Covid-19
Slik rammes universitetene av innreiseforbud, et av dem har femti som venter på innreise
Flere universiteter forteller om forskere som ikke kommer seg inn i Norge.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Om denne situasjonen vedvarer så er dette meget skadelig for både forskning og utdanning. Uten fysisk tilstedeværelse på campus i Trondheim, Ålesund eller Gjøvik er det særdeles vanskelig å komme i gang i sin nye gjerning ved NTNU.
Ordene tilhører Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU.
Universitetet er bare et av mange som rammes av forbudet mot innreise for utenlandske arbeidstakere, som trådte i kraft i slutten av januar. Det er gjort noen unntak for innreiseforbudet, men ikke for forskere.
Khrono har vært i kontakt med viserektorer og prorektorer med ansvar for forskning ved samtlige norske universiteter. Vi har spurt om de kjenner til saker der forskere med kontrakt ved universitetet ikke kommer seg inn i landet og hvordan de reagerer på dette.
Med ett unntak forteller alle at de kjenner til slike saker ved sine universiteter. Ved ett av universitetene peker de på 50 personer som venter på innreise.
Og dette er altså bare universitetene, i tillegg kommer høgskolene. Blant annet har Khrono tidligere skrevet om hvordan en forskningsrådgiver ved Høgskulen på Vestlandet sitter koronafast i Brussel.
UiO: Ble hjemløs fra en dag til en annen
Ved Universitetet i Oslo (UiO) har flere forskere fortalt om hvordan prosjekter finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) rammes av innreiseforbudet.
Khrono skrev tidligere denne uka om hvordan ERC-prosjektene ved UiO rammes. Vi har vært i kontakt både med norske forskere som leder prosjektene og utenlandske forskere som skulle ha flyttet til Norge. En av dem forteller om hvordan forbudet kom bare tre dager før han skulle flytte. Han har treårig kontrakt med UiO og hadde kontrakt for leilighet i Oslo.
— Jeg ble hjemløs fra en dag til en annen, forteller han til Khrono.
Forskerne som leder prosjektene er bekymret både for deres situasjon og for forskningen.
Rektor Svein Stølen ved UiO frykter innreiseforbudet svekker forskningen og sier det er en kjempeutfordring for universitetet.
Men UiO er altså ikke alene om å bli rammet.
UiS: 50 venter på innreise
Prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger (UiS), Merete Vadla Madland, er blant dem som gir mest konkrete opplysninger om omfanget. Hun svarer at universitetet har 9 i stilling som førsteamanuensis, 11 i stilling som postdoktor og 25 i stilling som stipendiat som venter på innreise til Norge. I tillegg er det 5 feltarbeidere til Arkeologisk Museum.
Alt i alt er det med andre ord snakk om 50 personer ved dette universitetet alene.
— Utgangspunktet er at de må vente til myndighetene gjør lettelser i forbudet. Dersom det er kritisk å komme i gang, vurderer vi muligheten til å starte arbeidet fra utlandet, skriver hun.
Madland skriver videre at de har belyst utfordringen i ulike sammenhenger og at HR-direktøren ved UiS i et møte med HR-gruppen i Universitets- og høgskolerådet fredag vil ta opp problemstillingen med tanke på mulig felles utspill fra sektoren.
NTNU: Kjenner til flere konkrete tilfeller
Prorektor Tor Grande ved NTNU skriver i en mail til Khrono at de kjenner til flere konkrete forskere/vitenskapelige ansatte som har blitt ansatt ved universitetet men som fortsatt ikke har fått muligheten til å komme inn i Norge og som nå har sin arbeidsplass utenfor landets grenser.
Han uttrykker bekymring både for forskningen og de forskerne det gjelder.
— Forskning som er eksperimentell i sin natur er spesielt skadelidende, men dette er skadelidende for all type forskningsaktivitet. For de personene det gjelder er det også en vanskelig situasjon både med tanke på bolig, skole for barn, arbeid for partner og andre praktiske utfordringer ved å flytte fra et land til et annet, skriver Grande.
Nord: — Betydelige negative konsekvenser
Ketil Eiane, som er prorektor for forskning ved Nord universitet, svarer at han ikke kjenner til at det er et problem ved universitetet, men også han uttrykker noe av den samme bekymringen som Grande.
— Jeg synes jo det er svært uheldig at slike problemer oppstår i den situasjonen vi opplever nå. Dette har betydelige negative konsekvenser både for de involverte personene, men også for forskningen, skriver han.
