Debatt ● Camilla HOLM OG Hedda Susanne Molland

Doktorgradstipendiater: - En villedende rapport

En rapport som ikke bryter tallene ned i forsinkelsesårsaker blir i beste fall ubrukelig, skriver Camilla Holm og Hedda Molland.

Doktorkreering i Universitetets Aula, Oslo, Karl Johans gate
Camilla Holm
Stipendiat Camilla Holm
Hedda Susanne Molland
Stipendiat Hedda Susanne Molland
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I slutten av august ble en ny rapport om gjennomføring og frafall i doktorgradsutdanningen presentert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). En av rapportens tydeligste konklusjoner er at bare 15 prosent av doktorkandidatene fullfører innen avtalt tid.

I et oppfølgingsinnlegg i Khrono poengterer rapportens forfattere at de trenger mer data fra institusjonene for å si noe om hvorfor. Dette er vi oss rungende enig i, men vi mener samtidig at det trengs å argumenteres enda kraftigere for å få fortgang i arbeidet.

Det er ikke ukjent, hverken for stipendiater eller universitetssektoren, at de fleste doktorkandidater bruker lenger tid enn det som er fastsatt i kontrakten. I de fleste yrker er dette nødvendigvis ikke et problem. Mange situasjoner i livet kan nødvendiggjøre at ting tar tid. En PhD-stilling derimot, er midlertidig og det skal leveres et produkt avslutningsvis, samtidig med at pengene tar slutt. I noen sammenhenger er forsinkelser en alvorlig utfordring.

Derfor er det høyst betenkelig at rapporten fra HK-dir ikke bidrar med innsikt i hva det er som gjør at PhD-stipendiater bruker lengre tid. Dette har blant annet Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) reagert på, men problemet fortjener en mer dyptgående diskusjon.

I rapporten til HK-dir står det følgende: «Vi veit at mange har permisjonar og andre fråvær som gjer at avtala vert forlenga. Det finst ikkje i dag gode data som gjer det mogleg å vurdere tidsbruk i eit «nettoperspektiv».» (side 3).

For å ha en konstruktiv og løsningsorientert diskusjon rundt situasjonen er det nødvendig med differensierte nettotall, som viser hva slags typer forsinkelse det er snakk om. Uten slike tall kan vi ikke gjøre noe med forsinkelsene som er problematiske. Vår erfaring er at det er et gjennomgangsproblem at ulike typer forsinkelse ikke settes opp mot hverandre. Dermed har man et problem av uviss størrelse.

Selvfølgelig er ikke alle typer forsinkelse av en problematisk art. Ulike grupper trenger ulike løsninger. Noen er PhD-stipendiater samtidig som de tar ut foreldrepermisjon. Andre har redusert stilling fordi de får en jobb ved siden av. Men mange får høyt sykefravær, psykiske helsebelastninger eller ender rett og slett opp med ubetalt overtid når de skriver ferdig avhandlingen etter at kontrakten deres har utløpt.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det finnes noen differensierte tall, men de er utilstrekkelige. Tallene fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sitt doktorgradsregister viser for eksempel at kvinner leverer senere enn menn. Som PhD-stipendiater ble vi selv tidlig presentert disse tallene. Når man ikke får sammenstilt disse med årsak, fremstår situasjonen som essensielt kjønnet, personlig vanskelig og nedbrytende. Med kun brutto-tall blir problemformuleringen så generell at den eneste stipendiaten kan skylde på er seg selv. Signalet som sendes ut er at det er «typisk kvinner å være treg».

Til dels kan forskjellen nok forklares med at kvinner tar lengre foreldrepermisjon. Samtidig representerer en slik konklusjon en annen utfordring, fordi slike upresise tall og generelle konklusjoner paradoksalt nok gjør at situasjonen kan fremstå mindre alvorlig. At bare 15 prosent fullfører, kan fort kostes under et teppe med «joda, men vi må huske at mye av dette er naturlig forsinkelse av typen fødselspermisjon». Denne holdningen ser vi også i Khrono-kronikken fra HK-dir, som poengterer at «Tallet tar imidlertid ikke hensyn til forlengelser underveis, for eksempel knyttet til foreldrepermisjoner».

Slike generaliseringer fører til at de som av andre årsaker blir forsinket blir behandlet som «mindre gyldige» unntak, som ikke trenger å tas med i betraktningen i like stor grad. Når vi mangler adekvate tall på forsinkelsesårsaker kan en gjetningsbasert vektlegging av foreldrepermisjon resultere i at man slipper å forholde seg til andre ubehagelig årsaker som kan ligge bak. En slik aversjon for ubehagelige sannheter rundt doktorgradsutdanningen kan kanskje også forklare hvorfor institusjonene først og fremst reagerer på den dårlig fremstillingen, mer enn på at egne stipendiater ikke fullfører på tida?

Vi mangler tallene for å forstå kompleksiteten, men det vi derimot har er erfaringer. Undertegnede (Camilla) er selv i en posisjon der jeg bruker resten av høsten på å bli ferdig med en doktorgrad uten inntekt, og uten penger fra NAV. Selv etter å ha gjort alt «riktig» i doktorgraden, går jeg nå en dyr høst i møte uten noe annet inntekt enn noen akademiske småoppdrag. Jeg blir et anekdotisk bevis på hvordan det å ha en treårig doktorgradskontrakt krever at du gjør mer enn det du får betalt for.P

Sannheten er at for å skape gode forutsetninger for å ta doktorgrad er det nødvendig å vise frem problemet for ledelser og universitetsstyrer i form av tall. Vi må gjøre en større innsats for å kartlegge situasjonen. De ulike årsakene må forstås bedre, og vi må få mer informasjon om hva slags utfordringer som er vanligst. Slik det står nå holder det ikke å si at dette er vanskelig informasjon å innhente. En rapport som ikke bryter tallene ned i forsinkelsesårsaker blir i beste fall ubrukelig, i verste fall villedende.

Stipendiater er stressa. Stress kan være konstruktivt, men det er ikke den type stress som oppstår når man blir møtt tidlig med statistikk som viser store forsinkelser og ingen løsning i sikte. Det er ikke et godt svar i seg selv å si at det er vanskelig å sette sammen bedre tall.

Inntrykket vi sitter igjen med når det nå igjen kommer en ny rapport om forsinkelser, med fravær av differensierte nettotall, er at forvaltningen også har fravær av vilje til å finne svar og løsninger som faktisk fungerer. Det kan det virke som om de har konkludert med at det bare er fødselspermisjoner det er snakk om.

stipendiat hedda susanne molland doktogradsprogrammer doktograd debatt camilla holm meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS