Debatt ● Oline Sæther

Hvorfor kaster du penger ut av vinduet, Ola?

«Vi går tom for folk før vi går tom for penger» er et budskap statsråden gjentar ofte. At ministeren da ikke prioriterer å øke studiestøtta slik at studenter kommer mest mulig smertefritt gjennom studiene er det jeg vil kalle dårlig pengebruk, mener Oline Sæther, som leder studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

Oline Sæther, leder, studentoparlamentet ved universitetet i Oslo
Statsråden er kanskje ikke kjent for å være studentenes beste venn, men han er kjent for å være opptatt av fornuftig pengebruk og ressursforvaltning, skriver Oline Sæther, som leder,studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.
Oline Marie Sæther
Leder, studentparlamentet ved Universitetet i Oslo Oline Marie Sæther
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hele landet trenger sårt kompetente folk til å bidra inn i verdiskaping, velferdsutvikling og omstillingen som er nødvendig for det grønne skiftet. Dagens studenter er framtidens arbeidsstyrke. Studietida bruker vi på å tilegne oss kompetansen vi trenger for å kunne bidra.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I dag bruker dessverre flere og flere studenter mindre og mindre tid på å nettopp være studenter. Fordi det er helt essensielt for å få månedsbudsjettet vårt til å gå rundt, bruker vi heller mer tid på deltidsjobben. Når vi ikke har tid til å faktisk studere mens vi er studenter, blir jeg bekymret for hvordan det påvirker den kompetansen vi sitter igjen med på slutten av studietida.

Når statsråden så godt poengterer at vi sårt trenger folk mer enn vi mangler penger, er det rart at studiestøtten ikke økes utover kun å årlig prisjustere og holde den på stedet hvil på rundt 1,2 G, slik situasjonen har vært de siste årene.

Studenter er studenter fordi vi bruker studietiden på å tilegne oss kunnskap for å kunne bidra i arbeidslivet, demokratiet og samfunnsutviklingen i årene framover.

Når vi får mindre tid til å studere fordi vi heller må bruke tid på å jobbe, kan ikke det kalles annet enn dårlig ressursbruk. Spesielt når en rapport som så på kostnadene det hadde at studenter brukte lengre tid på studiene under korona slo fast at det har en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad at studenter blir forsinket i studieløpet: Rapporten sa at det koster samfunnet 2,2 milliarder kroner dersom 5 prosent av studentene bruker kun ett semester lenger på å fullføre graden sin.

At studenter lykkes i studiene, er viktig for kompetansen de bringer med seg inn i arbeidslivet. At studentene får tid til å studere og ikke blir forsinket er viktig både fordi vi trenger arbeidskraften raskt, men også fordi det koster at studentene blir forsinket. Så skal det sies at studietiden handler om mer enn å bare fullføre raskt og komme seg ut i arbeidslivet, men i en tid der politikere er opptatt av nettopp fornuftig ressursbruk, er det relevant å se på nettopp kostnadene av dagens politikk.

Kostnaden av å øke studiestøtten på kort sikt kan se ut til å overskygge gevinsten på lang sikt. Hvis statsråden er enig i dette, er det merkelig at han ikke har sikret en økning av studiestøtta av reell betydning. De ca. 9000,- kronene som SV fremforhandlet i statsbudsjettet for 2023 kompenserer knapt for prisstigningen i samfunnet og er bare et plaster på såret – et sår som blir dypere for hver dag inflasjonen fortsetter.

For å gjenta statsrådens eget budskap: Vi går tom for folk før vi går tom for penger. Det bør tilsi at Norge burde være veldig interesserte i å bruke mer penger på å sikre at flere får best mulig forutsetning til å fullføre studiene og tilegne seg mest mulig kunnskap i løpet av studietida.

Statsråden er kanskje ikke kjent for å være studentenes beste venn, men han er kjent for å være opptatt av fornuftig pengebruk og ressursforvaltning. Dersom statsråden er enig med meg i at studentene er nøkkelen til å lykkes med de aller største samfunnsutfordringene og at det koster samfunnet at dagens studenter har dårlig råd, burde ikke det tilsi at en av de viktigste investeringene vi kan gjøre i årene som kommer er i studenter, kunnskap og kompetanse? Og dermed at å øke studiestøtten fra dagens nivå er en investering med sannsynlig god gevinst – for hele landet?

studentvelferd studiestøtte universitetet i oslo debatt meninger ola borten moe oline sæther studenter studielån
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS