Størst søkersvikt for de som utdanner lærere til ungdomsskolen

Interessen for å bli grunnskolelærer går kraftig ned, og verst er det for utdanningene for de som skal bli lærere på 5.-10.trinn i grunnskolen. Det store flertallet av disse har færre søkere enn studieplasser, og flere studieplasser vil bli stående tomme til høsten.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) på Stord er det kun 0,3 søkere per studieplass på denne studieretningen.

Det samme gjelder for HVLs grunnskolelærer 5.-10. trinn med spesialisering i kunst og håndverk i Bergen, for NLA høgskolen i Oslo trinn 5-10 og for Samisk høgskoles lærerutdanning 5-10. For NLA i Bergen er søkertallet et lite hakk bedre med 0,4 søkere per studieplass.

Søkertallet for landets lærerutdanninger trinn 5-10 har falt med 35 prosent siden i fjor, og i snitt er det kun 0,8 søkere per studieplass på disse utdanningene.

Ved UiT i Tromsø og og Universitetet i Agder i Kristiansand halveres søkertallet, mens ved OsloMet er nedgangen på 42 prosent.

«Stord er ikke problemet»

På HVL campus Stord treffer Khrono studentene Khiem Nguyen (26), Sara Vee (22), Vegard Økland (22) og Malena Frugaard (22), som alle går tredjeåret på grunnskolelærerutdanningen 5-10. De fire er tydelige på at Stord i seg selv ikke er årsaken til bunnplasseringen over søkere per studieplass på grunnskolelærerutdanningen 5-10.

— Det er nok tilfeldig, men så er det også at de mindre studiestedene sliter mer enn de større. Søkertallene har falt veldig mye over hele landet, sier Khiem Nguyen.

På spørsmål om hvorfor det er slik, svarer de fire studentene at det er en veldig lang utdanning i forhold til hva man ender opp som.

— Ja, man blir jo lærer, da, sier Vegard Økland, og drar litt på det.

— Det er et tøft yrke med mye ansvar. Den lange utdanningen står ikke i stil til arbeidsforholdene og lønnen. Læreryrket har etter hvert fått et dårlig omdømme, repliserer Sara Vee.

«Ikke noe galt med utdanningene»

Høgskolen i Innlandet hadde stor nedgang på sin 5-10 lærerutdanning i fjor, men ligger under landsgjennomsnittet i nedgang i år.

Dekan Morten Ørbeck lurer på om det kan være pandemi og streik som skremmer søkerne unna.

— Det er ikke utdanningene det er noe galt med, sier han.

— Vi hadde toppår med søkere i 2019, og da var det både femårige utdanninger og firerkrav. Å begynne å reversere dette nå, tror jeg ikke på. Barnehagelærer­utdanningen, som fortsatt er treårig, har også en nedgang, så det må være noe mer grunnleggende galt, sier han.

Ørbeck viser også til at to år med pandemi og en forferdelig krevende arbeidssituasjon for lærerne heller ikke har bidratt til å gjøre yrket mer attraktivt.

UiT: Dramatisk nedgang

Ved UiT Norges arktiske universitet er det 37 førstevalgssøkere til 80 studieplasser grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 i Tromsø, mens tilsvarende for trinn 1-7 er 30 søkere til 40 plasser.

I Alta er det noe bedre med 22 søkere til 25 plasser på utdanningen rettet mot trinn 5-10 og 36 søkere til 25 plasser på utdanningen rettet mot trinn 1-7. Lyspunktet er at mange vil ta samlingsbasert lærerutdanning trinn 1-7 i Finnsnes. Her er det 55 søkere til 30 plasser.

Instituttleder Siw Skrøvset ved UiT er spesielt bekymret over at så få vil bli lærere for de eldste elevene i grunnskolen.

— Søkertallene på denne utdanningen går dramatisk ned, med 46 prosent i Tromsø. Hvorfor er det plutselig sånn at så få vil bli lærere i ungdomsskolen? Vi lærerutdannere skal ikke frita oss selv for skyld, men det er mye negativt snakk om skolen, og spesielt om ungdomsskolen, sier hun.

