Debatt ● Karl Henrik Storhaug Reinås og Ingvild Bergom Lunde

Hva med rett til høflighet, da?

Høflighet kan også være en verdi som fremmer akademisk frihet. Vi tror mer omsorgsfulle arbeidsplasser vil hjelpe unge forskerspirer som vil velge den akademiske karriereveien — til tross for akademias til tider uhyggelige rykte.

— Det er fullt mulig å være både høflig og kritisk, skriver forfatterne.
Karl Henrik Storhaug Reinås
Leder Karl Henrik Storhaug Reinås
Ingvild Bergom Lunde
Tidligere leder Ingvild Bergom Lunde
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stipendiatorganisasjonene i Norge har med interesse fulgt USN-ledelsens forslag til nye personalpolitiske retningslinjer om høflighet, og fagforeningenes ønske om mer klarhet rundt hva retningslinjene egentlig går ut på. Klarhet er bra, men det er viktig at klarhet ikke blir det samme som å slutte å snakke om høflighet.

For forskere i tidlig karrierefase er det flere ofte uuttalte retningslinjer i akademia som det kan være lurt å være klar over. Det er for eksempel lurt å være klar over at medforfatterskap kan følge retningslinjer som Vancouver-regler, veileders karriereambisjoner eller institusjonens avhengighet av finansieringen til stipendiatens stilling. Det kan også være lurt å være klar over at du kan være arbeidsledig hvert 3./4. år uavhengig av din innsats, men heller om fakultetet, forskningsgruppa eller veileder har finansiering eller lyst til å ansette deg der og da. 

Dette er ofte uuttalt kunnskap, som stipendiater og postdoktorer ofte forventes å vite, men få bidrar til å opplyse om.

Det blir for lett å legge skyld på en enkelt professor eller veileder, og vi tror at de aller fleste jobber i reelt over 100 prosent stillinger med å prøve å kombinere forskning, undervisning, veiledning, søknadsskriving og administrasjon, og at dette heller er systemisk og kulturelt. Det er mye som tyder på at det kreves en ny grunntenkning i akademia. 

Man ikke forvente at de ferskeste forskerne i akademia, skal kunne forholde seg til grunnleggende strukturelle forhold som ligger i den akademiske kultur, når ingen snakker høyt om dem.

Stipendiatorganisasjonene i Norge er derfor veldig glad for forsøket på større kulturelle og systemiske endringer som det å foreslå høflighet som en sentral verdi er. Når det kommer fra ledelsen forstår vi godt at dette kan se ut som en innskrenking av sannhetssøken og fri tenkning, men det er ikke sikkert at alt som kommer fra høyere autoriteter i akademia alltid er negativt. 

Det er ikke sikkert at alt som kommer fra høyere autoriteter i akademia alltid er negativt.

Vi vet at fellesskap og trygghet er essensielt for oss som mennesker, og at det å være høflige med hverandre kan hjelpe yngre forskere å navigere i dagens institusjonelle akademia på en langt mer sunn måte. 

Det å være høflig og å bli oppfordret til det burde ikke være noe hinder, men heller en muliggjøring av akademisk frihet. Det er fullt mulig å være både høflig og kritisk. 

Akademia består av mange flinke folk som er ekspert på hver sine områder, men det er viktig å være ydmyk og åpen om at man ikke vet alt og at man som oftest har mye å lære av andre. Høflighet er ikke for elementært for akademikere og man er ikke for flink til å oppføre seg på en god måte overfor hverandre. 

Fri meningsutveksling og intense faglige debatter kan fint foregå uten at man trenger å behandle hverandre dårlig. Det er myten om at enerne i akademia er nødt til å være hevet over vanlig folkeskikk, som virkelig er skadelig for akademia. Man er ikke for flink til at man ikke kan ha noe å lære av andre. Hvis man tror det, går man bort fra prinsippet om å søke sannhet. Dessuten må man alltid huske på at man som regel er ekspert innenfor et spesialisert område, og at høflighet som væremåte som regel ikke inngår i ens spesialistkunnskap.

