Debatt ● Kyrre Lekve
Inkludering krever et bredt perspektiv
Skal man sette i verk tiltak for inkludering må man forstå mekanismene som fører til utenforskap. Samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge krever et bredt perspektiv på hva det er som gjør at noen blir ekskludert og hva som hindrer deltagelse i utdanning, samfunns- og yrkesliv.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringen lanserte i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023—2032 et Samfunnsoppdrag som skal sørge for å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en tverrsektoriell og målrettet innsats. I løpet av de neste månedene er det Forskningsrådet som skal utforme detaljene i dette samfunnsoppdraget.
Da er det avgjørende at de har en bred forståelse av inkludering og utenforskap, og at de ikke utelukker noen virkemidler på veien.
Regjeringen påpeker helt riktig at utenforskap blant unge er en stor
samfunnsutfordring og at dette «har betydelige kostnader for den enkelte og for
samfunnet». Mest oppmerksomhet får den typen utenforskap som handler om
(grunn) utdanning. Sammenhengen mellom læring og resten av livsløpet er
gjenstand for mye forskning.
Men utenforskap har mange og kompliserte årsaker, og viser seg på ulike samfunnsområder. En hovedårsak til utenforskap ligger sannsynligvis i økonomi. Manglende økonomisk evne gjør det vanskelig å delta på livets mange arenaer. Vi vet at barn fra fattige husholdninger deltar mindre på fritidsaktiviteter, men vi trenger å forstå bedre hvordan lavere deltagelse påvirker utenforskap. Å forstå ulikhet er en nøkkel til å forstå utenforskap og inkludering.
Innvandrere og flyktninger er overrepresentert blant de som sliter økonomisk i Norge. Dette gjør at utenforskap også rammer denne gruppen relativt mer enn andre grupper. Samtidig er det en rekke andre faktorer som er spesielle for innvandrere og flyktninger. De kan møte rasisme og diskriminering; de kan ha språkutfordringer; de kan møte kulturelle barrierer; og de kan oppleve religiøs motstand. Alt dette bidrar til at det er komplisert å forstå hva som skal til for å i større grad inkludere store grupper som i dag står på utsiden.
Det norske samfunnet er uendelig mye mer enn utdanning og arbeid. Det fins en rik sivil sektor i Norge, med alt fra idretts- og kulturliv til livssyns-, ideelle og humanitære organisasjoner. Alle disse organisasjonene er en vital del av samfunnsmaskineriet. Det yter en betydelig innsats i samfunnet, og er også viktige areaer for deltagelse. Samtidig vet vi at deltagelse i sivilsamfunnet også er skjevt fordelt. Igjen observerer vi utenforskap, men trenger å forstå bedre hva som er årsakene og hvordan vi skal øke inkluderingen.
Sivilsamfunnet er også en viktig treningsarena for deltagelse i politiske beslutninger. Også den mest grunnleggende samfunnsdeltagelsen — valg — er ujevnt fordelt i det norske samfunnet. Mange deltar ikke, og synkende valgdeltagelse er et faresignal for demokratiet. I de siste valgene har vi sett at spesielt unge menn har en stadig lavere valgdeltagelse. Denne svakere deltagelsen i valg ser ut til å henge sammen med utenforskap på andre områder, som arbeid og utdanning.
Kjønn og helse er ytterligere to faktorer som spiller inn på utenforskap og muligheten for inkludering. Det er lett å tenke på mange andre forhold som spiller inn. Geografi, alder, mediebruk og mye annet.
Et samfunnsoppdrag skal være noe annet og noe mer enn en vanlig satsing på et forskningsfelt. Ideen er at for å bidra til fremgang på et viktig samfunnsområde, må det trekkes veksler på ulike forskningstradisjoner, ulike sektorer, og hele bredden av virkemidler må benyttes. Skal vi øke inkluderingen handler det om å definere samfunnsoppdraget bredt nok — både tematisk og i hvordan vi definerer barn og unge, men også i form av å undersøke årsaker, sammenhenger og hvilke tiltak som bør settes i verk. Vi må trekke på erfaringene fra alle delene av samfunnet der utenforskap viser seg. Vi må stimulere til nytenkning og innovasjon for å finne nye måter å nå fram til alle, øke deltagelsen og sørge for mer og bedre inkludering.
Forskningsrådet har fått en viktig oppgave med å utforme samfunnsoppdrag inkludering. Da må de være seg sitt ansvar bevisst, løfte blikket og ha et bredt perspektiv i arbeidet.
