Den kunnskapen akkumuleres og tas inn i prosjektene på en måte der anvendt forskning og grunnforskning kan smelte sammen. Universitetene må i større grad bygge opp denne bruker- oppdrags- og markedskunnskapen, sier Espen Solberg.

grunnforskning vs anvendt forskning

«De nye» om grunnforskning:— Aldri hatt det økonomiske handlingsrommet

Han understreker at universitetene også på flere felt har tett kontakt med næringslivet og offentlig sektor.

— Men det er mange områder der universiteter og høgskoler må endre seg vesentlig for å komme like sterkt i inngrep med brukerne som instituttsektoren. Da vil vi måtte gjenoppbygge noe vi allerede har, sier Solberg.

— Universitetene sier de får stadig sterkere krav på seg til oppdragsforskning og innhenting av eksterne midler?

— Jeg har lenge lurt på hvor disse kravene kommer til syne. Med unntak av ønsket om mer EU-finansiering har jeg ikke sett tildelingsbrev eller utviklingsavtaler som tilsier at myndighetene ønsker en sterkere dreining mot anvendt forskning og mer ekstern finansiering ved universiteter og høgskoler, sier Solberg.

Han mener derimot at kravene er tydelige på forskernivå.

— Hos den enkelte forsker tror jeg kravene om å hente eksterne midler merkes på kroppen. Det har blant annet sammenheng med at det er vanskelig å få en fast forskerstilling. Mange er derfor avhengig av å hente eksterne midler for å fylle og forlenge de stillingene de har, ofte i form av postdokstillinger finansiert av Forskningsråds-prosjekter. Å søke etter slik finansiering virker å være mer drevet av en slags innforstått nødvendighet enn av eksplisitte krav ovenfra, sier Espen Solberg.