Debatt ● hagtvedt vik, lund og Larsen
Hva betyr samisk perspektiv?
Håper podkast vil bidra til at samenes historie blir en del av Norgeshistorien i skolen, høyere utdanning og andre sammenhenger.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Serien Samenes historie sendes for tiden på NRK P2. I flere debattinnlegg på nordnorskdebatt.no spør Ánde Somby: Hva mener NRK med et «samisk perspektiv»? Serien er sesong 4 av Norgeshistorie, som produseres av Universitetet i Oslo. Serien blir publisert av NRK, og er tilgjengelig i NRK P2 og i NRK Radio-appen.
De første setningene i introduksjonen til hver episode i serien lyder slik: «Norge har alltid vært et multikulturelt samfunn. Hvordan ser Norgeshistorien ut om vi ser den fra et samisk perspektiv?». De to neste setningene utdyper ambisjonen: «I denne serien snakker vi om samenes historie fra steinalderen til i dag, om samers etnisitet og næringsveier, om urett og anerkjennelse».
Hva betyr det å ta «et samisk perspektiv» på norgeshistorien i denne serien? Samer og minoriteter får sjelden stor plass i oversiktsverk over Norgeshistorie, og vi ønsker å løfte fram samenes historie og gi bred omtale av denne. Ofte nevnes samisk historie og minoritetshistorie i tilknytning til konflikter, dramatiske hendelser eller som ofre for en bestemt politikk.
Norgeshistorie i et samisk perspektiv vil ha andre sentrale temaer, andre markeringer av kontinuitet og brudd, og andre toneangivende aktører. Serien dekker et langt tidsspenn og mange ulike temaer.
Vi legger vekt på å få fram at historie er et tolkningsfag, og at historikere formes av sine egne erfaringer når de arbeider.
Innleggsforfatterne
Vi ønsker at serien skal synliggjøre at samenes historie er en vesentlig del av Norges og Nordens historie, av lokalhistorie over hele landet, og av verdenshistorien. Samenes historiske bosettingsområde ligger i fire land. Serien etterstreber å vise at utvikling av samisk identitet har skjedd gjennom interne og eksterne prosesser i og utenfor Norges moderne grenser.
Historien er samtidig global fordi det moderne urfolksbegrepet er utviklet gjennom transnasjonal kontakt og internasjonalt samarbeid. Serien viser mangfold i samisk historie og samers relasjoner til andre.
Et viktig mål for seriene til Norgeshistorie er å nå ut til et større publikum med forskningsbasert kunnskap. Seriene fra Norgeshistorie, som Universitetet i Oslo produserer og NRK publiserer, bygger på forskernes egen forskning og det er forskerne selv som målbærer denne. Dette gjør at forskerne står friere og får anledning til å fremstille mer av sin forskning enn i andre typer programmer.
Det er reist spørsmål om samisk deltakelse i serien og om hva som ligger til grunn for valgene som er tatt. Til sammen 18 forskere, hvorav 6 har samisk bakgrunn, medvirker som gjester i serien. De har forsket på ulike temaer og har ulike teoretiske og metodiske innfallsvinkler.
Serien har ikke et manus, men samtalen flyter mellom forskerne som svarer på forberedte og spontane spørsmål fra programlederen. Redaksjonen for serien har involvert forskerne i å utforme innholdet i episodene i forkant og underveis i innspillingen.
Serien har 13 episoder. Flertallet av episodene bygger på bind 1 av Samenes historie, skrevet av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen og bind 2, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin som også er blant de 13 forfatterne av dette bindet - begge bindene er utgitt på Cappelen Damm Akademisk.
I tillegg inkluderer serien episoder som tar for seg musikkhistorie, internasjonalt samarbeid om urfolks situasjon og deres rettigheter, Sannhets- og forsoningskommisjonen, utstilling av samisk kultur og selvbestemmelse.
En viktig ambisjon med seriene til Norgeshistorie ved UiO er å vise fram hvordan historie skapes. Vi snakker om dette underveis og i egne deler i seksjonen «hvordan blir historie til». Her snakker de medvirkende om arkeologisk, lingvistisk, og historisk materiale.
Dette inkluderer eldre og nyere dokumenter med ulike opphavssituasjoner og intervjuer med historiske personer. Samer som selv har fortalt om sine liv og konkrete hendelser er også en del av det kildematerialet historikerne snakker om.
Historieforskning tar sikte på å forstå menneskene og tiden de levde i. Oftest er livsbetingelser og samfunnet fortidens mennesker levde i svært annerledes enn historikerens egne personlige erfaringer. Fagets normer tilsier at det ønskes nyanserte fremstillinger som viser fortidens kompleksitet og mangfold. Dette har vært rettesnorer i denne serien også.
Vi legger vekt på å få fram at historie er et tolkningsfag, og at historikere formes av sine egne erfaringer når de arbeider. Det gjelder de som skrev historie for lenge siden, og de som arbeider med historie i dag. Flere ganger i serien viser medvirkende til annen forskning enn sin egen og omtaler alternative fortolkninger av de temaer som diskuteres.
Mange ønsker seg mer formidling av samenes historie som del av Norgeshistorien i skolen, høyere utdanning og andre sammenhenger. Vi håper serien vil bidra til dette.
Ellen Cathrine Lund er faglig ansvarlig for podcasten Norgeshistorie
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024