Kunnskapsdepartementet ber IB rydde opp i karakterrot

Koronapandemien kan gjøre at IB-uteksaminerte Alexander Linde Lossius ikke kommer inn på høyere utdanning. Nå ber Kunnskapsdepartementet International Baccalaureate Organization (IBO) om en redegjørelse.

— Jeg tror mitt tilfelle er en av de verre, sier Alexander Linde Lossius.
— Jeg tror mitt tilfelle er en av de verre, sier Alexander Linde Lossius.
Publisert Oppdatert

Mange har ment at måten det internasjonale videregående skolesystemet, International Baccalaureate (IB), har valgt å sette karakterer på denne våren har vært svært betenkelig.

Etter at koronapandemien gjorde det nødvendig å avlyse alle eksamener, har flere opplevd å gå unormalt mye ned i karakter, verden over. Dette kan igjen føre til at de har problemer med å komme inn på ønskede studier.

Grunde Almeland
Grunde Almeland

En uke før Samordna opptak offentliggjør opptakstallene, har Kunnskapsdepartementet meldt seg på i denne saken.

— Det verserer ulike påstander i media om hvilken metode International Baccalaureate Organization har brukt for å fastsette karakterer for sine elever. Dette er en uheldig situasjon for de det angår. Derfor ber vi om denne redegjørelsen fra IBO, sier statssekretær for kunnskaps- og integreringsministeren, Grunde Almeland i en pressemelding som ble sendt ut tirsdag kveld.

Dårligere enn antatt

Alexander Linde Lossius har spesialisert seg i matematikk, kjemi og fysikk på en prestisjefylt IB-linje ved Bergen katedralskole. Det skulle i utgangspunktet gi ham gode muligheter innen høyere utdanning.

Fakta

International Baccalaureate (IB)

  • Et internasjonalt skolesystem som kan tas over hele verden.
  • På disse skolene foregår all undervisning på engelsk.
  • The IB Programme er det mest kjente, og foregår de to siste årene av videregående. IB er hovedsakelig et program som skal forberede elevene til høyere utdanning.
  • Helt på slutten av studiet er det vanligvis noen uker med eksamener. De endelige karakterene blir satt på bakgrunn av eksamenskarakterer, og noen skriftlige innleveringer.
  • Både de skriftlige oppgavene, muntlige og skriftlige eksamener blir vurdert av eksterne sensorer, verden over.
  • Elevene må ta seks fag. Tre fag på høyere nivå og tre fag på standard nivå.
  • IB har en karakterskala fra 1-7. Måten man regner seg fram til poengsummene i IB-en er å legge sammen resultatene fra de seks IB-fagene man har. Det høyeste man kan få er dermed 42. I tillegg kan man få tre ekstrapoeng for Extended Essay og Theory of Knowledge. Til sammen kan man dermed få 45 poeng.
  • Får man under 24 poeng til sammen, får man ikke IB-diplom. Får man over 24 poeng, men under 12 poeng i fagene på høyere nivå, får man heller ikke diplom.

Nå risikerer han å ikke komme inn på høyere utdanning, på grunn av den nye måten å sette karakterer på, som kom på plass etter at koronaviruset førte til at alle IB-eksamener ble avlyst.

Med den nye karaktersettingen gjorde Lossius det langt dårligere enn antatt.

VG skrev først om dette fenomenet i Norge. Financial Times og Wired har og omtalt saken.

Dobbel ulempe for IB-elevene

En rekke videregående skoler i Norge tilbyr egne IB-linjer. IB står for International Baccalaureate og er et eget utdanningssystem som tilbys ved over 4000 skoler over hele verden (Se faktaboks for mer informasjon).

I Norge er det IB-linjer blant annet ved Blindern videregående skole, Bergen katedralskole og Nesbru videregående skole.

Norske elever begynner gjerne på en IB-linje hvis de har planer om å studere videre i utlandet. Med årets karaktersetting, kommer imidlertid mange dårligere ut enn om de hadde gått på en vanlig videregående-linje i Norge.

— På de norske videregående skolene regner man med at snittkarakteren vil bli høyere når eksamen droppes. Dette er en dobbel ulempe for de som har gått IB, når de søker seg til høyere utdanning, sier far til Alexander Linde Lossius, Trond Lossius.

Benytter kontroversiell algoritme

I løpet av IB-systemets 52-år lange historie har det aldri skjedd at eksamen blir avlyst. Det er ikke bare bare å gjøre det, når karakterene i hovedsak skal basere seg på eksamen.

