Fafo-forsker: Politi og mat­tilsyn i streik kan utløse tvungen lønns­nemnd

Mandag trappes streiken kraftig opp. Unio tar mer enn dobbelt så mange ut i streik, og Akademikerne har annonsert at de også trapper opp. For Unio vil 1736 medlemmer gå ut i streik i tillegg til de 1600 som er i streik fra før. 

Med opptrappingen vil blant annet grensekontrollen på Gardermoen og Flesland bli berørt, samt passkontrollene i Trøndelag og Bergen. Flere på lærer- og sykepleierutdanningene vil streike.

Andreuttaket vil også innebære at mange ved politidistriktene går ut i streik. For Akademikerne vil blant annet 221 ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet være i streik. 

Fra før er blant annet 220 medlemmer i Mattilsynet tatt ut i streik.

streik

Nytt streikeuttak: Se hvem som blir tatt ut fra mandag

— Kan føre til fare for liv og helse

Er dette så mange at det kan utløse en tvungen lønnsnemnd fordi liv og helse er truet?

— I denne streiken er politiet og Mattilsynet en type virksomheter, der streik kan føre til at liv og helse står i fare, men om dette uttaket rammer så hardt, vet vi ikke, sier forsker Åsmund Arup Seip i Forskningsstiftelsen Fafo. 

— Men dette er en type virksomheter som er egnet for at liv og helse kan komme i fare ved streik. Risikoen øker jo flere man tar ut i streik og hvor sårbare man er. 

— Kan motivet til de streikende forbundene være å trappe opp på mandag for å oppnå tvungen lønnsnemnd?

— Ja, det hender av og til, men det er vanskelig å si om det gjelder denne konflikten. 

STREIK

Sykepleiestudenter må vente på autorisasjon på grunn av streiken

— Vil forsøke å avslutte streiken

— Har det skjedd i andre konflikter at de streikende organisasjonene har styrt bevisst mot en tvungen lønnsnemnd?

— Det er ingen som innrømmer det i ettertid, men man har en mistanke om at det kan ha skjedd. Det var en streik som Lederne i oljesektoren hadde for et par år siden. Forhandlingsresultatet ble nedstemt, og så tok forbundet ut et stort antall medlemmer. Da burde de vite at et slikt inngrep ville komme. 

På generelt grunnlag sier Seip at en organisasjon, nesten uansett hva slags streik det er, vil forsøke å komme i en situasjon der den kan komme seg ut av streiken, selv om den sier at den vil streike. 

— Måten de kan gjøre det på da, er å ta ut arbeidstakere i et så stort omfang, og en type arbeidstakere, som gjør at risikoen for statlig inngrep i form av tvungen lønnsnemnd øker. 

Til Dagens Næringsliv sa Seip da streiken startet:

— Jeg tror Akademikerne styrer mot tvungen lønnsnemnd. Jeg tror ikke partene klarer å løse dette i mekling under streiken, slik det ser ut nå.

Streik

Kan spare millioner på streiken

— Kan fortsatt bli langvarig

Samfunnsøkonom Torberg Falch sa i en tidlig fase at han trodde streiken kom til å vare lenge. Det holder han fast ved.

— Jeg tror fortsatt at streiken vil bli langvarig. Når det eventuelt blir tvungen lønnsnemnd, synes jeg det er vanskelig for meg å gjøre en vurdering av. Generelt er det slik at jo flere som blir tatt ut i streik, jo større er sannsynligheten for at det kan oppstå noe som er til fare for liv og helse. 

— Kan det at mange studenter ikke får tatt eksamen, være utslagsgivende?

— Nei, der er vi langt unna at det skal føre til tvungen lønnsnemnd, sier Falch. 

streiken

Forskere tror streiken kan bli langvarig

Variger 22 dager i snitt

Forsker Kristin Alsos var prosjektleder for en Fafo-rapport som kartla bruken av tvungen lønnsnemnd fra 2013—2023. Når tvungen lønnsnemnd blir tatt i bruk, fører det til at en pågående streik stanses, og de ansatte må dra tilbake til arbeid. Det er da Rikslønnsnemnda som fastsetter innholdet i den nye tariffavtalen. 

I denne perioden ble det gjort 14 slike inngrep og de fleste skjedde de siste årene. Dette har ført til en diskusjon om det er for lett å ty til tvungen lønnsnemnd for å få slutt på en streik. 

Helserisiko var den vanligste begrunnelsen for at det ble tvungen lønnsnemnd. I snitt hadde streikene vart i 22 dager før de ble avsluttet. 

— Akademikerne var i streik i 2006. Da endte det med tvungen lønnsnemnd. Den gang, som nå, var politi og Mattilsynet tatt ut i streik. Det som til syvende og sist avgjorde at staten grep inn, var dyrehelse. Slike situasjoner kan oppstå i denne streiken også, uten at det umiddelbart er noen fare for det, sier Alsos. 

Streiken

Her er det streik i dag

— Ingen vil si det høyt

— Skjer det at fagforeningene styrer mot tvungen lønnsnemnd for å få avsluttet en streik?

— Det er et betent spørsmål, men utenfra kan det av og til se ut som de gjør det. Men en slik strategi vil aldri bli offentlig. Hvis arbeidsgivere søker om dispensasjon fordi det er fare for liv og helse, og de streikende nekter, så kan det tolkes dit hen at de prøver å få avsluttet streiken. Men det er aldri noen som vil si det høyt. 

— Kan de streikende vinne ved at det blir tvungen lønnsnemnd, eller innebærer det alltid et tap?

— I denne saken er det uklart å si hva resultatet blir og hva nemnda vil falle ned på siden to prinsipper står mot hverandre. Ingen av partene kan nok forutse hva utfallet blir, sier Fafo-forsker Kristin Alsos.

— Hva pleier å bli utfallet av tvungen lønnsnemnd?

— Det er ikke noe fasitsvar på dette. Det ene er at man legger til grunn inngått avtaler innen tariffområdet, for eksempel i dette tilfellet den avtalen som er inngått mellom Staten og LO stat og YS stat. Det andre er at nemnda ikke tar stilling til spørsmål av mer prinsipiell karakter som i dette tilfellet, det vil si a at de er tilbakeholdne med å endre reguleringer i tariffavtalen. 

Alsos sier det ikke er godt å si hvilke av disse prinsippene som vil vinne fram dersom nemnda får denne streiken på sitt bord. 

— Men sett ut fra partenes krav i denne konflikten så vil en kunne si at den første løsningen vil være mer i tråd med statens ønske, og det siste mer i tråd med Akademikernes og Unios ønske.