Debatt ● Raymond Lillevik
Lærerutdanning i Nord: Kan forslaget forbedres?
Rektoratets forslag til styret innebærer at Nordlands to lærerutdanningstilbud blir så like at de kan konkurrere hverandre i hjel, med enda færre lærere som resultat.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Geografien vår kan bidra til svaret. Jeg har stor forståelse for at Nord universitet må ta grep på sin lærerutdanning og skaffe seg handlingsrom. Nasjonale trender som synkende ungdomskull og lavere interesse for å bli lærer treffer spesielt hardt nord for Trondheim, også i byene. Men, selve forslaget treffer litt feil.
Mens rektor foreslår at Nordland skal sitte med kun nett- og samlingsbaserte studietilbud, skisserer jeg nedenfor hvordan man fastholder unge voksne som en viktig målgruppe for utdanning i Nordland.
Rektoratets forslag til styret innebærer at Nordlands to lærerutdanningstilbud blir så like at de kan konkurrere hverandre i hjel, med enda færre lærere som resultat. Samtidig sitter Trøndelag med to campusbaserte løsninger med en times mellomrom i henholdsvis Levanger og Trondheim. Trondheim med NTNU har en like sterk støvsugereffekt på Nordland som nordlige Trøndelag hva ungdom angår. Derfor skjønner jeg ikke helt hvorfor Bodø skal miste studenter som ønsker campusstudier, siden disse ikke nødvendigvis velger Levanger fremfor Trondheim når de først må flytte.
Hvorfor skal Bodø heller tvinges inn i rivalisering med Nesna om akkurat den samme målgruppen av mer voksne studenter som trenger fleksible muligheter i stedet? Forslaget innebærer at man opprettholder samme tilbud til den samme målgruppen, hvor søkertallene allerede er ganske lave. Det eneste som er sikkert av dette er færre lærerstudenter i Nordland, fordi man jo mister campusstudenten, og at Bodø og Nesna blir mer sårbare av å konkurrere om en begrenset målgruppe.
En god løsning ville være at Bodø og Levanger fikk ansvar for tradisjonelle campusbaserte tilbud, mens Nesna som geografisk midtpunkt i Nords nedslagsfelt rendyrker en strategi på nett- og samlingsbaserte utdanninger.
Raymond Lillevik
Nords lærerutdanning følger grovt sett E6, med Bodø og Levanger som regionale poler langs en akse med Nesna på midten. En god løsning ville være at Bodø og Levanger fikk ansvar for tradisjonelle campusbaserte tilbud, mens Nesna som geografisk midtpunkt i Nords nedslagsfelt rendyrker en strategi på nett- og samlingsbaserte utdanninger. Nesnas geografiske plassering er mer relevant som arena for samlingsstudenter nord og sør langs aksen enn byene i endene, og dessuten har fagmiljøet i Nesna lang tradisjon for slik utdanning. Fremdeles vil fagmiljøene for fakultetet for lærerutdanning være lokalisert i Levanger, Nesna og Bodø, og samtidig understøtte hverandre.
Geografien vår trenger ikke bare være et problem, men gi en pekepinn på hvordan studieprogrammene kan organiseres mer effektivt langs aksen. Dette bør universitetsstyret vurdere for å la universitet ta samfunnsansvar for alle sine regioner og målgrupper.