UiT: — Uheldig for våre forskningsmiljø
Kenneth Ruud, prorektor for forskning ved UiT Norges arktiske universitet, skriver at han har sett at det er grupper hos dem som er i samme situasjon.
— Jeg ser ingen grunn til at dette ikke også er utfordring hos oss på samme måte som de andre universitetene, skriver han.
Ruud legger til at det i enkelte tilfeller også gjelder for norske forskere som for eksempel skal reise ut med støtte fra ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) eller Norges Forskningsråd, der regler for stedet de skal reise til gjør innreise vanskelig eller ikke mulig.
Han viser til en av sine tidligere PhD-studenter, som fortsatt sitter i Tromsø etter ni måneder, til tross for et planlagt to-års opphold i Boston i USA. Ruud skriver at noe av hans utfordring knyttet til å få visum nok er at han er ansatt ved UiT på et mobilitetsstipend fra Forskningsrådet, og ikke ved sitt amerikanske vertsuniversitet.
— Samtidig er også universitetene i Boston helt nedstengt, slik at merverdien ved å være i Boston ville være begrenset, skriver Ruud.
Også Ruud peker på utfordringer både for forskningen og de det gjelder.
— Det er klart situasjonen er uheldig for våre forskningsmiljø, men kanskje i enda større grad for de unge forskningstalentene som nå står i fare for å få vesentlig kortere opphold i et nytt forskningsmiljø. Å arbeide i ulike internasjonale miljø er viktig for å bygge egen forskningskarriere og forskningsprofil. Jeg har forståelse for viktigheten av de nasjonale smitteverntiltakene, men jeg litt overrasket over at Asheim ikke har vært like tydelig på viktigheten av å holde internasjonalt forskningssamarbeid i gang nå som det han var i 2020, skriver prorektoren ved UiT.
NMBU: Flere nyansatte kan ikke reise inn
Prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU, Siri Fjellheim, skriver at de har flere tilfeller der ansatte på prosjekter ikke får reise inn og bidra på prosjektene de er ansatt på.
— Vi er et universitet med en meget høy andel utenlandske stipendiater og forskere. Samtidig er vi et universitet der mye av forskningen vår er eksperimentell. Dette betyr at forskerne må være tilstede på campus for å gjøre jobben sin, det er lite man kan få gjort på hjemmekontor, skriver hun.
I tillegg har også universitetet masterstudenter på feltarbeid som ikke får reise tilbake, samt mange utenlandske phd-studenter som har reist hjem og ikke får komme tilbake, noe som ifølge Fjellheim legger hindringer for progresjon og fører til forsinkelser på forsknings- og doktorgradsprosjekter.
NMBU har også flere tilfeller der nyansatte, faste vitenskapelige ansatte ikke kan reise inn og begynne jobben sin.
— Dette betyr at de vil bruke lengre tid på å etablere seg og forskningen sin. Det kan også ha påvirkning på undervisningen de er ansatt for å utføre. En annen problemstilling er at vi har flere ansettelser i prosess der det ser ut til at utenlandske søkere er best kvalifisert. Utsatt oppstartsdato vil forsinke prosjektene, skriver Fjellheim.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Et eksempel på nyansatte som ikke får innreise er ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning. Forskningsdekan Jan Vermaat forteller Khrono at de ved fakultetet har to faste nye førsteamanuenser fra Skotland og Australia som ikke kommer inn i landet.
Fjellheim skriver at hun er svært bekymret for de enkelte forskere og stipendiater som ikke får progresjon i forskningen sin.
— Mange er bekymret for hva slags utslag dette vil ha på karriereutviklingen deres. Dette er spesielt vanskelig for stipendiater som er under press for å levere på kort tid. Samtidig er jeg bekymret for effekten dette har for fremgangene på de enkelte prosjektene, men også for den totale forskningsproduksjonen til NMBU. Langtidseffekten av pandemien på forskningen er vanskelig å måle og forutsi, men dette er jo en direkte effekt som har stort utslag på forskningen, særlig for oss som har mye eksperimentell forskning med stor internasjonalitet, skriver hun.
UiA: — En veldig utfordrende situasjon
Hans Kjetil Lysgård, som er viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger ved Universitetet i Agder, forteller at de nettopp har fått en sak der en førsteamanuensis som skulle startet i stilling ved universitetet første april, har utfordringer knyttet til innreise som igjen får økonomiske konsekvenser for vedkommende.
— Hvis dette vedvarer over tid vil vi nok kunne se flere tilsvarende saker som dukker opp, skriver han.
