Debatt ● Karl Henrik Storhaug Reinås og Ingvild Bergom Lunde

Hva med rett til høflighet, da?

Høflighet kan også være en verdi som fremmer akademisk frihet. Vi tror mer omsorgsfulle arbeidsplasser vil hjelpe unge forskerspirer som vil velge den akademiske karriereveien — til tross for akademias til tider uhyggelige rykte.

— Det er fullt mulig å være både høflig og kritisk, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stipendiatorganisasjonene i Norge har med interesse fulgt USN-ledelsens forslag til nye personalpolitiske retningslinjer om høflighet, og fagforeningenes ønske om mer klarhet rundt hva retningslinjene egentlig går ut på. Klarhet er bra, men det er viktig at klarhet ikke blir det samme som å slutte å snakke om høflighet.

For forskere i tidlig karrierefase er det flere ofte uuttalte retningslinjer i akademia som det kan være lurt å være klar over. Det er for eksempel lurt å være klar over at medforfatterskap kan følge retningslinjer som Vancouver-regler, veileders karriereambisjoner eller institusjonens avhengighet av finansieringen til stipendiatens stilling. Det kan også være lurt å være klar over at du kan være arbeidsledig hvert 3./4. år uavhengig av din innsats, men heller om fakultetet, forskningsgruppa eller veileder har finansiering eller lyst til å ansette deg der og da. 

Dette er ofte uuttalt kunnskap, som stipendiater og postdoktorer ofte forventes å vite, men få bidrar til å opplyse om.

Det blir for lett å legge skyld på en enkelt professor eller veileder, og vi tror at de aller fleste jobber i reelt over 100 prosent stillinger med å prøve å kombinere forskning, undervisning, veiledning, søknadsskriving og administrasjon, og at dette heller er systemisk og kulturelt. Det er mye som tyder på at det kreves en ny grunntenkning i akademia

Man ikke forvente at de ferskeste forskerne i akademia, skal kunne forholde seg til grunnleggende strukturelle forhold som ligger i den akademiske kultur, når ingen snakker høyt om dem.

Stipendiatorganisasjonene i Norge er derfor veldig glad for forsøket på større kulturelle og systemiske endringer som det å foreslå høflighet som en sentral verdi er. Når det kommer fra ledelsen forstår vi godt at dette kan se ut som en innskrenking av sannhetssøken og fri tenkning, men det er ikke sikkert at alt som kommer fra høyere autoriteter i akademia alltid er negativt. 

Det er ikke sikkert at alt som kommer fra høyere autoriteter i akademia alltid er negativt.

Vi vet at fellesskap og trygghet er essensielt for oss som mennesker, og at det å være høflige med hverandre kan hjelpe yngre forskere å navigere i dagens institusjonelle akademia på en langt mer sunn måte. 

Det å være høflig og å bli oppfordret til det burde ikke være noe hinder, men heller en muliggjøring av akademisk frihet. Det er fullt mulig å være både høflig og kritisk. 

Akademia består av mange flinke folk som er ekspert på hver sine områder, men det er viktig å være ydmyk og åpen om at man ikke vet alt og at man som oftest har mye å lære av andre. Høflighet er ikke for elementært for akademikere og man er ikke for flink til å oppføre seg på en god måte overfor hverandre. 

Fri meningsutveksling og intense faglige debatter kan fint foregå uten at man trenger å behandle hverandre dårlig. Det er myten om at enerne i akademia er nødt til å være hevet over vanlig folkeskikk, som virkelig er skadelig for akademia. Man er ikke for flink til at man ikke kan ha noe å lære av andre. Hvis man tror det, går man bort fra prinsippet om å søke sannhet. Dessuten må man alltid huske på at man som regel er ekspert innenfor et spesialisert område, og at høflighet som væremåte som regel ikke inngår i ens spesialistkunnskap.

Stipendiatorganisasjonene i Norge foreslår derfor å reformulere retningslinjen til USN slik: «Ved USN har ledere et særskilt ansvar for at alle ansatte har en høflig og respektfull omgangsform i møte med hverandre, og å inspirere alle ansatte til å skape trygghet og trivsel i arbeidsmiljøet.» 

Det er nemlig mye bedre å være åpne om forventningene til hverandre og at man får en påminnelse om hvordan man bør behandle hverandre. Da kan man forebygge at konflikter og trakassering skjer, og slipper potensielt i større grad å måtte ta tak i konflikter og trakassering når det har gått for langt. 

Dette er spesielt viktig for sårbare midlertidig vitenskapelig ansatte, som ofte er helt avhengig av gode relasjoner til andre personer for å kunne fortsette sin vitenskapelige karriere.

Vi håper både ledelsen ved USN og fagforeningene inspireres til å tenke hvordan høflighet kan være en verdi som fremmer akademisk frihet. SiN tror mer omsorgsfulle arbeidsplasser vil hjelpe de unge forskerspirene som velger den akademiske karriereveien til tross for akademias til tider uhyggelige rykte. 

Det må gis tydelig beskjed om at trakassering og ubehagelige opplevelser med hverandre ikke hører hjemme i akademia. Da må vi tørre å snakke åpent om det. Og ved å behandle hverandre med respekt og verdighet har vi stor tro på at resultatet blir banebrytende forskning. 

Powered by Labrador CMS