Professorane Maria Fritsche, Aud Mikkelsen Tretvik og emerita Ida Bull, meiner konfliktene som har ramma Institutt for historiske studier (IHS) ved NTNU er feil framstilte av leiinga og i media. Dei er sterkt kritiske til forslaget om å splitte opp instituttet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Professorane Maria Fritsche, Aud Mikkelsen Tretvik og emerita Ida Bull, meiner konfliktene som har ramma Institutt for historiske studier (IHS) ved NTNU er feil framstilte av leiinga og i media. Dei er sterkt kritiske til forslaget om å splitte opp instituttet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Frykt for at halve instituttet på NTNU vil bryte ut etter konfliktar

NTNU. Halve instituttet kan kome til å bryte ut og ting vil gå frå vondt til verre, meiner tre kvinnelege professorar ved Institutt for historiske studier ved NTNU om rektor sitt forslag til løysing for det kriseramma instituttet.

Publisert   Sist oppdatert

Måndag 7.oktober går fristen ut for dei tilsette om å melde tilbake om forslag om ormorganisering ved det konfliktfylte Instistutt for historiske studier på NTNU.

I håp om å betre arbeidsmiljøet ved det kriseramma instituttet, har konstituert rektor, Anne Borg, foreslått å skille ut forskargruppa «Fate of Nations» til eit nytt senter lokalisert ein annan stad, men på same campus på Dragvoll.

Fakta

Steinnes-saken på NTNU

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.

Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.

Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken. Svarfrist var satt til 1.september.

Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.

2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.

I løpet av august skulle etter planen forslag til omorganisering av instituttet være klart, men dette er nå utsatt.

NTNUs styre vedtok enstemmig den 19. september 2019 at instituttet blir direkte underlagt rektor, blant annet for å kunne omorganisere/legge ned instiuttet og komme med disiplinære reaksjoner overfor enkelte ansatte på instituttet. Dette skal etter planen vedtas i styremøte 31.oktober.

Den 25. september foreslo konstituert rektor ved NTNU, Anne Borg, å skille ut forskergruppen «Fate of Nations» fra det kriserammede instiuttet til et nytt senter lokalisert et annet sted, men på samme campus. De ansatte har frist til 7. oktober med å gi tilbakemeldinger til forslaget.

NTNU-leiinga har fått råd om å skille ut dei som har eit objektivt større ansvar for arbeidsmiljøproblemene ved IHS enn det andre tilsette har. Leiaren av forskingsgruppa, Hans Otte Frøland, reagerte sterkt på framlegget tidlegare.

Dei tilsette på instituttet vart informerte om forslaget onsdag 25. september og har blitt inviterte til å kome med sine tilbakemeldingar til forslaget med frist måndag 7.oktober.

Professor Aud Mikkelsen Tretvik, Maria Fritsche og professor emerita Ida Bull har kome fristen i forkjøpet og rettar krass kritikk mot forslaget i tre ulike intervju med Universitetsavisa.

Så lenge leiarstilen ikkje endrar seg, og så lenge leiinga nyttar truslar og frykt i staden for dialog og medverknad, så kan ikkje arbeidsmiljøet ved IHS bli betre.
Maria Fritsche
Professor ved Institutt for historiske studier, NTNU.

Meiner fagmiljøet vil bli rasert

Rektor Anne Borg, meiner hennar løysing vil medføre færrast ulemper for majoriteten av dei tilsette, i tillegg til at ein gjennom løysinga vil tilgodesjå NTNU sine plikter overfor studentane. Dei tre professorane er usamde.

— Store delar av fagmiljøet mitt kjem til å bli rasert dersom forslaget til rektor blir vedteke som det står i innstillinga til NTNU-styret, og eg risikerer å bli sittande i ei fagleg bakevje. Då vurderer eg å flytte med, seier Tretvik som er tilknytt forskingsgruppa for kulturminneforvalting ved instituttet, til Universitetsavisa.

