Debatt ● Wygeya Balarajah

Angst, depresjon og kronisk stress: Slik blir du akademiker

Akademia bryr seg mer om karakterer og prestasjon, arbeidstimer og resultater enn studentenes psykiske helse og læringsutbytte, skriver Wygeya Balarajah.

Hva gjør vi med konsekvensen av å sette oss selv under så stort press? spør artikkelforfatteren.
Wygeya Balarajah
Masterstudent i biovitenskap Wygeya Balarajah
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For et år siden i mitt andre semester i masterstudiet, kunne jeg huske at det tok meg to timer bare å komme meg ut av sengen. Jeg drøyde med å komme meg til laboratoriet for å starte det samme eksperimentet jeg hadde holdt på med de siste fire månedene, bare for å få enda et dårlig resultat. Og det var ikke til mye hjelp å høre ordene «just repeat it» fra veilederen.

Jeg følte meg alene og isolert. Tydeligvis var jeg ikke alene om denne følelsen. Jeg fant ut at en studievenninne av meg også hadde lange, opp mot 12-timers arbeidsdager, for å bli ferdig med sine eksperimenter. Og fellesnevneren for meg og henne? Det var jo målet om gode, perfekte resultater.

For det er akkurat det akademia er - resultatorientert. Det er et press om å få brukbare resultater i løpet av et knapt tidsrom som skal sette punktum på veilederens «livsverk». Men når skal vi rekke å lære? Hva gjør vi med konsekvensen av å sette oss selv under så stort press?

I Shot-undersøkelsen 2022, hvor studentenes helse og trivsel blir kartlagt, ble det rapportert at 42 prosent av studentene opplever psykiske plager hvorav 35 prosent har plager som kan defineres som alvorlige. Innenfor høyere utdanning er dette dessverre ikke sjokkerende. Allerede som masterstudent spres det en viss ideologi om at du må jobbe med masteroppgaven din som om det er ditt livsverk. En karrierestarter. En gylden mulighet.

Fremfor å fokusere på at denne oppgaven er her, hvor man kan gjøre feil og lære av dem. Slik tankegang er normalisert blant professorer og andre som jobber innenfor forskningsmiljøet. Det er viktigere å fullføre et eksperiment fremfor å dra til psykologtimen som man skulle ha gjort for tre måneder siden.

Det er i dag praksis å måtte ta emner ved siden av masteroppgaven sin. Hvordan er det rettferdig å forvente at en masterstudent skal jobbe gjennomsnittlig 40 timer i uken med oppgaven sin, ha et til to andre arbeidstunge emner å måtte gjennomføre og prestere godt både på masteren og emnene uten å bli utbrent?

Når all fokuset rettes mot å prestere godt i studiene og få gode resultater, vil man på et tidspunkt spørre seg som om dette er overkommelig eller ikke. Hver minste ting begynner å føles som et slit, og man begynner å glemme grunnen til at man akkurat interesserte seg for studiet. Dette vil føre til at selv de mest dyktige personene i fagfeltet velger å holde seg unna akademia og videreutdanning.

Man kan også se tendenser til denne tankegangen blant doktorgradsstudenter. Her er det forventet å være mer selvstendig og mindre avhengig av veilederen. Ifølge Statistisk sentralbyrå fra perioden 2016—2021 droppet 20,1 prosent av mannlige og 27,5 prosent kvinnelige studenter ut av doktorgraden innen både samfunnsfaglige og naturvitenskapelige fagfelt. Tallene virker kanskje ikke helt krise, men om man ser på antall folk som har søkt og fått en doktorgradsstilling vil dette tilsvare henholdsvis 1/5 og 1/4 av søkerne. Norge har behov for flere forskere som kan spesialisere seg innenfor forskjellige områder. Derfor er det utrolig viktig at disse blir tatt vare på i et stressende miljø.

Jeg skal ikke si at å være akademiker er uoverkommelig. Vi hører om mange som brenner for det de gjør, er motiverte for å legge inn den innsatsen som kreves, oppnår brukbare labresultater og publiserer mange forskningsartikler. Men også disse har dratt seg gjennom slit og hardt arbeid, kanskje til og med møtt veggen på et tidspunkt.

Det er bare noe man ikke deler med resten på samme måte som å publisere en forskningsartikkel. For det blir nemlig sett på som å ikke være sterk nok til å takle presset, og det virker som alle andre klarer seg og har det bra.

Så hva er løsningen til dette problemet?

1. Gi veiledere et pedagogikk-kurs, slik at de behandler studentene sine som studenter fremfor publiseringsmaskiner og gratisarbeidere.

2. Ha obligatoriske samtaler med rådgiver/ psykolog på arbeidsplassen

3. Ha jevnlige undersøkelser for de som jobber i forskermiljøet slik som studentene har med Shot-undersøkelsen.

En veileders oppgave er å lære bort og hjelpe studenten til å bli en mer selvstendig person innenfor sitt fagfelt. Slik som i mitt tilfelle er masteroppgaven den første smakebiten man får av å jobbe i et laboratorium og jobbe med et forskningsprosjekt. Derfor er det viktig å få den beste veiledningen på begynnelsen av oppgaven slik at man etter hvert klarer å tenke og analysere det arbeidet man har gjort.

Men om man ikke føler at man får den nødvendige hjelpen eller støtten fra veilederen, vil ikke dette bare ha en stor påvirkning på studentens oppgave, men også studentens mentale helse og tanker om akademia. Så det holder ikke bare å være en ekspert i et fagfelt for å bli en veileder, men man må også bli lært hvordan man skal veilede studenten på en pedagogisk riktig måte.

En annen viktig ting er å gjøre det lettere tilgjengelig å ha samtaler med veileder eller rådgiver om hvordan det går og hvordan håndtere stress, og ha en oppdatering en gang i måneden. Ha arbeidsplasser som ikke bare tilbyr, men gjør det obligatorisk å ha disse samtalene. På denne måten vil man da åpne opp mer temaet om mental helse og bli mer tvunget til å sette av tid til det. Dermed vil dette forhåpentligvis få folk innenfor akademia til å innse viktigheten av å sette av tid til å fokusere på sin mentale helse og dette vil også hjelpe til å forbedre kvaliteten på sitt arbeid.

Det er også viktig å ha oversikt over forskernes livskvalitet. Ved å ha en jevnlig undersøkelse på arbeidsplassen vil man da kunne klare å kartlegge forskernes mentale helse og ta den mer på alvor.

For husk: Hvis forskerne har det bra, vil forskningen også ha det bra.



læringsmiljø debatt meninger stress psykisk helse wygeya balarajah
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS