Debatt ● Kyrre Lekve

Inkludering krever et bredt perspektiv

Skal man sette i verk tiltak for inkludering må man forstå mekanismene som fører til utenforskap. Samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge krever et bredt perspektiv på hva det er som gjør at noen blir ekskludert og hva som hindrer deltagelse i utdanning, samfunns- og yrkesliv. 

— Å forstå ulikhet er en nøkkel til å forstå utenforskap og inkludering, skriver kronikkforfatteren.
Kyrre Lekve
Direktør Kyrre Lekve
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen lanserte i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023—2032 et Samfunnsoppdrag som skal sørge for å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en tverrsektoriell og målrettet innsats. I løpet av de neste månedene er det Forskningsrådet som skal utforme detaljene i dette samfunnsoppdraget. 

Da er det avgjørende at de har en bred forståelse av inkludering og utenforskap, og at de ikke utelukker noen virkemidler på veien.

Regjeringen påpeker helt riktig at utenforskap blant unge er en stor samfunnsutfordring og at dette «har betydelige kostnader for den enkelte og for samfunnet». Mest oppmerksomhet får den typen utenforskap som handler om (grunn) utdanning. Sammenhengen mellom læring og resten av livsløpet er gjenstand for mye forskning.

Men utenforskap har mange og kompliserte årsaker, og viser seg på ulike samfunnsområder. En hovedårsak til utenforskap ligger sannsynligvis i økonomi. Manglende økonomisk evne gjør det vanskelig å delta på livets mange arenaer. Vi vet at barn fra fattige husholdninger deltar mindre på fritidsaktiviteter, men vi trenger å forstå bedre hvordan lavere deltagelse påvirker utenforskap. Å forstå ulikhet er en nøkkel til å forstå utenforskap og inkludering.

Innvandrere og flyktninger er overrepresentert blant de som sliter økonomisk i Norge. Dette gjør at utenforskap også rammer denne gruppen relativt mer enn andre grupper. Samtidig er det en rekke andre faktorer som er spesielle for innvandrere og flyktninger. De kan møte rasisme og diskriminering; de kan ha språkutfordringer; de kan møte kulturelle barrierer; og de kan oppleve religiøs motstand. Alt dette bidrar til at det er komplisert å forstå hva som skal til for å i større grad inkludere store grupper som i dag står på utsiden.

Det norske samfunnet er uendelig mye mer enn utdanning og arbeid. Det fins en rik sivil sektor i Norge, med alt fra idretts- og kulturliv til livssyns-, ideelle og humanitære organisasjoner. Alle disse organisasjonene er en vital del av samfunnsmaskineriet. Det yter en betydelig innsats i samfunnet, og er også viktige areaer for deltagelse. Samtidig vet vi at deltagelse i sivilsamfunnet også er skjevt fordelt. Igjen observerer vi utenforskap, men trenger å forstå bedre hva som er årsakene og hvordan vi skal øke inkluderingen.

Sivilsamfunnet er også en viktig treningsarena for deltagelse i politiske beslutninger. Også den mest grunnleggende samfunnsdeltagelsen — valg — er ujevnt fordelt i det norske samfunnet. Mange deltar ikke, og synkende valgdeltagelse er et faresignal for demokratiet. I de siste valgene har vi sett at spesielt unge menn har en stadig lavere valgdeltagelse. Denne svakere deltagelsen i valg ser ut til å henge sammen med utenforskap på andre områder, som arbeid og utdanning.

Kjønn og helse er ytterligere to faktorer som spiller inn på utenforskap og muligheten for inkludering. Det er lett å tenke på mange andre forhold som spiller inn. Geografi, alder, mediebruk og mye annet.

Et samfunnsoppdrag skal være noe annet og noe mer enn en vanlig satsing på et forskningsfelt. Ideen er at for å bidra til fremgang på et viktig samfunnsområde, må det trekkes veksler på ulike forskningstradisjoner, ulike sektorer, og hele bredden av virkemidler må benyttes. Skal vi øke inkluderingen handler det om å definere samfunnsoppdraget bredt nok — både tematisk og i hvordan vi definerer barn og unge, men også i form av å undersøke årsaker, sammenhenger og hvilke tiltak som bør settes i verk. Vi må trekke på erfaringene fra alle delene av samfunnet der utenforskap viser seg. Vi må stimulere til nytenkning og innovasjon for å finne nye måter å nå fram til alle, øke deltagelsen og sørge for mer og bedre inkludering.

Forskningsrådet har fått en viktig oppgave med å utforme samfunnsoppdrag inkludering. Da må de være seg sitt ansvar bevisst, løfte blikket og ha et bredt perspektiv i arbeidet.

debatt missions meninger langtidsplanen kyrre lekve institutt for samfunnsforskning forskningsrådet forskning samfunnsoppdrag
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS