Er forelesningen et ritual eller en læringsarena?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når et oppslag om universitet og studenter illustreres i media, benyttes gjerne forelesningssalen som ikon for den akademiske verden. På samme måte symboliserer klasserommet skolen. Hva vet vi om auditoriet som læringsarena?

Kunnskapsbasisen i akademia er fagtekster. Fagtekstene omfatter alle de millioner av forskingsbaserte avhandlinger som er publisert siden akademias barndom, det vitenskapelige grunnfjellet så å si. Innen et fagfelt oppsummeres og sammenfattes publikasjonene i form av metastudier, rapporter, fagbøker og lærebøker. I tillegg skrives forelesningsmanus som bygger på hele spekteret av fagtekster. I faginnhold er det ingen prinsipiell forskjell på et forelesningsmanus og ei pensumbok.

I akademia skal studenten skoleres i å formidle selvstendige fagtekster som skal evalueres til eksamen. Fagteksten er tenkt å avspeile det kunnskapsnivået studenten har nådd, både når det gjelder faktakunnskap, forståelse og anvendelse av kunnskapen. Spørsmålet er hvordan studenten best mulig skal erverve seg denne kunnskapen. Da kommer vi ikke unna læremidler, studieteknikk og undervisningsopplegg, inklusiv forelesningen som en eventuell del av helhetlig læring.

Les også

Nettstudier bør være et viktig supplement i høyere utdanning. Men de er ikke uten risiko.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

La oss bli konkrete og benytte fysikkstudenten som eksempel. Gravitasjonslovene er pensum i et spesifikt fag. Det finnes ypperlige lærebøker som, på ulike nivå, redegjør for gravitasjonslovene med tekster, illustrasjoner og regneeksempler, samt faktabokser. Foruten pensumbøkene kan studenten benytte forelesninger, kollokvier og eksperimenter som kilde til læring om gravitasjon. Ideelt sett kunne studenten brukt tid på fagtekstene i forkant av forelesningene, og da spesielt for å lære seg ord og uttrykk, begreper og definisjoner, altså fagspråket i fysikk. På den måten er i det minste vokabularet som foreleser benytter, gjenkjennelig. Å takle en jevn strøm av nye fagord og uttrykk er krevende i seg selv, utenom selve faginnholdet, og fagspråket er forutsetning for å kunne begripe meningsbærende helheter.

«Jeg deltok på alle forelesningene, noterte flittig, men likevel ble resultatet elendig». Undersøkelser understøtter påstanden om lite læringsutbytte av forelesninger i seg selv. I to studier, hvorav ett handlet om fysikkstudenter, viste at studentene bare husket 10 prosent av lærestoffet selv så kort tid som 15 minutter etter forelesningen. Forskning viser også at studenter blir bedre gjennom interaktiv læring.

Klisterhjernen eksisterer som kjent ikke. Bak høyt-presterende studenters resultater ligger hardt studiearbeid, med fagtekstene som viktigste grunnlag, med eller uten forelesninger. Noen studenter dropper forelesninger fordi pensumbøkene i faget har så høy kvalitet, og harmonerer såpass med greit eksamenskravene, at forelesninger har begrenset verdi for disse studentene.

Allerede i videregående skole er bevisstheten rundt fagteksten tydelig. I en årrekke foretok jeg en anonym spørreundersøkelse blant mine fysikkelever, og den inneholdt bare to spørsmål; når åpnet du læreboka sist, og hva fikk du på de siste prøvene? Svaret var entydig; de høyt-presterende elevene hadde et bevisst forhold til læreboka og benyttet den aktivt, mens de lavt-presterende elevene gav uttrykk for det motsatte. Den sistnevnte gruppen er i stor grad preget av en kultur i skolen som går ut på at læring handler om å være fysisk til stede i klasserommet.

Læringsverdien må da ses i ly av hva som faktisk foregår i klasserommet. For mange år siden leste jeg en rapport hvor det sto at hvis du åpner døra til et tilfeldig klasserom, er det 90 prosent sjanse for at en eller annen snakker, og det er 90 prosent sjans for at den som snakker, er læreren. Passiv lytting til snakking har begrenset læringseffekt. Hjernens evne til å absorbere ny informasjon fortløpende varer ca. 15 minutter. Etter 20 minutter vil ytterligere informasjon forkludre lagringen av informasjonen servert i starten. Det samme absorpsjonsoptimum gjelder forelesninger.

