Debatt ● Morten Ørbeck
Hvordan rekruttere lærere til fremtidens barnehager og skoler?
På kort sikt er det viktig å få frem et mer nyansert ordskifte rundt læreryrket og lærerutdanningene, skriver dekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Lærere har verdens viktigste yrke. Ikke alle vil være enige, men tenk på det. Uten lærere får vi ingen leger, gode politikere eller høyspesialiserte astronauter. «Alle yrker begynner med en lærer», sier et universitet i annonsering for sin lærerutdanning.
Hvor meningsfullt er det ikke å kunne bidra i barns utvikling og læring, det å kunne bety noe for andre, å gjøre en forskjell? Hvordan kan det da ha seg at søkningen til landets lærerutdanninger har falt kraftig siden 2019?
Noen peker på de absolutte karakterkravene som stilles for å kunne søke på flere av lærerutdanningene, og som sist ble skjerpet i 2016. Andre viser til omleggingen av grunnskolelærerutdanningene fra fireårige bachelorutdanninger til femårige masterutdanninger fra 2017. Jeg stiller meg tvilende til disse årsaksforklaringene som tvert imot var ment å gi grunnskolelærerutdanningene og -yrket enda høyere status.
I flere år etter omleggingen økte søkingen til utdanningene, og rekrutteringssvikten har også rammet barnehagelærerutdanningen som er uten formelle karakterkrav og som fortsatt er treårig. Dessuten ser vi at lave søkertall ikke et særnorsk fenomen, men dessverre en del av en større internasjonale trend.
Spørsmålet er altså hva som har skjedd siden søkningstoppen i 2019? Det er lett å peke på to forhold: en pandemi som ga lærere i barnehager og skoler ekstremt krevende arbeidsforhold, og en lærerstreik som, naturlig nok, ga stort negativt fokus på arbeidsforhold og lønn.
Nå er pandemien og streiken over, og det er på tide å etablere et mer nyansert ordskifte rundt læreryrket.
Det er ikke slik at alle lærere mistrives i jobben og har elendig lønn. Ifølge Arbeidstilsynet trives 90 prosent av alle lærere svært godt i jobben sin og opplever den som både givende og meningsfull. Lærer Halvor Sell Mosæther ved Kirkekretsen skole bekreftet dette på et debattmøte i Khronos regi om utdanning av lærere for fremtidens skole på Hamar rett før påske. Han sa seg enig i at bildet som er skapt rundt det å være lærer i stor grad er negativt og ikke stemmer med hans hverdag i yrket.
Også når det gjelder lønn, er det behov for fakta og nyansering. Ifølge en undersøkelse gjort av Respons analyse tror fire av fem at lærerlønna er lavere enn den faktisk er. Nye grunnskolelærere er masterutdannede og vil få stilling og lønn som lektor, også i barne- og ungdomsskolen. Etter to ganske gode lønnsoppgjør er garantert minstelønn for en nyutdannet lektor nå 592 100 kroner. Det er minst på samme nivå som andre akademikergrupper i offentlig sektor. Medregnet vanlige tillegg som for eksempel kontaktlærer, vil en erfaren lektor kunne tjene over 750 000 kroner i skolen. En nyutdannet barnehagelærer starter på 485 400 kroner i KS-området.
Dette lønnsnivået bør ikke skremme noen som virkelig ønsker å bli lærer fra å bli det. I tillegg er det lærermangel over store deler av landet, som gjør at en nyutdannet lærer nærmest er sikret jobb. I regjeringens nye «Utsynsmelding» fremgår det at 96 % av nyutdannede lærere er i jobb etter seks måneder, flere enn noen andre utdanningsgrupper i sammenlikningen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) sine fremskrivninger viser at det vil være stor mangel på barnehagelærere fram mot 2040, gitt målet om at 60 % av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere. Det vil ifølge SSB også fortsatt være mangel på grunnskolelærere fram mot 2040, og da har SSB faktisk lagt til grunn et høyere tall for årlig tilgang på nye lærere enn hva som er mulig med de senere års søkertall.
At noen lærere slutter i skolen, er utfordrende for skolesektoren. Men det mange omtaler som lærerflukt, viser samtidig at lærerutdanning er etterspurt på mange samfunnsområder. En femårig lærerutdanning med master gir tung kompetanse rent faglig i de fagene man fordyper seg i, foruten bred ledelses- og relasjonskompetanse. Det gir et bredt anvendelsesområde i samfunnet.
Undersøkelsen til Respons analyse viste ikke bare feiloppfatninger i samfunnet rundt lærerlønningene, men også at få kjente til de gunstige ordningene med nedskriving av studielån for de som tar grunnskolelærerutdanning på normert tid og jobber minst tre år i skolen. Vi snakker her om nedskriving av mellom 51 000 og 361 000 kroner, avhengig av type lærerutdanning, valg av fordypningsfag og hvor i landet man jobber de første årene som lærer.
Hva kan vi som tilbyr lærerutdanning så gjøre for å styrke rekrutteringen til utdanningene?
På sikt bør vi se på hvordan de nasjonale rammeplanene for lærerutdanningene kan endres for å gjøre utdanningene mer attraktive og fleksible. Et eksempel er å gjøre det lettere å få nyttiggjort og godskrevet tidligere utdanning gjennom innpass i lærerutdanningene.
Et annet tiltak kan være å åpne for en mer felles struktur på de ulike trinnbaserte lærerutdanningene, kanskje gjennom et felles første år før man velger om man vil spesialisere seg for å undervise i barneskole, ungdomsskole eller videregående.
Vi bør også se nærmere på hvordan vi styrker praksisopplæringen, og hvordan vi kan ha en tydeligere profesjonsinnretting på masteroppgavene.
Til slutt er det avgjørende av den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning setter lærerutdanningene i stand til å lage enda bedre og mer attraktive utdanninger med høy kvalitet, studenttilfredshet og gjennomstrømming.
For de enkelte institusjonene er det viktig å utvikle fremtidsrettede og attraktive utdanninger. Ved lærerutdanningene på Hamar har vi blant annet valgt en særskilt satsing på bruk av spill- og VR-basert læringsteknologi for å gjøre våre lærerstudenter enda bedre rustet for fremtidens skole. I tillegg har vi styrket «laget rundt studenten» gjennom økt bruk av læringsassistenter, samt fremhevet kvalitetene ved Hamar som studentby og våre «passe store» utdanninger: store nok til å ha tilstrekkelig kompetanse og fagbredde og små nok til at studentene blir sett av sine lærere. Kanskje har slike forhold vært medvirkende til at våre lærerutdanninger har hatt et lavere fall i søkertall siste år enn lærerutdanningene ellers i landet?
Det viktigste på kort sikt er imidlertid å få frem et mer nyansert ordskifte rundt læreryrket og lærerutdanningene, herunder forhold rundt lønn, arbeidsforhold, trivsel blant lærerne og arbeids- og karrieremuligheter for lærerutdannede både innenfor og utenfor barnehage- og skolesektoren.
Det er viktig at unge mennesker har mest mulig fakta og et mest mulig nyansert bilde av lærerutdanningene og læreryrket når de gjør sine utdanningsvalg. Vi trenger drahjelp i dette viktige arbeidet.
