Debatt ● Are Bøe Pedersen

Ikke gjør som Mímir sier

Til dagens og fremtidens studenter: Du eksisterer ikke for å være et tannhjul i samfunnsmaskineriet. Lok i vei.

Liker ikke loking: Rødt-politiker Mímir Kristjánssons uttalelser i Politisk kvarter i går, faller ikke i god jord hos Are Bøe Pedersen. — Står det virkelig så prekært til med samfunnet at vi nå ikke har råd til at unge kan få lov til å bytte studie hvis de innser at de har valgt feil? Fordi vi da kan gå glipp av et årsverk eller to?
Are Bøe Pedersen
Førsteamanuensis i norsk Are Bøe Pedersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mímir Kristjánsson fra Rødt melder 12.08 at ungdom «bruker årevis på å loke rundt før de klarer å bestemme seg,» og at «voksenalderen» dermed «utsettes mer og mer». Ungdom kan finne på å gjøre ting som å ta seg et friår og seile verden rundt, eller — gud forby — starte på en utdanning før de ombestemmer seg, og velger på nytt. Alt dette fører selvfølgelig til kardinalsynden i et Norge preget av aldringsangst: Tapte årsverk!

NRKs journalister setter dette ivrig i sammenheng med et datapunkt fra årets Tilstandsrapport for høyere utdanning, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse leverer hvert år: Så mange som en av fem har et opphold på to år mellom fullført videregående og studiestart! 

Her skal liksom varsellampene blinke, men hvis man leser litt videre i rapporten, så får man umiddelbart forklaringen på dette: «I Norge har hver femte student hatt et opphold på minst to år før de tar fatt på studiene. Å avtjene verneplikt, ta opp fag fra videregående, gå på folkehøgskole eller ta lønnet arbeid er vanlige årsaker til at mange venter med å studere.» (s. 27)

Altså: De fleste med opphold mellom videregående skole og høyere utdanning reiser ikke på jordomseiling, men avtjener verneplikt, jobber, eller forbereder seg på å studere. I tillegg opplyser rapporten om at den norske studentmassens alder, som er litt høyere enn det europeiske snittet, i stor grad skyldes villet politikk, for eksempel gjennom storstilt satsing på videreutdanning. Den tendensiøse koblingen mellom Kristjanssons søkte eksempler og journalistenes selektive lesning av rapporten kan dermed enkelt legges død.

Den tendensiøse koblingen mellom Kristjanssons søkte eksempler og journalistenes selektive lesning av rapporten kan dermed enkelt legges død.

Are Bøe Pedersen

Likevel er det underliggende synet på danning og utdanning som Kristjánsson gir uttrykk for verdt å diskutere. Ta det fra noen som har jobbet med å undervise studenter en stund: Unge blir jevnt over bedre studenter av et modningsår, enten det tilbringes på folkehøyskole eller Sessvollmoen. Studenter med yrkeserfaring eller tidligere studier under beltet, har gjerne erfaringer og et refleksjonsnivå som kan løfte de studentene som kommer rett fra videregående. 

En heterogen studentgruppe er en udelt fordel for de av oss som underviser dem, men det forutsetter at vi ikke har som mål å samlebåndsprodusere identiske studenter.

Danning og utdanning henger ofte sammen, men den delen av det å være en samfunnsborger og menneske som simpelthen krever modning og livserfaring, er det ikke mulig å syntetisk fremstille i utdanningsløpet. Jeg vil faktisk driste meg til å si at en erfaringsverden som rommer mer enn korteste vei fra klasserom til auditorium har egenverdi, og at den ikke kan måles i årsverk. 

Står det virkelig så prekært til med samfunnet at vi nå ikke har råd til at unge kan få lov til å bytte studie hvis de innser at de har valgt feil, ta et år på høyskole mens de tenker seg om, eller jobbe et år før de begynner på høyere utdanning? Fordi vi da kan gå glipp av et årsverk eller to?

I et forsøk på å komme anklagene om hykleri i forkjøpet, må Kristjánsson selv stå frem som halvstudert røver, en som ble lokket av den smale akademiske sti og inn i partipolitikken. Han ser ut til å trives der. Uten å henfalle totalt til selvhjelpsspråk, så kan det virke som at det for mange er nødvendig å ta noen omveier for å til slutt ende opp på riktig sted. Den samfunnsmessige sjenerøsiteten som gjør det mulig, bør ikke slutte med Kristjanssons generasjon. Letingen etter en magisk løsning på langt fremskreden demografisk angst kan fortsette et annet sted.

Til dagens og fremtidens studenter: Du er mer enn fremtidige årsverk som skal betale pensjonen til Mímir Kristjánsson. Det haster ikke så mye å bli et tannhjul i samfunnsmaskineriet. Lok i vei. Gå på folkehøyskole, velg et nytt studie om du ikke traff riktig første gangen, dra på jordomseiling. Ikke gjør som Mímir sier.

meninger debatt are bøe pedersen tilstandsrapport nla høgskolen student mimir kristjánsson
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS