NTNU-professor Frøland: «Jeg har god samvittighet, og har ikke gjort annet galt enn å kritisere ledelsen».

(Saken er oppdatert kl. 16.10 og 16.46 27. september 2019: Oppdatert med presisering som gjelder at det blir feil å si at forskningsgruppen Fate of Nationes ved eventuell forflytning har blitt gjort objektivt ansvarlig for konflikten, men mer korrekt er at de eventuelt har det objektivt største ansvar for konflikten, i tråd med kommentar på saken).

Tidligere denne uka kom NTNU-ledelsens forslag til omorganisering av det konfliktfylte Institutt for historiske studier. Hovedgrepet er å flytte en forskergruppe, Fate of Nations, ut av instituttet. I tillegg skal andre som ikke passer inn på instituttet grunnet arbeidsmiljøproblemer følge med på flyttelasset.

Historieprofessor Hans Otto Frøland, som leder forskningsgruppen, sier at tvangsflyttingen av Fate of Nations fremstår som usaklig begrunnet, men mener isolert sett at forskningsgruppen hans kan klare seg fint utenfor instituttet. Medlemmene i gruppen har ifølge Frøland et dynamisk og sterkt faglig og sosialt engasjement og er gode på å skaffe eksterne midler, de publiserer mye og er gode lærere.

— Men det er avhengig av hvem som styrer pengeflyten ved fakultetet, sier han.

— Det ser ut til at NTNUs ledelse mener at du og forskergruppen din objektivt sett har det største ansvar for arbeidsmiljøkonflikten ved instituttet?

— Ja, vi har fått det objektivt sett største ansvar, og det er en drøy påstand. Jeg har ikke har sett noen bevis på den påstanden. Saksforberedende dekan Geir Øien greide ikke selv å plassere skyld etter en måneds arbeid og gjennomgang av alle dokumenter i saken, sier professor Frøland til Khrono.

— Står ikke det i den delen av faktarapporten du har fått tilsendt, men som ikke er offentliggjort?

— Nei, det har jeg ikke sett, sier han.

Skilles organisatorisk og fysisk

Ifølge rektors forslag til omorganisering av instituttet vil både det som blir igjen av Institutt for historiske studier og det nye senteret, fortsatt tilhøre Det humanistiske fakultet (HF). Men fysisk vil de sitte i hver sine lokaler på campus Dragvoll. Studieprogrammene i historie og lektorprogrammet i historie skal imidlertid, sammen med forskningsgruppen Fate of Nations, ledes fra fakultetet - ikke instituttet.

Rektor mener at det er nødvendig å skille partene i konflikten fra hverandre både organisatorisk og fysisk for å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø. I forslaget vises det til at denne løsningen vil medføre færrest ulemper for majoriteten av de ansatte, som ikke har vært direkte involvert i konflikten.

Fate of Nations er en midlertidig forskergruppe initiert av Det humanistiske fakultet som har hentet inn fire større eksternfinansierte forskningsprosjekter, hvorav et toppforskprosjekt og to prosjekter for yngre fremragende forskere.

Gruppen, som fikk toppkarakter i humanioraevalueringen i 2017, ledes av professor Hans Otto Frøland ved Institutt for historiske studier.

«Omstridte» personer

I en faktaundersøkelse ved instituttet har faktagranskerne delt instituttet inn i to grupper som står mot hverandre (kalt Gruppe 1 - de som er kritiske til ledelsen og Gruppe 2 - de som støtter institutt- og fakultetsledelsen). De to gruppene består av til sammen 26 personer, mens litt over 80 personer er tilknyttet instituttet.

Ifølge faktagranskernes rapport befinner noen av de mest omstridte personene i gruppe 1 seg nettopp i forskergruppen Fate of Nations.

Ifølge forskergruppens leder, Hans Otto Frøland, skrev fire av de seks faste ansatte i denne forskergruppen under på et brev som ble sendt til ledelsen i fjor sommer. Der uttrykte de bekymring for illegitim maktbruk fra NTNU-ledelsen da denne valgte å tvangsflytte deres kollega og tidligere tillitsvalgt i Forskerforbundet, Kristian Steinnes ut av instituttet. Begrunnelsen for flyttingen var en personkonflikt mellom Steinnes og daværende instituttleder Tor Einar Fagerland som man mente førte til dårlig arbeidsmiljø.

Siden den gang har arbeidsmiljøet og konfliktene ved instituttet bare blitt mer tilspisset.

Kollektiv «Steinnes-løsning»

Nå tvangsflyttes altså hele forskningsgruppen ut av instituttet og legges direkte inn under Det humanistiske fakultet. I tillegg til de seks fast ansatte er det for tiden en professor II, sju PhD-stipendiater, tre Postdoc-er og en tilknyttet forsker finansiert av Equinor, til sammen 18 personer, i forskergruppen Fate of Nations.

HR- og HMS-sjef Arne Hestnes vil ifølge Universitetsavisa reservere seg mot ordet «tvangsflytting», da han regner med at de fleste flyttingene vil skje ved frivillighet.

Det nye senteret som foreslås opprettet av rektor har ennå ikke fått noe navn. I tillegg til Fate of Nations, skal senteret bemannes med andre medarbeidere ved Institutt for historiske studier (IHS) som har faglig samarbeid, eller tilknytning til denne gruppa, samt «medarbeidere som av hensyn til et forsvarlig arbeidsmiljø ikke kan være organisert ved IHS», heter det i forslaget fra rektor.

