STUDENT

Rødt-Mímir vil ha pliktår for unge. «Slavearbeid», svarer FpU

Rødt-politikeren Mímir Kristjánsson ønsker å gjeninnføre siviltjenesten, og får kraftig kritikk fra lederen av Fpu. 

Mímir Kristjánsson (Rødt) tenker ungdom som ikke har sysselsetting kan bidra til samfunnet gjennom siviltjeneste.

Det er 120.000 unge som står utenfor arbeidslivet, ikke studerer og ikke går på trygd. Det vil Rødt-politikeren Mímir Kristjánsson gjøre noe med, sier han på NRKs Politisk kvarter.

— Jeg tror at å gjeninnføre siviltjenesten og lage et samfunnspliktår, det ville bidra til at unge folk får seg en første viktig arbeidserfaring. Da har du et år på cv-en og får kanskje prøvd et yrke, så kan du studere etter det, sier Kristjánsson. 

— Jeg vil at unge skal prøve seg i arbeidslivet tidligere. Du lærer mest av å gjøre jobben, ikke bare av å gå på skole og forberede deg til jobben, sier Rødt-politikeren.

Autoritær løsning

Leder av Fpu, Simen Velle sier på Politisk kvarter at han er enig i at man må gjøre noe med at så mange unge står utenfor, men han er ikke enig i løsningen til Rødt-politikeren.

— Det Kristjánsson foreslår er et pliktår, som er tvang, og i praksis betyr det at representanten fra Rødt er interessert i å stjele det 19. leveåret fra mange nordmenn, sier Velle. 

Han kaller pliktåret for slavearbeid, og sier unge vil bli plassert i tunge yrker langt under minstelønn. 

— I søken etter å løse et problem, velger man en autoritær løsning, sier Velle. 

Viktig å se alle sider

Lise Selnes (Arbeiderpartiet) sier til Khrono at hun er usikker på om pliktår er den beste løsningen, men vil anerkjenne Rødt for å løfte debatt rundt unges sysselsetting.

— Jeg forstår hvor Rødt vil, men det er viktig å se på alle sider av saken. For eksempel å se på kostnadsspørsmålet og hva denne løsningen betyr for offentlig pengebruk sett opp mot hvor raskt unge kommer inn i utdanning og ut i arbeidslivet, sier Selnes. 

— All arbeidserfaring er god erfaring for unge, avslutter Selnes. 

— Blir provosert 

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Kaja Hovdenak sier på Politisk kvarter at politikerne må gjøre studier mer attraktivt hvis målet er at unge skal studere tidligere. 

— En av de største barrierene for flere studenter er økonomi. Studenter går 6634 kroner i minus. Jeg lurer på hva Kristjánsson og Velle ønsker å gjøre for å bedre studentenes økonomi, sier Hovdenak.

En rapport fra april viste at dagens studenter får 20 prosent mindre for studiestøtten nå enn for 20 år siden. 

— Jeg blir litt provosert over denne måten å snakke om unge på, som bidrar til statskassen ved å jobbe eller tilegne seg annen relevant samfunnserfaring. Det er sånn at 1 av 4 studenter har vært i fulltidsarbeid før de studerer. Å dra i militæret, på folkehøgskole eller å jobbe, gir relevant erfaring, sier Hovdenak. 



Powered by Labrador CMS