IB-systemet er basert på at alt arbeid blir vurdert av eksterne sensorer, og det var knyttet spenning til hvordan IB ville sette tradisjonelle standpunktkarakter. Det var forventet at karakterene ville bli basert på «predicted grades» som blir satt av faglærer. Dette viste seg å ikke være tilfelle.

International Baccalaureate Organization har valgt å komme fram til en karakter ved å se på karakter i skriftlige innleveringer, som vanligvis kun skal telle minimalt, og en algoritme, basert på såkalte historiske data fra den enkelte skole. Sik mente de det var best å beregne hvilket resultat elevene «mest sannsynlig» hadde fått på eksamen.

Dette har fått katastrofale konsekvenser for noen. Mange IB-elever rundt om i hele verden har som følge av dette opplevd å få langt dårligere karakterer enn det de opprinnelig lå an til å få om de hadde tatt eksamen.

En internasjonal underskriftskampanje som krever rettferdighet for de mange IB-uteksaminerte fra 2020 har nå fått over 21 000 underskrifter.

Gikk ned åtte poeng

En av dem som har kommet svært dårlig ut av denne situasjonen er Alexander Linde Lossius som har gått IB-linjen ved Bergen katedralskole.

— Jeg tror mitt tilfelle er en av de verre, sier han til Khrono, som har tatt en prat med han, og hans far, Trond Lossius.

Alexander Linde Lossius gikk fra et forespeilet resultat på 32 til å få 24 på IB-en. Fordi summen av karakterene på høyere nivå er under 12, betyr det at han ikke får diplom.

Det er svært uvanlig å gå ned hele åtte poeng på denne måten.

— Resultatene fra denne algoritmen virker helt tilfeldig. Det virker som om man har basert seg på en tanke om en normalkurve. Jeg har for eksempel fagene matte, kjemi og fysikk på høyere nivå. Mine «predicted grades» i disse fagene var gjennomgående på 5 eller 6, men jeg endte opp med en 3-er i matte, 3-er i kjemi og en 4-er i fysikk, sier Lossius til Khrono.

Lossius mener det virker som om algoritmen til IB har lagt for mye fokus på «historiske data» - altså hva snittet for Bergen katedralskole har vært tidligere, og for mye vekt på en skriftlig oppgave, som bare skulle telle 20 prosent.

— Skriving er ikke min sterkeste side, men jeg er veldig god på selve oppgavene i pensumet i fagene, sier han.

Flere er oppgitte

VG har også snakket med flere andre som ble påvirket negativt av den nye karaktersettingen. Aurora Birkeland gikk på Nesbru videregående skole og ble satt ned to karakterer i matte. Det gjorde at studieplassen i matematikk ved Universitetet i Cardiff røk.

— Det er mange som er sinte og oppgitte. Det er flere i klassen min som har mistet studieplassene sine, sier hun til VG.

En annen som opplevde å gå ned i karakter som følge av algoritmen, er Ole Tessmer. Han gikk nylig ut av IB-linjen på Skagerak International i Sandefjord, og skulle etter planen begynne å studere kjemi ved St. Andrews i Skottland. Han trengte 38 karakterpoeng for å komme inn. Lærerne hans antok at han skulle oppnå 39 poeng, men etter å ha sendt inn karakterene til IBO, ble han redusert til 33 poeng.

— Uakseptabelt

Leder i Elevorganisasjonen, Kristin Schultz, sier til VG at det er urovekkende at IBO mener det er rettferdig at karakterene til årets elever skal baseres på prestasjonene til tidligere elever, heller enn på elevenes faktiske kompetanse.

Schultz mener IB-skolene allerede har et godt vurderingsgrunnlag gjennom «predicted grades», som er tilsvarende standpunktkarakterer.

— IB har likevel valgt å bruke et dataprogram til å gjette hvilke karakterer elevene hadde fått. Det er uakseptabelt, sier hun. Hun ønsker at elevene skal få et vanlig norsk vitnemål, med de karakterene som lærerne allerede har satt.

— Den beste løsningen nå er at algoritmen skrotes. Hvis IB ikke snur i saken, vil IB-elevene søke seg til høyere utdanning på et urettferdig grunnlag, sier Schultz.

Velger å ikke stole på lærerne

Alexander Linde Lossius er enig med Elevorganisasjonen i dette.

