Innreise for internasjonalt rekrutterte forskere er for uforutsigbar

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innreiserestriksjoner er et viktig virkemiddel for å begrense covid-19 smitte i Norge. Dagens regelverk skaper imidlertid utfordringer for universitets- og høgskolesektoren, selv om det neppe har vært intensjonen.

I dag er situasjonen slik at om lag 100 personer som har blitt ansatt ved NTNU siden stengingen av grensene i februar, ikke kan komme til NTNU på grunn av dagens regler. Selv om vi har fått innvilget noen få unntak fra reglene så øker dette tallet for hver uke. Mange forteller om en vanskelig og uforutsigbar situasjon. Som arbeidsgiver er vi bekymret over denne situasjonen.

Utdanningssektoren har en stor andel internasjonal arbeidskraft med høy kompetanse. Behovet for høyt kvalifisert internasjonalt personell i vitenskapelige stillinger forsvinner imidlertid ofte i diskusjonene om arbeidsinnvandrere og importsmitte.

De internasjonale forskerne kan ikke uten videre erstattes av norske. Deres kompetanse er unik, og det er viktig for universitetene å rekruttere de beste, ofte i sterk konkurranse med andre land og institusjoner.

les også

Ber regjeringen åpne opp grensene for internasjonale forskere

Innreiseforbudet resulterer i mangelfull personalhåndtering og manglende ivaretakelse ved oppstarten av et nytt arbeidsforhold. Langvarige, kostbare og kompliserte juridiske prosesser følger med.

Selv om NTNU kan utbetale lønn etter ansettelse, vil norske og stedlige skatteregler gir mange en krevende økonomisk situasjon. Ikke-norske statsansatte bosatt i utlandet vil normalt ikke få medlemskap i Norsk folketrygd da dette krever fysisk tilstedeværelse i Norge. Dermed faller de fleste helse- og sosialrettigheter bort. Det er heller ikke opplagt at de det gjelder vil beholde rettigheter i oppholdslandet eller hjemlandet siden de jobber for annen stat/utenlandsk arbeidsgiver.

Jeg frykter at situasjonen kan gi negative konsekvenser i lang tid fremover - både når det gjelder universitetets omdømme, ivaretakelse av ansatte og vår evne til å tiltrekke oss høyt kvalifisert arbeidskraft, og Norges renomme i det internasjonale forsknings- og utdanningslandskapet.

Vi skjønner og støtter at det i denne tiden må være begrensninger når det gjelder innreise.

Vi trenger likevel mer nyanserte tiltak der det skilles mellom de forskerne som kommer på korttidsopphold, og de som kommer for å bosette seg i Norge for flere år. Så skal vi sikre at smittevern ivaretas ved ankomst, slik vi viste i forbindelse at vi ved starten av 2021 tok imot rundt 900 internasjonale studenter bare ved NTNU.

Det er vårt ansvar å følge opp de internasjonale ambisjonene både fra Kunnskapsdepartementet og regjeringen. For å klare det, også under pandemien, er det av stor betydning at det legges til rette i regelverket.

NTNU ber derfor politiske myndigheter om å ha særlig oppmerksomhet på, og hjelpe oss til bedre å ivareta gruppen utenlandske akademiske arbeidstakere ved endringene i innreisereglene.