Vil skape en ny forsknings­kultur: — Det kreves en helt ny grunn­tenkning i akademia

«Free Scientist Movement» er navnet. 

På et symposium i Göteborg 5. — 7. april skal et manifest skrives for den nye, nordiske forskerbevegelsen. Manifestet skal inneholde status for vitenskapens rolle og ansvar i dag, og danne visjonen for et akademisk system basert på omsorg og tillit.

— Dette er upløyd mark, sier Maria Toft. 

Hun har gjort seg bemerket i både Danmark og Norge gjennom to forskningspolitiske kampanjer som har satt dagsorden og skapt debatt i dansk akademia.

Våren 2022 startet hun kampanjen #Pleasedontstealmy­work, sammen med PhD Association Network of Denmark (PAND). På kort tid rant det inn med historier om såkalt forskningstyveri, eller grunnløst medforfatterskap (ghost authoring).

Senere samme år var Toft en av initiativtakerne bak kampanjen #sætforskningenfri. Over 2000 danske forskere skrev til slutt under på et åpent brev til danske politikere, der det ble advart mot toppstyrte universiteter og press på forskningsfriheten.

#pleasedontstealmywork

Har startet kampanje mot forskning­s­tyveri: — Jeg vet jeg skal klare dette

Sa opp jobben

Reaksjonene etter de to kampanjene beskriver hun som todelt. På den ene siden satte kampanjene i gang en større debatt om utfordringene i akademia, men hun ble også utsatt for trusler, som ifølge Toft gjorde det vanskelig å jobbe videre med doktorgraden sin.

Hun sa derfor opp stillingen sin som stipendiat ved Københavns Universitet, og tok et kraftig oppgjør med det hun mener er en giftig fryktkultur ved universitetene.

— Så gikk det ett år, og det var et nytt valg i Danmark. Da var alt glemt, på sett og vis. Det fikk meg til å tenke over dette med politisk forandring, og hvordan man jobber med å forandre det man ønsker å forandre. Paradoksalt nok er det slik at man er med på å opprettholde det man er motstander av ved å gå imot det. Det fikk meg til å ville gå en helt annen vei og skape noe nytt, sier Toft. 

Hun mener hovedutfordringen med dagens forskningssystem er at kvantitet premieres foran kvalitet.

— Det er som om vi har glemt grunnessensen i vitenskap. Jeg sammenligner forskningsprosessen med å være en maler. Det er det «elskende stadiet». En maler starter ofte med en idé som kommer i badekaret, mens man går en tur eller lignende. Man vet ikke hvor den kommer fra, men idéen kommer bare. Så går maleren i gang med å male, eller med feltarbeidet eller eksperimentet for vår del. Til slutt er man ferdig. Da reflekterer man over det og snakker om det. Men i dag er det ikke mange nye malerier som blir malt i forskningsverden, fordi det nesten kun er plass til det siste reflekterende stadiet.

Danmark

Sier opp og tar et kraftig oppgjør: «En giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene»

Har fått midler

Utformingen av den nye forskerbevegelsen, og hva den skal inneholde, skal i stor grad bestemmes på symposiet i starten av april. Hittil har 19 deltagere meldt seg på.

— Dere ønsker altså et nytt system. Men dagens system er også et system som er drevet av sterke interesser og milliarder av kroner. Hvordan skal dere klare å utfordre det? 

— I mitt hode er det ikke nok med små justeringer. Det kreves en helt ny grunntenkning i akademia, fordi vi har kommet så langt vekk fra vitenskapens idealer. Nå skal vi bestemme sammen hvordan det skal se ut. Det er første gang vi møtes i Göteborg, og formålet er først og fremst å lage et internasjonalt opprop. Vi har fått penger fra Nordiske sommeruniversitet for de neste tre årene og i løpet av den tiden skal vi finne ut hvordan et alternativt system kan se ut fysisk og organisatorisk, sier Toft. 

Nettopp denne prosessen er slik Toft mener den nye forskerbevegelsen skal være: Å prøve seg fram uten å ha et klart mål i horisonten. 

— Vi kan ikke si hvordan det vil bli. Selv om vi ikke kjenner stien vi skal gå på, betyr det ikke at vi bør unngå stien. Det er igjen dette behovet vi har for kontroll og for å vite hvor vi er på vei. Det er det vi er vant til fra forskningen. At vi skal ha hypotesen og nærmest svaret klart før vi overhodet har forsket. Det er nettopp dette vi ønsker å fjerne. Vi har en fornemmelse av hva slags bevegelse vi ønsker, men vi vet ikke hvordan den skal se ut, sier Toft. 

NTNU

Gikk lei av «bestillings­helvete­» og sa opp jobben

— Vrangforestilling

Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO), Jan Helge Solbakk, har også engasjert seg i bevegelsen. Han har i en årrekke vært opptatt av vilkårene som møter unge stipendiater på vei inn i akademia.

— Når skandaler skjer reduseres det fort til at det gjelder noen få, råtne epler, og at vi må fjerne disse. Man ser ikke på kulturen selv, og hvordan forskere behandler hverandre. Alt fokuset er på deres gjøren og laden, altså «output». Hvor mye har du publisert, hvor mye penger har du klart å skaffe og hvor mange forskere har du klart å ansette. Det er veldig lite fokus på hvem denne forskeren er, sier Solbakk. 

Solbakk har for tiden et ERC Advance Grant der han skal forske på uløselige medisinske dilemmaer. Prosjektet tar sikte på å utvikle verktøy som hjelper helsepersonell å ta og leve med beslutninger hvor det ikke finnes en moralsk riktig løsning. 

— Det er den eneste typen «grant» der du som forsker blir gitt fullstendig frihet til å utvikle prosjektet ditt akkurat slik du vil. Jeg må rapportere tre ganger i løpet av fem år, og det er for å rapportere om hva jeg har brukt pengene til. I dag er ERC, ved siden av FRIPRO, den eneste finansieringskilden som gir mulighet til nysgjerrighetsorientert forskning. Alt annen forskning går til såkalt nytteorientert forskning. Det er en vrangforestilling at det er denne forskningen det bør satses på, sier Solbakk. 

Større risiko

Leder av Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), Ingvild Bergom Lunde, stiller seg også bak problembeskrivelsen som Toft legger fram. For henne er det flere ting som taler for at forandring er nødvendig. 

— Vi har mye forskning som viser at psykisk uhelse, særlig blant stipendiater, er et stort problem. Noen studier viser også at stipendiater har høyere risiko for psykisk uhelse enn andre arbeidsgrupper med høyere utdanning. 

Lunde viser også til en undersøkelse fra 2022 som viser at kun 15 prosent av doktorgradskandidater med oppstart i perioden 2010—2016 fullførte innen normert tid.

— Det viser at kravene akademia stiller til stipendiater ikke henger på greip. Vi trenger en bevegelse som kan tenke annerledes om hvordan vi skal ta vare på stipendiatene og sikre et sunt miljø som er inspirerende og som gjør at man kan være både menneske og forsker, sier Lunde, og legger til at SiN-styret jobber for tiden med hvordan de skal posisjonere seg i forhold til bevegelsen.

stipendiatforening

Ny leder vil ha kartlegging av seksuell og intellektuell trakassering