Skrøvset deltok tirsdag og onsdag på Universitets- og høgskolerådets lærerutdanningskonferanse, der krisetallene fra Samordna opptak var snakkisen i pausene.

— Bekymringen er stor for den campusbaserte heltidsstudenten, sier hun, og påpeker at søkningen til lektorutdanningene som utdanner for 8-13. trinn faller, noe som dermed også rammer ungdomsskolen. Ved UiTs lektorutdanning i språk og samfunnsfag er det for eksempel kun 53 søkere til 100 plasser.

Nasjonalt har søkningen til lektorutdanningene en nedgang på 23 prosent.

Lektorutdanningene som ligger aller dårligst an målt i førstevalgssøkere per studieplass, er lektor i fransk på NTNU (0,1), lektor tysk på NTNU (0,3) og lektor fransk ved Universitetet i Bergen (0,3).

Lektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU har de beste søkertallene av alle lektorutdanningene med 4,4 søkere per studieplass.

Fall i hovedstaden

OsloMet opplever et fall på 35 prosent i søkertall til sine grunnskolelærerutdanninger. Hvis man kun ser på de tre grunnskolelærerutdanningene for trinn 5-10, er nedgangen på 42 prosent.

På 5-10 med spesialisering i norsk er det 0,6 søkere per studieplass, mens de to andre spesialiseringene kan skilte med 1,1 søkere per plass.

– Det kan virke som om den nasjonale nedgangen vi har sett over noen år nå har kommet for fullt også til OsloMet. Mens vi tidligere har hatt flere søkere per studieplass kan det i år bli vanskelig å fylle plassene på grunnskolelærerutdanningene, sier rektor Christen Krogh.

Søkere til halvparten av plassene

Nord universitet har slitt med mange ledige plasser på grunnskole­lærerutdanningene, spesielt i Bodø. Årets søkertall viser at det er 16 søkere til 30 studieplasser i Bodø for trinn 5-10, mens det er 13 som vil ha en av 25 studieplasser for utdanningen for trinn 1-7.

Nettbasert utdanning for trinn 5-10 på Nesna bikker så vidt over én søker per studieplass, og det gjør også nettbasert for trinn 1-7 i Levanger.

— Vi har færre søkere enn vi har studieplasser innenfor grunnskolelærerutdanning. Det er ikke en tilfredsstillende situasjon når vi vet hvor viktig lærerutdanning er for kommunene og regionene. Barna og ungdommene våre fortjener å møte topp kompetente lærere, og vi må arbeide klokt for å utdanne flere av dem i fremtiden. Det innebærer å jobbe videre internt med utdanningene og å jobbe sammen med eksterne premissgivere, sier prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet.

Han konstaterer at de nett- og samlingsbaserte grunnskolelærerutdanningene jevnt over har flere søkere enn de campusbaserte og sier det er positivt at de på denne måten når ut til studenter som ønsker å ta denne viktige utdanningen.

— Vi skulle svært gjerne hatt flere søkere på alle grunnskolelærerutdanningene, og spesielt er det viktig med flere søkere til de campusbaserte grunnskolelærerutdanningene i Bodø og på Levanger. Dette vil styrke studie- og fagmiljøene på studiestedene og ved universitetet, sier Gårseth-Nesbakk.

Fall på 47 prosent i Agder

Ved Universitetet i Agder har søkertallene til grunnskolelærer 5-10 gått ned med 47 prosent fra i fjor, mens tilsvarende for trinn 1-7 er en nedgang på 4,5 prosent.

På trinn 5-10 er det mindre enn én søker per plass.

– Dette er en utvikling vi har sett komme i noen år nå. UiA kommer fortsatt til å få til god utdanning av lærere i hele vår bredde av tilbud, men det er klart at utviklingen vi har i rekrutteringen bør bekymre oss alle, sier dekan ved lærerutdanningene ved UiA, Hilde Inntjore.

– Her er det mange som må være med og bidra for å øke interessen for å bli lærer i både barnehage og skole, og som en bred lærerutdanningsinstitusjon vil vi selvfølgelig bidra til det på alle måter vi kan, sier Inntjore.