Stipendiatorganisasjonene i Norge foreslår derfor å reformulere retningslinjen til USN slik: «Ved USN har ledere et særskilt ansvar for at alle ansatte har en høflig og respektfull omgangsform i møte med hverandre, og å inspirere alle ansatte til å skape trygghet og trivsel i arbeidsmiljøet.» 

Det er nemlig mye bedre å være åpne om forventningene til hverandre og at man får en påminnelse om hvordan man bør behandle hverandre. Da kan man forebygge at konflikter og trakassering skjer, og slipper potensielt i større grad å måtte ta tak i konflikter og trakassering når det har gått for langt. 

Dette er spesielt viktig for sårbare midlertidig vitenskapelig ansatte, som ofte er helt avhengig av gode relasjoner til andre personer for å kunne fortsette sin vitenskapelige karriere.

Vi håper både ledelsen ved USN og fagforeningene inspireres til å tenke hvordan høflighet kan være en verdi som fremmer akademisk frihet. SiN tror mer omsorgsfulle arbeidsplasser vil hjelpe de unge forskerspirene som velger den akademiske karriereveien til tross for akademias til tider uhyggelige rykte. 

Det må gis tydelig beskjed om at trakassering og ubehagelige opplevelser med hverandre ikke hører hjemme i akademia. Da må vi tørre å snakke åpent om det. Og ved å behandle hverandre med respekt og verdighet har vi stor tro på at resultatet blir banebrytende forskning. 

karl henrik storhaug reinås stipendiat meninger stipendiatorganisasjonene i norge ingvild bergom lunde høflighet debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fjerner eiendomsskatten for studentboliger i Trondheim

    Joar Hystad

    Fra 2026 gis det fritak for eiendomsskatt på studentboliger i Trondheim.

    Det skriver Sit, som er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, i en pressemelding.

    Tiltaket vil frigjøre over seks millioner kroner til studentvelferd.

    Vi mener det er viktig å legge til rette for bygging av flere studentboliger. I tillegg vet vi at mange studenter sliter med psykiske utfordringer og ensomhet. Mer penger til studentvelferd kan bidra til bedre livskvalitet for studentene, uttalte byråd for utvikling i Trondheim, Lars Viko Gaupset, da nyheten ble offentliggjort mandag.

    Administrerende direktør i Sit, Morten Wolden, er naturligvis fornøyd med byrådets vedtak.

    — Som en non-profit organisasjon som jobber for studentenes beste, betyr 6,2 millioner i redusert eiendomsskatt 6,2 millioner mer til studentvelferd, understreket han.

    — Dette er kjempestort. Det blir et viktig tilskudd til dem som trenger det mest. De fleste studenter lever godt under fattigdomsgrensa og har en svært trang økonomi. Dette tilsvarer omtrent 100 kroner mindre i leie for hver student som bor hos Sit, uttaler leder i Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Jakob Selfors.

  • NTNU vant pris: — Kan klappe seg på skulderen

    Joar Hystad

    NTNU er kåret til årets beste lærebedrift i staten for 2024. Prisen ble delt ut av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mandag.

    Det melder NTNU i en pressemelding.

    Prisen deles ut hvert år til en virksomhet i staten som utmerker seg ved å satse ekstra på lærlinger.

    I begrunnelsen fra juryen kan man blant annet lese at NTNU imponerer ved måten de tilrettelegger for gode læringsforhold faglig og sosialt.

    — NTNU kan klappe seg på skulderen både for å motta prisen og for det arbeidet som er gjort. Lærlinger ved NTNU kan være trygge på at de får den oppfølginga de skal ha, uttalte Karianne Tung under utdelingen mandag.

    Det var direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, som mottok prisen på vegne av universitetet.

    — Vi setter stor pris på at vi blir sett og anerkjent. Det gir oss god motivasjon for det videre arbeidet med lærlinger og lærekandidater, sa Haugstad.

    NTNU har i dag rundt 70 lærlinger i over 20 ulike lærefag.

    Karianne Tung overrakte prisen til Bjørn Haugstad.

  • Rekordstor tildeling til KI-satsing i Volda

    Joar Hystad

    Sparebanken Møre gir 4,2 millionar til etablering av eit KI-samarbeid ved Høgskulen i Volda (HVO).

    Gåva er den største private tildelinga høgskulen har fått til forsking nokosinne, skriv høgskulen i ei pressemelding.

    Totalt får Høgskule i Volda 10,2 millionar kroner i støtte frå Sparbenaken møre, til prosjekt både ved høgskule og til Aasenkvartalet.

    Banken støtter også etablering av eit såkalla Newton-rom (høgteknologisk klasserom) med 5 millionar kroner og kultur- og konferansescene med 1 million kroner, begge i utviklingsprosjektet Aasenkvartalet, står det i pressemeldinga frå HVO.

    Forskingssjef ved Høgskulen i Volda, Henriette Hafsaas, uttaler at høgskulen er svært takksame for pengegåva frå banken.

    — Vi vil forske på samfunnskonsekvensane av KI og finne ut korleis vi kan nytte teknologien på ein best mogleg måte saman med partnarane våre, seier Hafsaas.

    Glade mottakarar av millionstøtte frå banken, framfor ein illustrasjon av prosjektet Aasenkvartalet. F.v.: Sparebanken Møre-banksjef Hege Karete Hamre, HVO-forskarane Kjetil Vaage Øie, Andreas Brandsæter, Siv M. Gamlem, Henriette Hafsaas (forskingssjef) og Runar Lie Berge, kommunalsjef for oppvekst Per Ivar Kongsvik og ordførar Sølvi Dimmen frå Volda kommune og lengst til høgre HVO-rektor Odd Helge Mjellem Tonheim.

  • Samisk uke ved UiT

    Joar Hystad

    Fra mandag 3. februar til fredag 7. februar kan man feire samisk kultur og historie ved UiT Norges arktiske universitet. Mesteparten av programmet foregår i Tromsø.

    Hoveddagen blir selvsagt torsdag 6. februar, som er samenes nasjonaldag. Dag Rune Olsen vil da ta turen til Alta for å feire dagen sammen med blant andre sametingspresident Silje Karine Mutoka (NSR).

    UiT skriver i en pressemelding at det i forbindelse med nasjonaldagen blir musikalske innslag, i tillegg til at forskningsgruppen Indigenous Voices (IVO) skal presentere aktuell forskning gjennom fremlegg, posters og bøker.

    I Tromsø er alle nysgjerrige velkomne til å lære mer om samisk språk, kunst og forskning i Solhallen 4. februar. Her har de nemlig for første gang et Samisk fagtorg, hvor man kan få innsikt i samiske forskningsprosjekter og høre på panelsamtale ledet Samisk studentforening om å være student ved UiT, står det i pressemeldingen.

  • Yngre forskere vil ha større satsing på forskning

    Mats Arnesen

    Etter at Senterpartiet valgte å trekke seg fra regjeringen torsdag ettermiddag, er Arbeiderpartiet eneste gjenværende parti i regjeringen. Det betyr at de også overtar statsrådsposten for forskning og høyere utdanning som Senterpartiet har hatt ansvar for de siste tre og et halvt årene.

    Når det skjer har Akademiet for yngre forskere tre satsingsområder som de ber Arbeiderpartiet ha fokus på.

    1. En storstilt satsing på forskning.

    — Universitets- og høyskolesektoren merker trangere økonomiske rammer, og dette må snus. En solid satsing vil også gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei for unge, skriver leder Guro Nore Fløgstad, i en pressemelding.

    2. Mer internasjonalisering.

    — De siste årene har vist en nasjonal dreining i norsk forskningspolitikk. Retningen må snus for å styrke Norges posisjon i den globale forskningsverdenen, og gjøre det enklere med internasjonal mobilitet, skriver Fløgstad.

