Hva skal avgjøre opptak til høyere utdanning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

9.–11. september samles Nasjonal klagenemd for opptak til høyere utdanning for å avgjøre innmeldte klager ved årets opptak. Blant sakene som ligger til behandling er det en håndfull klager fra avgangselever ved IB-linjene. Utfallet av behandlingen av disse klagene vil ha stor prinsipiell betydning, langt ut over det enkelte vedtaket.

Hva skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning: Kandidatens individuelle kvalifikasjoner eller et vitnemål basert på metoder som andre nasjonale regjeringer og utdanningsmyndigheter har forkastet og som granskes av datatilsyn i flere land? Skal karakterer angitt på et feilaktig og antakelig ulovlig fastsatt vitnemål ha forrang foran faglæreres vurderinger?

• Les også: IB-elever får ny vurdering av opptak til høyere utdanning

International Baccalaureate Organization (IBO) er nå den eneste utdanningsorganisasjon som ikke er villig til å vedkjenne læreres vurderingskompetanse av egne elever. Da de ble nødt til å innrømme at deres første måte å fastsette vitnemålskarakterer på var feil, kunne de ha valgt å gjøre som andre – legge faglærernes standpunktkarakterer til grunn. I stedet valgte de en ny variant som har vist seg å være enda mer forfeilet:

De baserte vitnemålkarakterene ene og alene på vurderinger av enkeltstående innsendte oppgaver knyttet til delmål i undervisningen – oppgaver som aldri var tiltenkt å skulle bli vurdert som uttrykk for elevens samlete kompetanse i faget, ei heller var formulert som eksamensoppgaver egnet til å gi sensorene et mer helhetlig inntrykk av kandidatens kompetansenivå. Disse oppgavene skulle kun brukes som et enkeltelement i et større hele, og dette var elevenes forventning da oppgavene ble levert.

Da IBO ble tvunget til å gå bort fra den opprinnelige algoritmiske metoden, besluttet de i stedet å bruke enkeltoppgaven som eneste grunnlag for fastsetting av vitnemålskarakteren. Men en enkeltkarakter til bruk i en beregningsmodell er ikke det samme som en vitnemålskarakter.

Vitnemålskarakterene fra IBO er ikke et uttrykk for den enkelte elevens kvalifikasjoner eller kompetanse. Den er i praksis resultat av en dobbelfeil. I et forsøk på å redde seg selv, har IBO ofret årets kandidater. Samtidig som IBO har trukket sine flinkeste studenter ned, ser vi at resultatene i norsk offentlig skole aldri har vært høyere som følge av at eksamen ikke ble avholdt. Dermed er IB-elevene rammet dobbelt.

Datatilsynet jobber fremdeles med saken. Det er også innlevert klager fra elever og foreldre til datatilsyn i de fleste europeiske land og (minst) ett advokatselskap ser på mulighetene for gruppesøksmål mot IBO.

Modellenes svakheter er kjent for Kunnskapsdepartementet.

Departementet har aktivt støttet utviklingen av IB-linjene over hele landet. De har vært holdt løpende informert om denne skandalen siden starten, og har erkjent at de har både myndighet og anledning til å kutte igjennom. Overfor IB-elevene har de gitt uttrykk for «forståelse» for det urettmessige i situasjonen, men har ikke vist politisk vilje eller handlekraft til å gjøre noe med det. Dette til tross for at 27 offentlige norske videregående skoler har IB-linjer med elever som har søkt til disse gjennom normalt opptak til videregående skoler.

Det er et stort tankekors at det dreier seg om den samme regjeringen, det samme departement, som har akseptert at standpunktkarakterer fastsatt av faglærere er det mest korrekte for alle andre norske avgangselever. Men de er ikke villige til å gi den samme innrømmelse til IB-elevene. Det henger ikke på greip.

Det ser nå ut til at det har blitt overlatt til Nasjonal klagenemd å gjøre det riktige for de avgangselevene som uforvarende har blitt gjort til gjenstand for systemisk arroganse og politisk unnfallenhet.

Anniken Tømte, Christine Meklenborg Nilsen, Eva Jarbekk, Gry Ulverud, Thomas Nygaard og Trond Lossius, foreldre til IB-elever