USN: Ingen enkel forklaring

Ved Universitetet i Sørøst-Norge er det til sammen 360 personer som søkt studieplass for å bli grunnskolelærer, mot 497 i fjor. 193 personer har søkt grunnskolelærer 1.-7. trinn, mens 167 har søkt grunnskolelærer 5.-10. trinn.

Til grunnskolelærer trinn 5-10 i Drammen er det 0,5 søkere per studieplass, mens tilsvarende i Porsgrunn er 0,8 søkere per plass. I Horten er det noe bedre med 1,3 søkere per plass.

Nett-og samlingsbaserte utdanninger på Notodden ligger forholdsvis godt an med 160 søkere til 105 plasser på de to retningene. For utdanningen rettet mot trinn 5-10 er det her 1,1 søkere per plass, mens tilsvarende for trinn 1-7 er 1,8 søkere per plass.

Viserektor for utdanning, Ingvild Marheim Larsen, påpeker at nedgangen i antallet søkere til lærerutdanningen er del av en nasjonal trend som har vart over flere år.

– Det er ingen enkel forklaring på hvorfor dette skjer, og det må en nasjonal tilnærming til for å endre det. Flere tiltak er allerede innført, blant annet når det gjelder studiefinansiering, men det må åpenbart gjøres mer for å øke interessen for læreryrket, sier hun ifølge USNs nettsider.

HVL har 10 studieprogrammer for grunnskolelærer trinn 5-10. Av disse er det kun to som har mer enn én søker per studieplass, begge ligger i Bergen og har spesialisering i henholdsvis matematikk og samfunnsfag.

I alt er det 202 søkere til 275 studieplasser ved disse 10 programmene, som er fordelt mellom Bergen, Stord og Sogndal.

Greier sannsynligvis ikke å fylle plassene

Ved NTNU i Trondheim skaper også søkertallene til universitetets grunnskolelærerutdanninger bekymring.

På trinn 5-10 med norsk er det 0,8 søkere per studieplass, mens det er 1,5 søkere per plass for 5-10 med matematikk. På trinn 1-7 er det 1,1 per plass.

— Vi har alltid fylt studieplassene med godt kvalifiserte studenter innenfor grunnskolelærerutdanninga. Det som bekymrer oss spesielt i år, er at det antakeligvis ikke blir tilfelle innenfor alle våre grunnskolelærerutdanninger i år. Det er bekymringsfullt, spesielt nasjonalt, sa prorektor Marit Reitan da søkertallene ble lagt fram mandag.

Føler at det handler om noe større

Tilbake på campus på Stord påpeker lærerstudent Khiem Nguyen at fjorårets storstreik kan ha medvirket til den voldsomme nedgangen i søkertall i år.

Når Khronos journalist spør hva de selv gjør for å bedre omdømmet til læreryrket, blir det først stille.

— Vi føler vel at det handler om noe større, og ikke minst politikken rundt lærerutdanningen, sier Nguyen.

— Ville du anbefalt en yngre slektning å søke seg inn på lærerutdanningen?

— Tja. Hvis vedkommende var klar og motivert for det, svarer Nguyen.

Ingen av de fire studentene kommer fra Stord. Sara Vee og Malena Frugaard pendler fra henholdsvis Tysnes og Bømlo, mens Khiem Nguyen og Vegard Økland bor på studentheimen like ved campus.

— Hvorfor tror dere at Stord er nederst på listen over antall søkere per studieplass?

— Vi sitter med en følelse av at flere og flere velger å studere i de store byene. Flere frykter også at fagene de har søkt seg inn på ikke blir noe av fordi det er for få søkere, og dermed tør de ikke å søke, sier Nguyen.

— Mange velger nå også å studere over nettet, legger Sara Vee til.

— Det er mange fordeler ved å studere på et mindre sted. Det er enklere å organisere fritidsaktiviteter her, og alle kjenner alle. Men det må ikke bli for få folk heller. Da jeg begynte her for tre år siden, krydde det av folk på treningen til studentfotballaget. Nå er vi så vidt nok til å gjennomføre treningen, forteller Vegard Økland.