Tretvik har inntrykk av at fleire av kollegane hennar vurderer å gjere det same om oppsplittinga blir ein realitet. Ho spår at halve instituttet kan ende opp med å forsvinne ut.

Khrono har spurt HR-sjef Arne Hestnes om det vil vere slik at folk sjølve kan velje om dei vil flytte saman med Fate of Nations dersom dei vil.

— Eg viser til utsendt powerpoint om dette, og har ikkje noko meir å tilføye enn det som står der, skriv han i ein epost.

Der står det mellom anna at ein reknar med at det meste vil skje frivillig, men at «Organisasjonstilhørighet for den enkelte fastsettes endelig av rektor».

— Studentane blir skadelidande

Både Tretvik og professor emerita. Ida Bull, meiner at både forskinga og undervisninga ved instituttet vil bli skadelidande om forslaget til rektor går gjennom.

— Leiinga foreslår i realiteten å flytte det meste av feltet moderne historie ut av instituttet. I historiefaget er det viktig å sjå dei lange linjene og dei samfunnsmessige samanhengane. Ein har behov for å sjå heilskapen. Dette er ikkje minst viktig for studentane. Eg kan verkeleg ikkje forstå at NTNU-leiinga meiner dette er ein fagleg forsvarleg måte å løyse problema på, seier Bull til Universitetsavisa.

At forslaget ikkje vil skape trøbbel for studentane og undervisninga, meiner alle tre er heilt feil. Dei peiker på at oppsplittinga vil føre til praktiske utfordringar i det daglege undervisningsarbeidet dersom personar på tvers av institutt og senter ikkje skal ha fagleg samkvem.

Dårleg leiing

Eg kan verkeleg ikkje forstå at NTNU-leiinga meiner dette er ein fagleg forsvarleg måte å løyse problema på.
Ida Bull
Professor emerita ved Institutt for historiske studier, NTNU.

Professor Maria Fritsche har vore på reise utanlands og blei sjokkert over framlegget då ho blei kjent med det via epost. Fritsche meiner det er studentane som må betale rekninga for det ho karakteriserer som dårleg leiing ved instituttet og NTNU.

— Omorganiseringa vil øydelegge eit velfungerande studieprogram i historie og historielektorprogram, sidan dei fleste som underviser i moderne historie skal flyttast, medan middelalder og tidleg moderne tid forblir på IHS, skriv Fritsche i ein e-post til Khrono.

— Feil framstilling av konflikta

I tillegg til å vere sterkt kritiske til løysingsforslaget til rektor, så meiner både Aud Mikkelsen Tretvik og Maria Fritsche på meir generelt grunnlag at det som har føregått på instituttet dei siste åra er feil framstilt både av leiinga og i media.

— NTNU-leiinga og nokre medium bidreg til å skape eit bilete av ei gruppe av «middelaldrande kvite menn» som har «trakassert kvinner, homofile og utlendingar ved IHS». Ei slik framstilling er misvisande, skriv Fritsche til Khrono, og viser mellom anna til anonyme utspel i ein artikkel i Adresseavisen om eit giftig arbeidsmiljø for nokre veker sidan.

Ho seier at ho sjølv vart trakassert då ho i si tid var verneombod, både av kvinnelege kollegaer og ein kvinneleg overordna, og meiner dette ikkje vert nemnt av verken leiinga ved NTNU eller i media. Fritsche trekte seg frå vervet som verneombod i 2017.

Det handlar om habilitet og mangel på openheit og medverknad, og om korleis kritikk vart møtt av leiinga ved instituttet og ved fakultetet.
Aud Mikkelsen Tretvik
Professor ved Institutt for historiske studier, NTNU

Les også: Flere kan vente seg reaksjoner etter hendelser ved konfliktrammet institutt på NTNU

Fritsche og Tretvik peiker i staden på mangelen på openheit og medverknad som rota til problema som har prega arbeidsmiljøet ved instituttet dei siste åra.