Les også

Ressurser må settes inn for å redde portugisisk som fag

Universiteter og høgskoler leverer undervisning i forhold til sitt samfunnsoppdrag. Det tilbys gjerne et fag, med tilhørende forelesninger og eksamen. Spørsmålet er om samfunnsoppdraget alltid er fullført på en adekvat måte med et slikt opplegg. En del institutter har de siste tiårene utarbeidet forpliktende semesterprogrammer for å lose studentene gjennom læringsoppdragene, vel vitende om at mangel på adekvat studieteknikk er et utbredt blant alle som er i en læringssituasjon. Burde slike opplegg vært forpliktende for hele akademia? Kvaliteten til de uteksaminerte studentene ville generelt blitt høyere med et bedre didaktisk opplegg ved universitetene.

Anekdotene om gode forelesninger og brilliante forelesere forteller lite om det faktiske læringsutbytte av forelesningene. Slike forelesninger fungerer kan hende for den faglig oppdaterte studenten som bruker forelesningene som en oppsummering av allerede etablert viten. De ivrige «stenografistene» på første rekke er ikke nødvendigvis de høyt-presterende studentene. I etterkant må notatene bearbeides systematisk hvis de skal ha verdi, gjerne holdt opp mot det som pensumboka formidler. I en forelesningsrekke som dekker omfattende fagstoff er det krevende for studenten å holde seg á jour og oppdatert hvis det ikke eksisterer et studieteknisk opplegg som sikrer den minste mengden forkunnskaper som er nødvendig for å ha utbytte av forelesningene.

Og for ordens skyld; viktige felt- og laboratoriekurs kan ikke erstattes av fagtekster alene. Men skal slike kurs gi faglig utbytte, må studenten ha et minimum av forkunnskaper. Det vil alltid finnes eksempler på studentgrupper som framholder forelesningene som viktig element i deres studium. I tekniske fag i ingeniørutdanningen, med relativt få deltakere, kan dialog-basert forelesning fungere, og der studentens notater blir et supplerende læremiddel. Studenten har likevel en lærebok med oppgaver som det må øves på.

Anledningen til å stille spørsmål er en stadig tilbakevennende legitimering av sanntidsforelesninger. I et auditorium kan det sitte 200 studenter som lurer på litt av hvert, men hvem tør rekke opp handa, hvor relevante er spørsmålene for det samlede læringsutbytte og kunne ikke like godt slike spørsmål bli stilt på andre læringsplattformer? (Som student minnes jeg en spesiell håndsopprekning der en deltaker spurte om det var mulig å få en kopi av forelesningsmanuset, for å effektivisere noteringsarbeidet som hun sa, en forespørsel som ble møtt med forbauselse og kontant avvisning).

Les også

Innføring av skolepenger: Et utrolig pinlig forslag

Hvis de ovenfornevnte undersøkelsene om forelesningenes faktiske læringsverdi bare har noe rett, betyr opplegget en formidabel sløsing med akademiske ressurser. Forelesers og studentens tidsbruk står ikke i forhold til hovedintensjonen; læringsutbytte. Manglende drivkraft til å fornye undervisningsformene, kan ha sammenheng med at undervisningsarbeid gir begrenset merittering innen universitetsfeltet.

Schmidt, Wagener, Smeets, Keemink og van der Molen sin analyse av forelesningen som læringsmetode konkluderer med følgende: «Konvensjonelle forelesninger er bare effektive i begrenset grad for å oppnå viktige læreplanmål. De fremmer ikke kritisk tenkning, studentenes oppmøte har en tendens til å være lav, og det samme er det kognitive engasjementet; dessuten er ideen om at forelesninger skal og kan dekke alle viktig emner uholdbar. Dessuten mangler empirisk faglitteratur om hva studentene faktisk lærer på forelesninger. Et mest grunnleggende problem med forelesninger er at de er basert på misforstått forståelse av informasjonsoverføring, ideen om at studentene lærer gjennom forelesers verbale formidling.» (Min oversettelse).

Akademias samfunnsoppdrag er forskning og undervisning. Forelesning er et av flere virkemidler innen undervisningsfeltet. Undervisning betyr tilrettelegging for læring, og det finnes et bredt spekter av læringsmetoder - det er bare å spørre de som underviser i fagdidaktikk.