lærerutdanning
Skoler i Nord-Norge sliter med å skaffe lærere. Men rektor vil kutte i lærerutdanningene
Hvis rektor Hanne Solheim Hansen får det som hun vil, vil det ikke være mulig å ta campusbasert lærerutdanning mellom Levanger og Tromsø neste år. Fagforeningene raser.
— Å redusere studietilbudene betyr å redusere
studentrekrutteringen. Det er stikk i strid med det vi har behov for. Vi har jo
behov for flere lærere, ikke minst i Nord-Norge, sier Per Jarle Bekken, professor
og leder for Forskerforbundet ved Nord universitet.
Et forslag fra rektor Hanne Solheim Hansen, som skal opp på styremøtet torsdag 26. oktober, får de tillitsvalgte til å steile. Se sakspapirene og følg styremøtet direkte fra klokka 8.30 her.
Hvis hun får det som hun vil, blir det opptaksstopp for de campusbaserte grunnskolelærerutdanningene i Bodø neste år.
Bakteppet er at søkingen til lærerutdanningene har gått kraftig ned de siste årene. Nord universitet har grunnskolelærerutdanninger i Bodø, Levanger og på Nesna, fordelt på åtte campusbaserte og samlingsbaserte utdanninger.
Bare 39 prosent av studieplassene blir fylt opp, og enda lavere er det i Bodø.
Forslag: Bare fjernundervisning i Bodø
Til styremøtet foreslår rektor blant annet at det neste studieår ikke skal tas opp nye studenter på de to campusbaserte utdanningene i Bodø.
De skal erstattes av nett- og samlingsbasert lærerutdanning. Bodø-studentene er altså ikke permanent i Bodø, men møtes til et fastsatt antall samlinger i løpet av semesteret.
Det vil innebære at det mellom Levanger i Nord-Trøndelag og Tromsø ikke er mulig å ta grunnskolelærerutdanning som foregår permanent på campus. De to byene ligger i kjøreavstand mer enn 1000 kilometer fra hverandre.
— Vi tror nett- og samlingsbasert utdanning egner seg for den voksne studenten, men ikke nødvendigvis for 19-åringen som kommer fra videregående og som trenger å sosialiseres inn i læreryrket, mener tillitsvalgt Bekken.
Forslaget går ut dette er et «hvileskjær» neste studieår, i påvente av Nord universitet skal finne ut hvordan de skal organisere lærerutdanningene framover.
Men de tillitsvalgte frykter ordningen blir permanent.
Lærerkrise i Nord-Norge
Det snakkes om en lærerkrise i Nord-Norge. Det utdannes for få lærere. Skoler sliter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft.
De tillitsvalgte er ikke i tvil om at forslaget vil føre til færre lærerstudenter og færre lærere.
— Vi ser ikke hvorfor man skal begrense valgmulighetene til studentene, sier tillitsvalgt Ragna Hovig Ødegaardshaugen i Utdanningsforbundet
I år ble det uteksaminert i alt 143 nye lærere fra Nords åtte lærerutdanninger. Ifølge universitetets prognoser vil det fra kullet som startet på lærerutdanningen i år bli uteksaminert 62 kandidater, altså et fall på nærmere 60 prosent.
— Er ikke det et argument for å begrense antall studieprogrammer?
— Nei, det vil jeg ikke si. For det første lurer jeg på hva disse prognosene er basert på, hvor gjennomtenkte er de? Og jeg er absolutt enig i at noe bør gjøres. Men når man kutter i et tilbud, vil man jo få færre søkere. Så jeg ville heller gått mer offensivt ut. Og jeg tenker heller ikke at dette er noe Nord universitet skal gjøre alene, men at det er noe som må løftes nasjonalt, sier Ødegaardshaugen.
Ble informert for en uke siden
Rektor foreslår også å kutte i Levanger i Nord-Trøndelag. Her er det de samlingsbaserte utdanningene som skal ha opptaksstopp neste år, ifølge forslaget.
De tillitsvalgte reagerer på prosessen, og hevder arbeidsgiver bryter Hovedavtalen ved at arbeidstakerne ikke har blitt informert godt nok og fått medbestemmelse. Rektor har hatt informasjonsmøter på de ulike studiestedene.
Det første fant sted i Levanger 12. oktober. Det siste var i Bodø 18. oktober, samme dag som styrepapirene ble sendt ut.
— Vi vurderer å klage prosessen inn for departementet, for dette er brudd på Hovedavtalens intensjoner, sier Forskerforbundets Per Jarle Bekken.
Fakultetet hadde egentlig foreslått at antall studieprogrammer skulle økes fra åtte til ti. Men i stedet foreslår rektor å redusere til seks.
— Hvis dette forslaget går gjennom blir i realiteten fakultetet satt under administrasjon, sier Bekken.
Slik begrunner rektor forslaget
Rektor Hanne Solheim Hansen forklarer bakgrunnen for forslaget:
— Vi prøver å tilpasse oss studentgrunnlaget. Det vi da gjør er å utlyse både 1—7 og 5- 10 på alle de tre studiestedene, Bodø, Nesna og Levanger. Og så får de litt ulik form, det er dels basert på søkertall og erfaringer vi har gjort med de ulike utdanningene.
Hun sier blant annet at de vil dekke den nordlige delen av Nordland bedre med en samlingsbasert utdanning, enn med en campusbasert.
— Tror du dette vil få utslag på søkertallene?
— Sannsynligvis vil vi miste noen ganske få studenter. Men lager vi et anslag på de erfaringene vi har fra i år, tror vi det blir mindre enn ti.
— Men skoler i Nord-Norge sliter med å skaffe lærere og dere fyller ikke opp studieplassene. Hvordan kan du da forsvare å gjøre tiltak som vil gi færre lærerstudenter?
— Det er et veldig lite antall færre studenter vi antar vi får. Og hensikten er at vi skal bruke tiden til å utvikle en bedre modell for å kunne rekruttere bedre på sikt.
Skal sette ned arbeidsgruppe
I sin innstilling til styret foreslår nemlig rektor også at det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal videreutvikle grunnskolelærerutdanningene ved Nord universitet.
Det står i forslaget at utdanningene også i framtiden skal tilbys i Bodø, Nesna og Levanger, men det står ikke om hva som skal være campusbasert og samlingsbasert.
— Hvorfor har ikke de ansatte fått vite om dette før to uker det skal bestemmes?
— Det har handlet om å få tilstrekkelig oversikt. Og så er det litt bevisstheten om at hvis vi ikke gjør noe nå, i det beslutningspunktet vi har i styresaken, så mister vi ett år før vi kan starte et videreutviklet studieprogram. Vi kjører veldig store rekrutteringsprosjekter for å få flere inn på lærerutdanningene, og det vil vi fortsette med.
— Kan dere ikke bare utsette det?
— Utsetter vi beslutningen, mister vi egentlig et år, sier hun og viser blant annet til at de skal lage et nytt studieprogram som skal reakkrediteres og være klart i 2025.