— Det er en kollektiv «Steinnes-løsning» ledelsen kommer med her, og dette vil gå utover studentene, sier professor Frøland til Khrono. Han mener at løsningen med å flytte forskergruppen vil komplisere samarbeidet med de gjenværende på instituttet om undervisningen.

— Konsekvensen her er også at man flytter ut objektivt sett «uskyldige» all den tid det store flertallet i gruppen, ikke har signert noe brev til ledelsen, sier Frøland.

Anklager om trakassering

Adresseavisen (for abonnenter) publiserte for snart to uker siden et intervju med anonyme kilder på instituttet som hevdet at de alvorlige konfliktene ved Institutt for historiske studier handlet om trakassering, også seksuelt.

«Kvinner, homofile og utlendinger blir utsatt for trakassering av hvite, middelaldrende menn», uttalte noen ifølge avisen.

— Er dette noe du kjenner deg igjen i?

— Det er svært alvorlige, men udokumenterte anklager, som jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg har ikke fått forelagt noen opplysninger om varsler eller hendelser som skulle tilsi at dette stemmer, sier Frøland, men som sier at han har hørt rykter om slikt.

Han legger til at trakasseringsrykter har versert i flere år og bidratt til fryktkulturen, og avslutter med at NTNU vel har en undersøkelsesplikt og at påstandene forhåpentligvis undersøkes.

— Det vi fire har gjort, er å kritisere ledelsen, sier Frøland.

I sin oppsummering av faktaundersøkelsen ved instituttet skriver faktagranskerne at «Kvinner som hadde tilknytning til ES (Europastudier red.mrk.) og som kom i konfliktlinjen kunne føle seg spesielt utsatt, basert på kjønn. Likevel er antakelig ikke kjønnsdimensjonene noe vesentlig trekk i den aktuelle konflikten.»

Ledelsen vurderer personalmessige reaksjoner

NTNU-ledelsen ved organisasjonsdirektør Ida Munkeby har allerede varslet via Khrono at de vurderer personalmessige reaksjoner overfor flere ansatte ved instituttet.

Universitetsstyret og rektor har midlertidig overtatt ansvaret for instituttet, fram til styremøtet 31. oktober, der eventuelle reaksjoner skal vedtas.

HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes, bekrefter overfor Khrono at universitetsstyret kan komme til å gjøre enkeltvedtak om disiplinærreaksjoner overfor enkeltpersoner på instituttet og at det da er snakk om «avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff» ( jfr. UH-loven §11.3).

Universitetsstyret tok også høyde for at det kunne ilegges «eventuelle individuelle reaksjoner som ikke er å regne som enkeltvedtak».

— Det siste dreier seg vanligvis om en skriftlig advarsel, men kan også være muntlig advarsel ofte gitt i møte og referert til i møtereferatet, forklarer HR-sjef Hestnes overfor Khrono.

Flere gruer seg

Professor Hans Otto Frøland sier at flere gruer seg for hva som kan komme og at han er veldig kritisk til at NTNUs ledelse lar «slike truende uttalelser» henge i offentligheten uten raskt å informere dem det gjelder.

— Mange påføres med dette unødig belastning, sier han.

— Frykter du at du, som også har fått beskjed om at du er part i saken, kan få personlig disiplinærreaksjon?

— Jeg har god samvittighet, og har ikke gjort annet galt enn å kritisere ledelsen. Men jeg er utrygg og redd for hva som kan skje etter at Universitetsavisa i går viste at rektor i praksis gir Fate of Nations skylden for arbeidsmiljøproblemene.

Khrono har vært i kontakt med flere på instituttet og så langt vi kjenner til er det 5-6 personer som har kontaktet advokat i sakens anledning.

— Har du også skaffet deg advokat?

— Jeg har som sagt god samvittighet, og avventer litt nå. Men jeg har hatt samtaler med jurister i Forskerforbundet, ja, også om alvorlige udokumenterte påstander som er fremsatt mot meg, sier Frøland.

Dekan ga råd til ledelsen

NTNUs ledelse har basert beslutningen sin om omorganisering og utflytting av Frølands forskergruppe blant annet på råd fra saksforberedende dekan Geir Øien. NTNU frigjorde torsdag det fem sider lange notatet med rådene hans til rektor.

Det er en klar anbefaling fra Øien at dersom NTNUs ledelse mener at man har tilstrekkelig grunnlag eller bevis for det, så skal man skille ut fra instituttet den grupperingen ansatte man i så fall anser objektivt sett har det største ansvar for konflikten – f. eks. i et eget tidsbegrenset senter på nivå 3 ved Det humanistiske fakultet.

• Les også: Geir Øiens råd til rektor

Rektor Anne Borg foreslår at hun skal utpeke leder for det nye senteret som skal huse forskningsgruppen og de andre som ikke kan være en del av instituttet. Denne lederen skal sitte i fakultetets ledergruppe, på linje med instituttlederne, heter det i en melding på NTNUs intranettsider.

Dersom Kunnskapsdepartementet godkjenner det, vil stillingen som instituttleder lyses ut, med varighet til 31. juli 2025, det vil si ut nåværende lederperiode og neste.

Her kan du lese medvirkningsnotatet som er sendt ut av NTNUs ledelse i sakens anledning. Ansatte ved instituttet har frist til 7. oktober for å komme med innspill til forslagene fra rektor. Universitetsstyret gjør endelig vedtak i saken 31. oktober.