De har ikke registrert andre slike saker. Men Lysgård skriver at de har en postdoktor som skulle pendle mellom Polen og Norge, men som på grunn av situasjonen ikke har kunnet gjøre det etter planen. De har også ansatte som normalt bor og pendler fra andre land som Sverige, Danmark og Tyskland som har blitt forhindret fra å pendle.
— Det er selvsagt en veldig utfordrende situasjon vi er i som både går ut over forskning, har store konsekvenser for undervisning, arbeidsmiljø på våre institutter/sentre og ikke minst for den enkelte. Det er viktig å få frem slike historier for å synliggjøre utfordringene og dermed satt konsekvensene av tiltakene på dagsorden. Det er på den måten vi kan komme i dialog om nødvendige justeringer og tilpasninger av regler som er til alles beste, skriver Lysgård.
UiB: Rundt 20 ansatte rammet siden januar
Viserektor for globale relasjoner ved Universitetet i Bergen, Annelin Eriksen, skriver at det basert på informasjon fra Internasjonalt senter ved universitet antas å være snakk om rundt 20 ansatte som er rammet siden januar i år.
— Det handler både om stengte grenser, men også om behandlingsrestriksjoner i landene de kommer fra. Vi kjenner ikke til hvilke konkrete prosjekter det er – og har heller ikke fått tilbakemeldinger i særlig grad om dette, skriver hun.
Eriksen legger til at dette er en del av det forskerne har meldt tilbake i forbindelse med redusert gjennomføring i prosjekter.
— Jeg vil tro at noen av forskerne som ikke kommer seg inn, likevel blir ansatt og kan starte opp prosjektet digitalt. Men det er jo helt klart en krevende situasjon.
USN: I overkant av ti nyansatte er rammet
Heidi Ormstad, viserektor for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge, forteller at de per i dag har i overkant av ti nyansatte medarbeidere som ikke kommer seg inn i Norge på grunn av situasjonen. De fleste av dem er PhD-stipendiater, men det er også noen førsteamanuenser og postdoktorer.
— Det generelle er at vi prøver å utsette oppstarten for disse til i juni, eventuelt til studiestart. Sakene må imidlertid behandles individuelt da de alle innebærer noe ulike problemstillinger og utfordringer. Dette er krevende, ikke minst for våre nye medarbeidere selvsagt, men også for våre saksbehandlere, som forsøker å gjøre det de kan for å hjelpe på situasjonen. Utover dette vil selvsagt også forskningsproduksjonen lide her.
Ormstad skriver videre at flere av stipendiatene som ikke får startet opp er tilknyttet EU-prosjekter.
— Disse vil da i første omgang bli forsinket, men det kan også tenkes, om situasjonen skulle dra ut i tid, at det kan få større konsekvenser for prosjektene. I tillegg til disse nytilsatte har vi enkelte medarbeidere, i ulike stillingskategorier, med fast bopel i utlandet som nå ikke kommer seg tilbake til Norge for å ivareta sine arbeidsoppgaver ved USN, skriver hun og legger til:
— Situasjonen er vanskelig for alle involverte — og forskningen lider, selv om det siste kanskje kan anses å være en sekundære bekymring. Det er derfor fint å se at regjeringen jobber for en gradvis åpning av grensene, og at de fortløpende vurderer behovet for å åpne også andre arbeidstakere enn de det til nå er gjort unntak for. Men når statssekretær Lars Jacob Hiim skriver i Khrono at en slik vurdering skal gjøres på bakgrunn av «en helhetlig vurdering av smittesituasjonen ognæringslivets behov», så er det kanskje på sin plass å minne om at her også bør tenkes på akademia.
Det siste er med henvisningen til uttalelsene fra Hiim i denne saken.
OsloMet: Gjelder ansatte ved samtlige fakulteter
Per Martin Norheim-Martinsen, viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet, sier til Khrono at de ikke har full oversikt, men at det er snakk om rundt 15 personer som de har ansatt og som nå venter på innreise for å starte arbeidsforholdet.
Det gjelder ansatte ved samtlige fakulteter.
Han forteller at de har tett samarbeid om dette med andre i sektoren og at de femte mars leverte et felles høringssvar med NTNU rundt endringer i innreiserestriksjoner for utlendinger.
— Vi ønsker at de med kontrakt ut over ett års varighet skal være en del av unntaket for innreiseforbud. UH-sektoren har generelt gode rutiner for karanteneopphold og er dermed i mindre grad en del av smitterisikoen enn det man ser for bedrifter med kortere kontrakter, sier han.
Han mener de strenge reiserestriksjonene gir uheldige konsekvenser for forskningen, dårligere utdanningstilbud og at det setter dem i fare for å miste gode kandidater.
