Debatt ● Renate K. Nordnes, Ragna Hovig Ødegaardshaugen, Roger Hanssen og Per Jarle Bekken
Hva med samfunnsoppdraget, rektor Hanne Solheim Hansen?
Som øverste leder har rektor et samfunnsoppdrag, og bør lytte til egen fakultetsledelse, fagforeninger og fagmiljø. Om ikke, får vi håpe at styret ved Nord universitet viser klokskap i morgendagens styremøte.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Søkertallene til lærerutdanningene har vært preget av
nedgang i flere år, og særlig har dette vært en utfordring i Nord-Norge. I år
har den svake søkinga til grunnskolelærerutdanningene vakt mye oppmerksomhet
siden den drastiske nedgangen nå har utmerket seg som et nasjonalt problem. Et
kjapt nettsøk på lærerutdanning pluss krise gir en lang rekke treff, så det er
enkelt å kunne påstå at vi har utfordrende situasjon.
Khrono kartla i september at over 40 prosent av lærerutdanningsplassene i hele landet står tomme, og det pågår løpende debatter om hva som er årsaken til den svake søkertrenden. I disse debattene er det lettere å peke på krise enn løsning, samtidig som vi er i en tid hvor fremtidens behov for kvalifiserte lærere absolutt bør være et viktig varsku om at tiltak må gjøres. Nord universitet er altså ikke enestående i å ha lave søkertall, og bør være en aktiv pådriver for å øke attraktiviteten til lærerutdanningene. Dette er ikke tiden for å erte på seg fagforeninger, men heller en tid for å spille på lag for å se på hvordan Nord universitet kan møte rekrutteringsutfordringene sammen med resten av utdanningsNorge.
Nord universitet har et særlig ansvar for å drifte profesjonsfaglige utdanninger som lærerutdanninga tilhører. I Nordland handler samfunnsoppdraget om å kunne dekke fylkets behov for kvalifiserte lærere og barnehagelærere, og sørge for at tilbudene fremstår attraktive tross de siste års lave søkertrend. Det har derfor allerede vært gjort en grundig jobb med grunnskolelærerutdanningstilbudene i Nord universitet. Fakultet for lærerutdanning har allerede utviklet en ny modell for grunnskolelærerutdanningene som skal iverksettes fra høsten 2024.
Når rektor overkjører Fakultetet for lærerutdannings egen innstilling til studieportefølje for lærerutdanningstilbud rett før styremøtet i Nord universitet 26.10, er det altså en hasteprosess fra rektoratet som ikke tar hensyn til eller lytter til fakultetsledelsen, tillitsvalgtsapparatet eller fagmiljøets og fagansattes stemmer. Denne hasteprosessen er allerede belyst av Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, men rektors påstander i Khrono og NRK må nyanseres.
I NRK uttaler rektor Hanne Solheim Hansen seg om reaksjonene rundt forslaget sitt om å legge ned campustilbudene i Bodø og omlegge disse til en nett- og samlingsbasert modell fra høsten 2024. Styret ved Nord universitet vedtok i mars en foreløpig studieportefølje hvor Bodø og Levanger skulle lyse både ut nett- og samlingsbasert og campusbasert utdanning, mens Nesna skal fortsette med nett- og samlingsbasert modell.
Ny modell for grunnskolelærerutdanning legger opp til større grad av samkjøring mellom grunnskolelærerutdanningene 1—7 og 5—10, og fagansatte har siden våren 23 gjennomført en grundig revidering av studieprogrammet i samhandling med fakultetsledelsen. Fakultetet har også forberedt seg på at dimensjonering av lærerutdanningstilbudene ved utprøving av ny modell kunne åpne for flere fleksible løp og økt satsing på både samlingsbaserte og campusbaserte tilbud.
Rektor hopper glatt bukk over dette arbeidet ved å peke på et behov for å videreutvikle grunnskolelærerutdanningene i sin retorikk i media. I Khrono siteres hun på at Nord universitet mister et år på å lage et nytt studieprogram som skal reakkrediteres og være klart i 2025. Det kommer altså ikke fram at det allerede er utviklet en ny modell for grunnskolelærerutdanningene, men rektor kjenner kanskje ikke sitt eget fakultet like godt som en skulle forvente av en leder. Rektor foreslår at det opprettes en arbeidsgruppe for å se på hvordan ny modell og lærerutdanningstilbudene i Nord universitet skal finne sin form for fremtiden, og det høres ut som en god ide. Det bør derimot avventes med å gjøre ytterligere endringer i driften av disse før gruppen er opprettet og fått sitt mandat, og ny modell for grunnskolelærerutdanning er jo allerede på plass.
I NRK uttaler rektor Hanne Solheim Hansen at tanken bak å legge ned campusbasert lærerutdanning i Bodø handler om studentenes preferanser for fleksible studier. I fjor høst ble det utlyst både samlingsbasert og campusbasert utdanning for grunnskolelærer 1—7 i Bodø. Tallgrunnlaget viser at det var den campusbaserte modellen som fikk best søking, der møtte 11 studenter versus seks på samlingsbasert. Rektors påstand i media fremstår også her både unyansert og feil. Det ikke er mulig å spå hvilken modell som vil tiltrekke seg mest søkere i Bodø basert på høstens opptak.
Rektors innstilling til styret innebærer at vi ikke får campusbasert lærerutdanning i Nordland, og det vil være et uheldig eksperiment når vi trenger tid til å prøve ut den nye utdanningsmodellen som allerede er utarbeidet. Når det kommer til tilbudsstruktur, har vi allerede en nett- og samlingsbasert modell på Nesna, og da bør Nord universitet også kunne tilby campusutdanning i Bodø. Reelle valg mellom campusbasert og en mer desentralisert tilbudsstruktur bør være på plass også for søkere til lærerutdanningstilbud i Nordland. Vi har behov for alle lærerstudenter vi kan få, og da bør det være mulig å fortsatt kunne velge mellom enten campusbaserte eller nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud i Nordland fylke.
Fakultet for lærerutdanning i Nord universitet bør få ro til å implementere nyutviklet modell for grunnskolelærerutdanning, og studieporteføljen bør favne bredde i tilbudene i en tid hvor det siste vi trenger er enda svakere søkertall. Det er heller ingen grunn til å ytterligere redusere antall studieplasser, slik rektor også foreslår. Den nasjonale søkerkrisen bør heller utnyttes som et mulighetsrom der en legger press på nasjonale myndigheter for å øke attraktiviteten til lærerutdanningene i samhandling med resten av utdanningssektoren.
Rektor ved Nord universitet har som øverste leder et samfunnsoppdrag, og bør lytte til egen fakultetsledelse, fagforeninger og fagmiljø. Om ikke rektor lytter, får vi håpe at styret ved Nord universitet viser klokskap og større evne til å ha is i magen på kommende styremøte 26.10. Dette er ikke tiden for å nedskalere og eksperimentere ytterligere med lærerutdanningstilbudene i Nordland. Den kritisk lave søkinga til lærerutdanningstilbudene er ikke bare et nordnorsk eller nordlandsk fenomen, og samfunnsansvaret for å løse lærerkrisen ligger ikke hos Nord universitet alene.
