Ber regjeringen åpne opp grensene for internasjonale forskere

Saken er oppdatert med kommentarer fra statssekretær Aase Marthe Horrigmo

Mange forskergrupper består av internasjonale forskere, som trenger å tilbringe en viss tid i Norge, men enn så lenge får gjesteforskere kun lov til å oppholde seg her inntil tre måneder.

Mange slike gjesteforskere kommer også med egen finansiering fra sine hjemuniversiteter og får i tillegg stipend fra det norske prosjektet til reise og opphold.

Problemet nå er at mens utenlandske arbeidstakere kan få innreise hvis de blir ansatt ved en norsk bedrift, får ikke denne gruppen forskere innreise fordi de ikke blir ansatt av en norsk arbeidsgiver. I tillegg får ikke internasjonale gjesteforskere som ikke er fra EU/EØS-området, og som ikke har stilling ved et norsk universitet innreisetillatelse.

Forskerforum omtalte først denne problemstillingen.

Vanskelig situasjon

Daglig leder i Fulbright Norge, Petter Næss, fortviler. Deres forskere trenger i hovedsak lenger opphold enn tre måneder.

— Dette betyr at Fulbright-forskere som skulle kommet til Norge, nå ikke kan komme. De får ikke tatt fatt på samarbeidet med norske institusjoner, slik de skulle, sier han til Khrono.

— Disse forskerne ville hatt betydning for norske forskningsmiljø. Vi sender også forskere til USA - og bidrar på den måten til samarbeid andre veien, sier han.

Forskere som får Fulbright-stipend er gjerne svært ettertraktede, og den norske stat er med å finansiere programmet som skal bidra til transatlantisk forskningssamarbeid.

Næss håper situasjonen snart får en avklaring.

— Dette er veldig vanskelig for alle parter, åpenbart. Man bør få til en ordning så også amerikanske forskere kan få komme seg til Norge. Henrik Asheim har sagt at det er viktig å opprettholde forskningssamarbeidet i den grad det er mulig, også under korona. Man må selvfølgelig ta alle mulige smittehensyn, men dette bør la seg gjøre med karantenebestemmelser og lignende, sier han.

Håper på snarlig løsning

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet hvorfor reglene er som de er, og om det er planer om å endre dem.

Statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H) svarer dette:

– Internasjonal deltakelse er viktig for norsk forskning. Vi er kjent med utfordringene norske forskningsmiljøer opplever som følge av at forskere fra utenfor EU/EØS-området som har egen finansiering ikke får innreise.

– Vi jobber for øyeblikket med denne konkrete problemstillingen og håper å få avklart dette så raskt som mulig.

Medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Marianne Synnes Emblemsvåg (H) skriver i en SMS til Khrono at hun håper på en snarlig løsning.

— Det er vanskelig å skjønne at dette fremdeles skal være problematisk. Regjeringen fjernet i august innreiserestriksjonene som har gjort det komplisert for gjesteforskere å komme til Norge fra land utenfor EØS, fordi dette gjelder en liten gruppe, og smitterisikoen er liten når karantetid praktiseres. De nye reglene som er innført fra 9. november innbefatter krav om negativ Covid-19-test ved innreise til Norge. Så lenge det er oppfylt, burde det legges til rette for gjesteforskere, også på lengre opphold enn 3 mnd. Regjeringen jobber for øyeblikket med problemstillingen, så jeg håper på en snarlig løsning, skriver hun i SMS-en.

Bør rydde opp raskt

Nina Sandberg er medlem av samme komité for Arbeiderpartiet.

Hun tror denne bestemmelsen er et utilsiktet utslag av rask behandling av den midlertidige koronarelaterte loven.

— Det er all grunn til å tro at departementet vil rydde opp i dette så raskt som mulig. Jeg tviler på at dette er tilsiktet å stoppe internasjonal forskning, sier hun til Khrono.

— Jeg vet at det tidligere er gjort unntak om innreise. I høringsinnspillene ble det foreslått at forskere som kom med egne midler burde få innreise. Departementet viser selv til høringsinnspillene og nevner dette eksempelet. Statsråden har sagt han ønsker å opprettholde internasjonal aktivitet. Dette er ikke et uløselig dilemma. Men akkurat nå har reglene ekstremt negative konsekvenser, sier hun.