Sterk kritikk av sikkerheten ved felt- og laboratoriearbeid

«»En 90 sider lang intern rapport skrevet av ansatte ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT Norges arktiske universitet slår alarm om sikkerheten rundt universitetets laboratorie- og feltarbeid, skriver Nordlys.

Khrono har også fått tilgang til rapporten. 

Blir det ikke gjort «betydelige forbedringer» av systemet, mener komiteen bak rapporten at det er «bare et spørsmål om tid før en hendelse vil forårsake alvorlige skader på mennesker eller materiell, som lett kunne vært forhindret». 

Eva Katrin Bjørkeng er hovedverneombud på Institutt for kjemi og ser alvorlig på situasjonen. Hun er en av forfatterne bak rapporten. 

— Vi har skrevet rapporten fordi vi ser at informasjon fra de ansatte ikke når opp til universitetsledelsen. Blant annet sto det noe helt annet i de årlige HMS-rapportene enn hva ansatte opplevde på nederste nivå. Da var det fint at vi kunne dykke ned i dette og at fakultetet bestilte en rapport, sier hun til Khrono.

Ineffektivt lappverk

«Sikkerheten ved UiT Norges arktiske universitet er primært basert på et ineffektivt lappverk av lokalt utviklede og anvendte løsninger. Sentral opplæring og rutiner er ufullstendige, ikke håndhevet og ofte utilgjengelige. Innrapporterte sikkerhetsproblemer blir ofte stående uløst i måneder eller år» står det i rapporten. 

Ledelsen på Fakultet for naturvitenskap og teknologi har blitt orientert om og har drøftet rapporten. 

«Det er en svært utfordrende oppgave å finne sikkerhetsinformasjon fra UiT på nett eller andre steder, og informasjonen som til slutt finnes er ofte ufullstendig, irrelevant eller mangler praktisk informasjon», står det i rapporten. 

Ifølge rapporten har ansatte blitt bedt om eller presset til ikke å rapportere inn hendelser.

Optimistiske 

Forsker og gruppeleder Deanna L. Wolfson er en av forfatterne av rapporten.

— Etter å ha levert rapporten og diskutert den med fakultetsledelsen er vi optimistiske for at universitetet vil jobbe med oss og samarbeide for å forbedre det vi tar opp. Vi har ikke fått noen tilbakemelding fra toppledelsen ved universitetet enda, sier Wolfson til Nordlys.

Rektor Dag Rune Olsen sier at det skal være trygt å jobbe hos universitetet, og at de må ha gode rutiner. I tillegg ser han svært alvorlig på at noen skal føle seg presset til å ikke varsle.

 — Det er svært, svært alvorlig. Det er grunnleggende at vi får vite om hendelser, små og store. Vi må, som flysektoren fikk til, ha en åpenhetskultur for å jobbe godt med HMS. Noen av utfordringene vi har er at det kan forekomme underrapportering fordi hendelser ikke ses på som viktige nok, sier Olsen til Nordlys. 

Hovedverneombud Bjørkeng sier til Khrono problemene beskrevet i rapporten også gjelder for resten av universitetet. 

— Nå håper vi at universitetsledelsen leser rapporten grundig. Jeg håper de tar seg tid til det. Vi vil gjøre ting bedre. Hvis vi ikke var interessert i å gjøre arbeidsplassen vår bedre, så hadde vi bare sluttet. Siden vi trives på UiT, vil vi ha en trygg arbeidshverdag og trygg studiehverdag for studentene, sier hun. 

Styremøte

NTNU mottok 14 anonyme varsler om arbeidsmiljø i 2022

Ekstraarbeid

Generelt i rapporten pekes det på kommunikasjon, ansvarlighet og opplæring som sikkerhetsmessige fallgruver.  I tillegg til at det er utfordrende å finne informasjon, blir ofte endringer i retningslinjer og rutiner ifølge rapporten gjort «uten å konsultere sluttbrukeren, og tilsynelatende uten planer om å formidle informasjonen». 

Det påpekes at å skape sine egne sikkerhetsrutiner, ofte på ubetalt tid, er ekstraarbeid som kan føre til utmattelse og risiko for karrieren, all den tid den ansattes «ledelse prioriterer tid eller penger over sikkerhet».

«Unge, lovende forskere kan i stedet velge å følge karrieren sin og ta med stipendene sine til et sted med bedre sentrale tjenester og mindre risiko for liv, helse og muligheten til å drive forskning,» heter det i rapporten. 

Farlige kjemikalier 

Arbeid med kjemikalier eller arbeid i felt beskrives som problematisk i rapporten. Manglende opplæring, særlig i felten, med førstehjelp og bruk av sikkerhetsstyr, er en utfordring.

«Både i felt og på campus må de som jobber alene ofte stole på venner og familie å respondere hvis de ikke følger opp forhåndsdefinerte innsjekkingstider, men disse personene har sjelden nødvendig opplæring til å håndtere slike situasjoner eller er selv ansatt ved UiT» står det i rapporten. 

Det har allerede vært farlige hendelser ved labroratiet. Khrono omtalte i 2020 at en lekkasje ble oppdaget av en ansatt, og nærmere undersøkelser viste at det var sølt benzylklorformat på gulvet. Ifølge en intern rapport kom lekkasjen fra en eldre flaske som sprakk over natta og dermed åpnet kjøleskapsdøra seg. Med mange andre kjemikalier i kjøleskapet var det fare for en kjedereaksjon mellom stoffene. 

I rapporten blir det også beskrevet uhell med radioaktive stoff, og at genmodifisert materiale har kommet på avveie. Ingen av tilfellene førte til skade, men det påpekes i rapporten at det er potensial for mye større konsekvenser ved feil bruk av slike kjemikalier. 

Flere avvik 

Ser man på HMS-avvik som er rapportert inn i 2023, er det ved fakultetet tilfeller av manglende verneutstyr, feil oppbevaring av kjemikalier som ikke er kompatible, samt et tilfelle der gammelt labutstyr hadde rester av kjemikalier som over tid kan danne eksplosive peroksider. 

Det samme gjelder for 2022. Det er mange avvik som oppgis å gjelde manglende opplæring eller informasjon, og noen som er brudd på rutiner. Flere ansatte har bestilt inn farlige kjemikalier uten å registrere dette i riktige instanser. På et tidspunkt har en stipendiat arbeidet med et giftig kjemikalie uten risikovurdering, noe stipendiaten ikke visste om — og det gjorde ikke veilederen heller. 

Det er også registrert avvik på giftige eller potensielt giftige stoffer med manglende eller feil markering.