Debatt ● Stian Svelle

Hvorfor det er viktig å løfte kjemifaget, og hvordan vi kan gjøre det

Forskningsrådets evaluering av kjemifaget i Norge viser at situasjonen er utilfredsstillende. For å endre dette, trenger vi god finansiering, forutsigbarhet og bedre strategisk planlegging fra kjemi-Norge.

Instituttleder i blå skjorte står foran et instrument på labben
Hvordan skal kjemifaget sette kurs mot bedre tider? Stian Svelle, professor og instituttleder på Kjemisk institutt ved Blindern, ser fremover.
Stian Svelle
Professor og instituttleder, Kjemisk institutt Stian Svelle
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet har gjennomført en evaluering av den naturvitenskapelige forskningen innen disiplinene kjemi, fysikk og geofag. Denne evalueringen kalles EVALNAT. Det har blitt gjennomført evalueringer på nasjonalt nivå, på instituttnivå, og helt ned på de individuelle forskningsgruppene.

I Morgenbladet kan vi 6. juni lese om noen av funnene i denne rapporten, hvor «krise» er et nøkkelord i omtalen av kjemi. Det er helt riktig at EVALNAT-rapportene konstaterer at situasjonen innenfor kjemi på nasjonalt nivå totalt sett er utilfredsstillende, og særlig innenfor organisk kjemi. Samtidig er det også slik at flere områder innen kjemi ved Universitetet i Oslo får meget gode vurderinger, slik som teoretisk kjemi, kjemisk livsvitenskap og elektrokjemi. Andre får høyst hederlig omtale; som katalyse og uorganisk materialkjemi.

Rapporten understreker viktigheten av kjemi, og den gir også klare anbefalinger om hva som bør gjøres. Basert på EVALNAT og våre egne betraktninger, forteller vi her om hvorfor det er viktig å løfte hele kjemifaget, og hvordan vi kan gjøre det.

EVALNAT-rapportene skriver at de naturvitenskapelige disiplinene (kjemi, fysikk, geofag) har muliggjort mye av Norges industrielle utvikling, og at de er kritisk viktige for å løse de store utfordringene knyttet til klimaendringer, det grønne skiftet og behovet for nye materialer for å unngå ressursknapphet og avhengighet til land vi ikke ønsker å være avhengige av. Her bør også helseutfordringer legges til.

Hvorfor får da kjemiforskningen i Norge så dårlig skussmål? En del handler om finansiering. Selv om den største delen av forskningsfinansieringen fra Forskningsrådet innen naturfagene går til tverrfaglig forskning er det tydelig dokumentert i EVALNAT at kjemi har fått langt mindre støtte fra Forskningsrådet. I løpet av 11 år har Forskningsrådet tildelt om lag halvparten så mye til kjemi som til hver av geofag og fysikk. I samme periode er det tildelt over 1,1 milliarder kroner til utstyr og infrastruktur innen fysikk og om lag 50 millioner kroner til kjemi.

Vi står i et generasjonsskifte i hele universitetssektoren. Professorene som ble rekruttert fra de store studentkullene på 70- og 80-tallet går nå synkront av med pensjon, og dette skaper fort hull. Noen ganger lykkes vi godt med gode og sømløse rekrutteringsprosesser, slik at kompetanse og aktivitet opprettholdes eller trekkes i strategiske nye retninger. Andre ganger blir det hvileskjær i aktiviteten, og da kan det blir slik som artikkelen i Morgenbladet beskriver for organisk kjemi ved Universitetet i Oslo.

I løpet av 11 år har Forskningsrådet tildelt om lag halvparten så mye til kjemi som til hver av geofag og fysikk.

Stian Svelle

Hovedanbefalingen i den nasjonale EVALNAT-rapporten lyder: «Utvikle en nasjonal plan for å støtte utviklingen av (og kvalitetsforbedring i) norsk kjemi». Hvis man aksepterer premisset om at kjemifaget og kjemiforskning er viktig for norsk verdiskapning, men også for offentlig sektor (tenk miljøtiltak, forvaltning, utdanning og kvalitetsarbeid), må man undersøke hvordan finansieringsmekanismene kan understøtte dette.

Etter kjemievalueringen i 1997 opprettet Forskningsrådet programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK). Programmet skulle gi økt verdiskapning i norsk industri. Katalyse og prosesskjemi ved UiO og NTNU ble løftet av dette programmet, og dette feltet trekkes nå frem i EVALNAT-rapporten som meget sterkt. Organisk kjemi, derimot, klarte ikke å løfte seg den gangen, midlene ble smurt for tynt utover. Nye virkemidler må legge vekt på godt strategisk arbeid. Vi må våge å spisse satsingene, og vi må premiere dem som klarer å finne de spennende grenseflatene mot andre disipliner.

I EVALNAT-rapporten og artikkelen i Morgenbladet trekkes det frem at det svekkede miljøet innenfor organisk kjemi ved UiO utgjør en trussel for den store satsingen på livsvitenskap og den tilhørende Livsvitenskapsbygningen. Vi ser på denne satsingen først og fremst som en kjempemulighet til å finne de rette synergiene med de disiplinene som grenser opp til de ulike retningene av kjemien, deriblant organisk kjemi, og vi gleder oss veldig til å flytte inn i moderne lokaler for undervisning og forskning.

Kort sagt; vi kjemikerne må ta ansvar for vårt eget fag. Sammen må vi finne frem til retninger innen de svakere delene av faget, slik som organisk kjemi, der det er mulig å drive internasjonalt ledende forskning i Norge. Det finnes store muligheter i skjæringspunktet mellom organisk kjemi og materialvitenskap. Som et eksempel, ved Universitetet i Oslo har forskerne utviklet et helt nytt kjemisk materiale som er både organisk og uorganisk (UiO-66), som åpner store muligheter for ny kjemi. Det ligger åpenbare muligheter for samarbeid mellom farmasøyter og kjemikere innenfor legemiddelkjemi. 

En tredje mulighet ligger innenfor de nukleære fagene, altså kjernekjemi, radiofarmasi og kjernefysikk/nukleærteknologi. Her foregår det mye banebrytende forskning innenfor terapi, og det er generelt et stort behov for kandidater med slik kompetanse med tanke på strålevern og sikkerhet, og ikke minst har vi det store spørsmålet om energi. 

Samtidig må vi aktivt ivareta kjemien som disiplin — uten solid faglighet er det ingen tverrfaglig gevinst å utløse.

forskningsrådet debatt kjemi stian svelle meninger universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS