Studentene jobber stadig mer og studerer mindre

— Det er jo et økonomisk spørsmål. Det er godt å ha litt ekstra å gå på, sier Magne Vorhaug.

Lærerstudenten ved NTNU i Trondheim forteller at han i snitt tar en vakt i uken på en klesbutikk for å spe på studentøkonomien. Tvers over bordet for ham sitter medstudent Kristine Ringlund, også hun med deltidsjobb på klesbutikk. Der tilbringer hun mellom 10 og 20 timer i uken.

— Jeg hadde jo ikke klart å spare noe hvis jeg ikke hadde hatt deltidsjobben. Og jeg hadde nok også måttet takke nei til mye som skjer, sier Ringlund.

studiebarometeret 10 år

Studentene er mindre fornøyd. Profesjonsfag gjør det dårligst

Mer jobb, mindre studier

Studiebarometeret for 2022 viser at trenden er klar: Studentene jobber stadig mer og studerer bortimot tilsvarende mindre.

I 2016 brukte studentene i snitt 7,2 timer i uken på betalt arbeid, i 2022 var snittet på 9,4 timer.

Dette er snittet for alle studenter, ikke bare de som er i jobb. For studenter med betalt arbeid ved siden av studiene, er gjennomsnittlig arbeidstid 14,4 timer per uke i 2022, opp fra 13,1 timer i 2019.

I samme tidsrom falt tiden brukt til studier fra 35,5 timer i uken i snitt til 33,5.

Totalt blir det snaue 43 arbeidstimer i uken for gjennomsnittsstudenten.

— Det vi får fra Lånekassen holder jo bare til husleien, sier medstudent Helfrid Olsborg. Hun tar vakter i en barnehage ved siden av studiene, men det er en vanskelig jobb å kombinere med undervisning på dagtid.

— Så nå søker jeg på butikkjobber der jeg kan jobbe på kveldstid og i helgene.

— Men med studier, venner, hobbyer og jobb - får dere dagene til å gå opp?

— Noen ganger må en hoppe over en forelesning, men jeg føler ikke at jeg havner bakpå av den grunn, sier Vorhaug.

— Ja, det skjer. Men det er verdt det, sier Ringlund.

— Lærerstudenter er blant de som jobber mest ved siden av studiene. Har dere noen formening om hvordan det er sånn?

— Det er jo en del som jobber som vikarer i skolen og som får relevant erfaring derfra, sier den fjerde førsteårsstudenten, Magnus Malones.

Selv bruker han feriene på å jobbe seg opp en buffer han kan tære på gjennom resten av året.

NSO: — Feil retning

— Studenter bør jobbe mindre og studere mer. Det å studere krever tid og fokus, og hvis studentene kan jobbe mindre, vil de har mer tid til å legge krefter i studiet. Det at studentene jobber mer tar oss i feil retning, sier Maika Marie Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Hun utfordrer statsråd Ola Borten Moe til å ta «et økonomisk smart grep for AS Norge» ved å øke studiestøtten.

— Det er rart at en statsråd som vanligvis kaster seg på alle muligheter til å spare penger, ikke kaster seg over denne muligheten. Han har jo tidligere sagt at de norske skattebetalerne burde sende ham blomster. Øker han studiestøtten skal også vi sende en bukett.

Dam viser til uttalelser fra Statistisk sentralbyrå og Kunnskapsdepartementet.

Førstnevnte regnet på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved nedstengning under koronapandemien og fant at dersom fem prosent av studentene fikk redusert sin progresjon med et halvt år, ville det ha en samfunnsøkonomisk totalkostnad på 2,2 milliarder kroner.

Kunnskapsdepartementet svarte i 2020 på budsjettspørsmål om hvordan kostnadene ville reduseres dersom flere studenter fullførte på normert tid:

«Raskere gjennomføring er en svært ønsket utvikling. De samlede gevinstene vil trolig langt overstige ev. merutgifter til utdanningsstipend og resultatbasert uttelling.»

Vil ha 40.000 ekstra

— I dag ligger studiestøtten på rundt 128.000 kroner i året. Vi vil at den skal økes med 40.000 kroner. Da vil studentene fortsatt måtte jobbe litt ved siden av studiene, men ikke på langt nær så mye som i dag. Det er viktig at studentene ikke er avhengige av deltidsjobben for å få endene til å møtes. Det skaper et skille mellom de som kan ta seg råd til å prioritere studiene og de som ikke kan det, sier Dam.

For selv om andelen studenter som har betalt arbeid ved siden av studiene øker, klarer fortsatt en av tre studenter seg uten en ekstrajobb ved siden av studiene.

— Det kan jo være mye god læring i en deltidsjobb?

— Vi mener det har en verdi at studentene kan drive med ting ved siden av studiene, enten det er frivillig arbeid eller en relevant deltidsjobb. Men poenget er at studentene skal prioritere det å studere og å ta del i det som foregår som enten er faglig relevant eller gir en faglig eller sosial tilhørighet. I dag ser vi at veldig mange studenter er helt avhengige av deltidsjobben sin.

Nokut: — Barometeret kan bidra positivt

Også Nokut-direktør Kristin Vinje tror noe av det betalte arbeidet kan være positivt for studentene, og mener barometeret kan brukes som et verktøy for utdanningsinstitusjonene.

— Vi ser at studentene jobber mer og mer, og NSO har jo advart om denne utviklingen. Vi ser også at det er store forskjeller mellom ulike utdanningsprogram og hvor mye studentene jobber ved siden av. Har dere reflektert over dette?

— Det kan være at studentene ved sykepleie og i lærerutdanninger ofte jobber i studierelevante jobber, ved at de får vikartimer eller ekstravakter ved skoler og sykehus. Det kan tilsi at det at de jobber litt ved siden av er positivt for studentene, men dette resultatet fra studiebarometeret er jo nettopp noe utdanningene kan følge med på. Går arbeidet utover studiene, er det noe man kan ta opp med studentene, at de må prioritere utdanningen først, sier Vinje.

— Det er også store forskjeller på hvor mye tid studenter bruker på utdanningen sin. Hvorfor er det slik?

— Det er ikke så lett å si, men det kan ha noe med kultur å gjøre. Noen utdanninger er mer strukturerte og har obligatorisk innhold. Jeg er selv kjemiker og for oss er det ofte obligatorisk laboratoriearbeid som øker studieinnsatsen målt i timer. Men igjen kan Studiebarometeret bidra positivt: De utdanningene som ser at studentene deres bruker liten tid på utdanning, både ved institusjonen og egenstudier, kan kanskje se på om de kan gjøre tiltak som vil gi mer innsats, og kanskje dermed bedre kvalitet på kandidatene etter hvert.