    3. Forskning må bli en vinnersak i stortingsvalget.

    — Vi trenger konkrete løfter og en tverrpolitisk, tydelig satsing for å sikre at Norge holder tritt med utviklingen og sikre at vi har konkurransekraft, skriver Fløgstad.

    Portrett av Fløgstad og Holte
    Leder i Akademiet for yngre forskere, Guro Nore Fløgstad har tre ønsker til den kommende statsråden fra Arbeiderpartiet. Her sammen med nestleder i akademiet, Bjørn Hallstein Holte.

  • Samskipnadene: Ny statsråd må styrke studenters velferd

    Elise Lystad

    Et nytt statsråd med ansvar for studentene må sikre at studentene fortsatt vil få gode velferdstilbud, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, i en pressemelding.

    Lystad sier det konkret er to tiltak som er svært viktige for Samskipnadsråden å løfte fram for et nytt statsråd. Studentsamskipnadene ønsker å sikre at studentene får tilgjengelige og rimelige velferdstjenester, noe som gjør finansiering og forutsigbarhet i rammevilkårene svært viktig.

    — Arbeiderpartiet har gått til valg på å styrke velferdstilbudet til studentene og satse på studentenes psykiske helse, og Samskipnadsrådet forventer og tror på at dette vil bli gjenspeilet hos den nye statsråden som kommer.

    Hun sier også at samskipnadene er takknemlige for samarbeidet de har hatt med Hoel, og anerkjenner hans innsats for studentboliger og studentvelferd.

  • Fikk Kongens fortjenstmedalje

    Elise Lystad

    Ivar Skeie ble onsdag 29. januar tildelt kongens fortjenestemedalje i en seremoni på Universitetet i Oslo (UiO).

    Skeie har arbeidet for å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetslidelser, blant annet gjennom sin doktorgradsforskning og bidrag til nasjonale retningslinjer for LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Han beskrives av kolleger og pasienter som en dedikert lege som vektlegger helheten i pasientbehandlingen, skriver UiO på sin nettside.

    Visedekan Grete Dyb ved Det medisinske fakultet på UiO overrekte medaljen til Skeie. Seremonien ble arrangert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

    Fra venstre: Forslagsstiller Elisabeth Swensen, Visedekan Grete Dyb, Ivar Skeie og Thomas Clausen, leder ved Seraf.

  • Forskningsrådet styrker KI-milliarden

    Elise Lystad

    Forskningsrådet øker forskningssatsen for kunstig intelligens med 300 millioner kroner.

    På grunn av pris og lønnsvekst har Forskningsrådet mer handlingsrom i årets budsjett, noe de bruker på å styrke KI-milliarden.

    – Det er en enorm interesse for feltet, og jeg er glad for at vi kan styrke forskningsinnsatsen ytterligere. Dette vil bidra til at vi kan løfte norsk KI-forskning, slik at vi kan bygge kunnskap om ulike KI-teknologier, forstå mer om hvordan kunstig intelligens påvirker oss og samfunnet vårt, og fremme innovasjon i privat og offentlig sektor. Det er ikke tvil om at vi har mange fagmiljøer med imponerende kvalitet og høye ambisjoner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

    Over nyttår fikk Forskningsrådet 50 søknader fra aktører som vil bli et av opptil seks nasjonale forskningssentre innenfor kunstig intelligens. Disse kom fra over 600 aktører fra næringslivet, forskningsorganisasjoner og offentlig sektor.

    – Det store antallet søknader vi har mottatt tyder på at svært mange fagmiljøer har funnet sammen og at nytt, lovende samarbeid er etablert. De har til sammen søkt om nær 9 milliarder kroner. Søknadene skal nå behandles og avgjørelsen om hvem som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år. Budsjettøkningen på 300 millioner kroner kommer godt med og Forskningsrådet er i gang med å se på hvordan også disse midlene kan tildeles i år, sier styreleder i Forskningsrådet, Gunnar Bovim.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS