Hvorfor det er viktig å løfte kjemifaget, og hvordan vi kan gjøre det

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet har gjennomført en evaluering av den naturvitenskapelige forskningen innen disiplinene kjemi, fysikk og geofag. Denne evalueringen kalles EVALNAT. Det har blitt gjennomført evalueringer på nasjonalt nivå, på instituttnivå, og helt ned på de individuelle forskningsgruppene.

I Morgenbladet kan vi 6. juni lese om noen av funnene i denne rapporten, hvor «krise» er et nøkkelord i omtalen av kjemi. Det er helt riktig at EVALNAT-rapportene konstaterer at situasjonen innenfor kjemi på nasjonalt nivå totalt sett er utilfredsstillende, og særlig innenfor organisk kjemi. Samtidig er det også slik at flere områder innen kjemi ved Universitetet i Oslo får meget gode vurderinger, slik som teoretisk kjemi, kjemisk livsvitenskap og elektrokjemi. Andre får høyst hederlig omtale; som katalyse og uorganisk materialkjemi.

forsking

— Konkurrentane ligg framom oss. Om vi sluttar å samarbeide, skyt vi oss sjølve i foten

Rapporten understreker viktigheten av kjemi, og den gir også klare anbefalinger om hva som bør gjøres. Basert på EVALNAT og våre egne betraktninger, forteller vi her om hvorfor det er viktig å løfte hele kjemifaget, og hvordan vi kan gjøre det.

EVALNAT-rapportene skriver at de naturvitenskapelige disiplinene (kjemi, fysikk, geofag) har muliggjort mye av Norges industrielle utvikling, og at de er kritisk viktige for å løse de store utfordringene knyttet til klimaendringer, det grønne skiftet og behovet for nye materialer for å unngå ressursknapphet og avhengighet til land vi ikke ønsker å være avhengige av. Her bør også helseutfordringer legges til.

SIKKERHET

Kaller system for sikkerhet «ineffektivt lappverk av lokalt utviklede og anvendte løsninger»

Hvorfor får da kjemiforskningen i Norge så dårlig skussmål? En del handler om finansiering. Selv om den største delen av forskningsfinansieringen fra Forskningsrådet innen naturfagene går til tverrfaglig forskning er det tydelig dokumentert i EVALNAT at kjemi har fått langt mindre støtte fra Forskningsrådet. I løpet av 11 år har Forskningsrådet tildelt om lag halvparten så mye til kjemi som til hver av geofag og fysikk. I samme periode er det tildelt over 1,1 milliarder kroner til utstyr og infrastruktur innen fysikk og om lag 50 millioner kroner til kjemi.

Vi står i et generasjonsskifte i hele universitetssektoren. Professorene som ble rekruttert fra de store studentkullene på 70- og 80-tallet går nå synkront av med pensjon, og dette skaper fort hull. Noen ganger lykkes vi godt med gode og sømløse rekrutteringsprosesser, slik at kompetanse og aktivitet opprettholdes eller trekkes i strategiske nye retninger. Andre ganger blir det hvileskjær i aktiviteten, og da kan det blir slik som artikkelen i Morgenbladet beskriver for organisk kjemi ved Universitetet i Oslo.

Hovedanbefalingen i den nasjonale EVALNAT-rapporten lyder: «Utvikle en nasjonal plan for å støtte utviklingen av (og kvalitetsforbedring i) norsk kjemi». Hvis man aksepterer premisset om at kjemifaget og kjemiforskning er viktig for norsk verdiskapning, men også for offentlig sektor (tenk miljøtiltak, forvaltning, utdanning og kvalitetsarbeid), må man undersøke hvordan finansieringsmekanismene kan understøtte dette.

Etter kjemievalueringen i 1997 opprettet Forskningsrådet programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK). Programmet skulle gi økt verdiskapning i norsk industri. Katalyse og prosesskjemi ved UiO og NTNU ble løftet av dette programmet, og dette feltet trekkes nå frem i EVALNAT-rapporten som meget sterkt. Organisk kjemi, derimot, klarte ikke å løfte seg den gangen, midlene ble smurt for tynt utover. Nye virkemidler må legge vekt på godt strategisk arbeid. Vi må våge å spisse satsingene, og vi må premiere dem som klarer å finne de spennende grenseflatene mot andre disipliner.

PENGEBRUK

Skal bruke 1,3 milliarder til forskningsutstyr

I EVALNAT-rapporten og artikkelen i Morgenbladet trekkes det frem at det svekkede miljøet innenfor organisk kjemi ved UiO utgjør en trussel for den store satsingen på livsvitenskap og den tilhørende Livsvitenskapsbygningen. Vi ser på denne satsingen først og fremst som en kjempemulighet til å finne de rette synergiene med de disiplinene som grenser opp til de ulike retningene av kjemien, deriblant organisk kjemi, og vi gleder oss veldig til å flytte inn i moderne lokaler for undervisning og forskning.

Kort sagt; vi kjemikerne må ta ansvar for vårt eget fag. Sammen må vi finne frem til retninger innen de svakere delene av faget, slik som organisk kjemi, der det er mulig å drive internasjonalt ledende forskning i Norge. Det finnes store muligheter i skjæringspunktet mellom organisk kjemi og materialvitenskap. Som et eksempel, ved Universitetet i Oslo har forskerne utviklet et helt nytt kjemisk materiale som er både organisk og uorganisk (UiO-66), som åpner store muligheter for ny kjemi. Det ligger åpenbare muligheter for samarbeid mellom farmasøyter og kjemikere innenfor legemiddelkjemi. 

Fersk rapport

Publisering i realfag har gått i været

En tredje mulighet ligger innenfor de nukleære fagene, altså kjernekjemi, radiofarmasi og kjernefysikk/nukleærteknologi. Her foregår det mye banebrytende forskning innenfor terapi, og det er generelt et stort behov for kandidater med slik kompetanse med tanke på strålevern og sikkerhet, og ikke minst har vi det store spørsmålet om energi. 

Samtidig må vi aktivt ivareta kjemien som disiplin — uten solid faglighet er det ingen tverrfaglig gevinst å utløse.