— Det virker ikke som om IB stoler på lærerne, som har satt «predicted grades», sier han.

Trond Lossius, Alexanders far påpeker at dette er en gjennomgående tendens internasjonalt.

— Dette er ikke bare noe som skjer på én skole. IB har ikke vært rigget til å sette standpunktkarakterer. Når de først har kommet i denne situasjonen, har de gjort et politisk valg om å ikke stole på den som har best forutsetninger til å vite hva elevene kan — nemlig læreren. Det er også problematisk at måten denne algoritmen fungerer holdes hemmelig, sier han.

Vil ha innsyn i algoritmen

IB-koordinator ved Bergen Katedralskole, Gillian Mary Bonnifase, sier til Khrono at de nå krysser fingrene for de elevene som har havnet i denne situasjonen, og gjør alt de kan.

— Vi ønsker virkelig å få innsyn i hvordan IB har kommet fram til disse karakterene. Algoritmen, spesielt for realfagene, har ført til at en del av elevene har fått langt lavere karakterer enn forventet, sier hun og fortsetter:

— Vi synes ikke dette er riktig, men jobber med Norwegian International Baccalaureate School Organization, og har bedt om mer informasjon, og at IB åpner opp for klager. Vi har og jobbet tett med Kunnskapsdepartementet. Vi håper de vil jobbe med Samordna opptak, slik at IB-elevene får studieplasser, når resultatene kommer i neste uke. Jeg forstår godt at elevene og foreldrene er frustrerte, sier hun til Khrono.

Kan være veldig kritisk

— Hvor kritisk er dette?

— For noen elever er det veldig kritisk. For andre ikke. Jeg håper IB åpner opp for å se på enkelttilfeller, sier hun.

IB-koordinator ved Nesbru videregående skole, Helen Elizabeth Laney Mortensen, er også opprørt på vegne av sine elever.

— Det hadde vært en ting hvis elevene faktisk tok eksamen og gjorde det dårlig, men det gjorde de ikke. De ble gjenstand for en algoritme som IBO har bestemt når de skal sette karakterer, sier hun til VG.

IB-elevene har fått tilbud om å ta opp eksamen i november. Men det vil koste 2500 kroner per fag. Da vil de og «miste et år», hvor de kunne ha studert.

«Pålitelig og robust» metode

Khrono har prøvd å komme i kontakt med International Baccalaureate Organization — så langt uten å få svar. Til VG sier organisasjonen i en uttalelse at de lytter til sitt internasjonale samfunn av elever, lærere og skoler:

«Vi hører de som er skuffet over resultatene og de som er glade over egen prestasjon», står det i uttalelsen.

De skriver videre at prosessen bak utregningen av karakterer ble gjennomgått av spesialister i statistikk for å forsikre om at metoden de brukte var robust.

«Det ble også sjekket opp mot resultatene fra de siste fem årene for å forsikre at metoden for å sette karakterer var pålitelig og robust», skriver de og fortsetter:

«IB er sikker på at karakterene som er satt er gjort på den mest rettferdige og robuste mulige måten, i mangel på eksamenskarakterer».

Håper politikerne rydder opp

Alexander Linde Lossius håper han får en studieplass til høsten. Han har søkt seg til datavitenskap ved Universitetet i Bergen, og har lagt ved et brev som forklarer situasjonen.

Familien har håpt at politikerne kan komme på banen og rydde opp.

— Det er viktig å gripe fatt i dette før Samordna opptak er gjennomført. Når toget har gått for Samordna opptak er det ikke noe å gjøre, sier Trond Lossius.

Helst synes familien Lossius at IB bør gjøre karaktervurderingen helt på nytt, og først og fremst vurdere «predicted grades» men det tør de ikke å håpe på.

Nå har altså Kunnskapsdepartementet tatt stilling i denne saken, og bedt om en redegjørelse fra International Baccalaureate Organization.

Statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren, Aase Marthe J. Horrigmo sier i pressemeldingen at de forstår at IB-elevene ønsker at høgskoler og universiteter skal ta hensyn til at deres karakterer i år ikke er avgjort som normalt på grunn av viruset.

— Men verken Kunnskapsdepartementet, Samordna opptak eller universiteter og høyskoler kan endre et offisielt diplom fra IB eller andre skolesystemer. Dette er en sak som IBO må håndtere, sier Horrigmo.

Powered by Labrador CMS