— Det handlar om habilitet og mangel på openheit og medverknad, og om korleis kritikk vart møtt av leiinga ved instituttet og ved fakultetet. Eit verneombud (Maria Fritsche, red. anm.) vart utsett for trakassering, og ein kollega (Kristian Steinnes, red.anm.) vart tvangsflytta. Så har ein sidan fått påstandar om trakassering av ulikt slag, som gjer at dei opprinnelege forholda har forsvunne, seier Tretvik til Universitetsavisa.

— Så lenge leiarstilen ikkje endrar seg, og så lenge leiinga nyttar truslar og frykt i staden for dialog og medverknad, så kan ikkje arbeidsmiljøet ved IHS bli betre, slår Fritsche fast.

Konflikt på Europastudiar

I ein rapport frå ei gruppe faktagranskarar som var leigde inn for å kartlegge konflikten heiter det i oppsummeringa som ligg ute på NTNUs heimesider:

«De fleste av de som har vært betydelig involvert i konflikten, og sterkt preget av den, har hatt tilknytning til Europastudier. Dette studieprogrammet, som ble etablert og utviklet av viktige personer på begge sider av konflikten, var tidligere lagt til et annet institutt. Det har lenge vært stor uenighet og strid rundt instituttplassering og faglig profil.

Fra 2014 ble det reist spørsmål om inhabilitet i enkeltsaker tilknyttet studieprogrammet, og etter at programmet ble lagt til IHS i 2015 ble konflikten hovedsakelig intern på IHS. Selv om habilitetsproblemer i snever forstand ble avklart juridisk på høyere nivåer ved NTNU, ble habilitet i form av tillit til lederes upartiskhet i avgjørelser etter manges mening ikke tilstrekkelig vurdert, og en del oppfattet at det oppstod en uheldig maktkonstellasjon rundt ledere på flere nivåer, noe som særlig gjaldt saker knyttet til Europastudier».

Khrono har spurt både professor Lise Rye ved Europastudiar og professor og programleiar ved Europastudiar, Carine Germond om kva dei meiner om rektors framlegg til omorganisering av instituttet. Førstnemnde har ikkje svart, og Germond skriv i ein epost at ho ikkje ønsker å uttale seg om arbeidsrelaterte spørsmål i media.

Førsteamanuensis og programleiar ved lektorprogrammet på historie, Michael J. Geary, ønsker heller ikkje å uttale seg.

Munkeby: NTNU-leiinga plasserar ikkje skuld

Den øvste leiinga ved NTNU har tidlegare sagt at dei ikkje ønsker å kommentere saka meir før NTNU-styrets handsaming 31.oktober.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby skreiv eit innlegg i Khrono på vegner av leiinga 2.oktober. Der skriv ho mellom anna:

«Enkelte ansatte ved instituttet har i avisintervjuer kritisert forslaget. Det er de i sin fulle rett til å gjøre. Samtidig vil jeg minne om bakgrunnen for saken og understreke at forslaget til omorganisering ikke innebærer en plassering av skyld».

Munkeby varsla også i eit intervju med Khrono 19.september at universitetsleiinga vurderer å komme med personalmessige reaksjonar overfor fleire einskilde tilsette. Så langt Khrono kjenner til har enno ingen fått melding om dette.

Uklart rundt tvangsflytta Steinnes

Dei alvorlegaste reaksjonane mot einskildpersonar er det no universitetsstyret som skal vedta - også den 31.oktober. HR-sjef Arne Hestnes har tidlegare stadfesta at det kan vere snakk om ordensstraff, suspensjon, oppseiing eller avskjed. Mildare sanksjonar, som åtvaring og irettesetting, er det rektor som skal avgjere.

Khrono har også vore i kontakt med historieprofessor Kristian Steinnes som har vore omplassert bort frå instituttet i over eit år, som følgje av konfliktene. Han har ikkje fått melding om kva som vil skje med stillinga hans som var knytt til Europastudiar, eller kva slags plass han vil ha i ei ny organisering og oppslitting av instituttet.

Les også: Khronos samlesider om Steinnes-saken og Institutt for historiske studier