Hun tok doktorgrad i informasjons­vitenskap. Men på fritiden er det backgammon og kirkeorgel som gjelder

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har laget matematiske modeller som modellerer hvordan mennesker eller roboter, kalt agenter, vil eller kan oppføre seg i gitte sosiale situasjoner. Spesifikt har jeg sett på systemer der agenter oppfører seg uventet eller ondsinnet. 

— Hva betyr det? 

— Disse modellene heter multi-agentsystemer og er på en måte matematiske modeller av enten folk eller roboter. Jeg fokuserte på blant annet ondsinnet oppførsel i sosiale nettverk. I et sosialt nettverk har man grupper med folk og roboter, og det er en relasjon mellom dem, som representerer om de kjenner hverandre, om de er fiender, venner, eller noe annet. Så jeg ville se på hva ondsinnethet er i den settingen. Spredning av desinformasjon kan være en slik ondsinnet oppførsel. 

— I samfunnsvitenskapen har man sosial nettverksanalyse, som baserer seg på at det finnes mønstre og strukturer i hvordan mennesker oppfører oss i sosiale situasjoner. Noen av disse strukturene kan man trekke ut og analysere med matematiske verktøy. Det er også lignende ting man gjør i for eksempel spillteori, eller andre økonomiske modeller. En forventet oppførsel kan for eksempel være at hvis noen spiller et spill, så antar vi at personen prøver å vinne. Så da kan man prøve å snu på det — hva om personen ikke ønsker å vinne, men prøver å ødelegge for noen andre? Hva slags handlingsrom har agenten i modellen da? Så prøver man å skape en modell ut ifra det. 

FAKTA

Mina Young Pedersen

• Har skrevet avhandlingen Malicious Agents and the Power of the Few. 
• Disputerte ved Universitetet i Bergen 27. september 2024. 

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Da jeg begynte på universitetet, tok jeg først en bachelorgrad i matematikk. Det var spennende, og jeg var mest interessert i abstrakt matematikk. Men etter hvert lurte jeg på hva de abstrakte objektene i matematikken egentlig var, om de egentlig finnes uavhengig av oss. Dette gjorde at jeg leste mer filosofi og jeg endte opp med å ta en bachelorgrad i filosofi også. Det økte interessen for møtepunktet mellom filosofi og matematikk. Til slutt ledet det til mastergrad i logikk i Amsterdam og deretter doktorgrad i møtepunktet mellom mange fagfelt. 

— Hva har du gjort av metode?

— Jeg ble ansatt på det samfunnsvitenskapelige fakultet, men jeg er usikker på om arbeidet mitt passer inn med skillet der mellom teori og metode. Jeg tror likevel at metoden min er de matematiske modellene og verktøyene som har utspring i formallogikken. Jeg har bygget på logiske modeller som allerede finnes og laget noen selv. Oppgaven min er tverrfaglig og har innslag fra formallogikk, samfunnsvitenskap, informasjonsvitenskap og forskning innenfor kunstig intelligens. 

— Hva finner du?

— Jeg har fått bekreftet at det å forske på det uventede i systemer, spesielt kunstige systemer, kan fortelle mye om systemet i seg selv, ikke bare om agenten eller den spesifikke oppførselen den har. Hvis man har et kunstig system der man forventer en spesifikk oppførsel fra agenter, og introduserer en ny agent med en uforventet oppførsel, kan man oppdage svakheter ved systemet man ikke allerede var klar over. Jeg fant veldig fort ut at det er vanskelig å avgjøre om oppførsel man ser i slike modeller er ondsinnet eller ikke. Derfor har jeg også forsket på uforventet oppførsel. Jeg tror mine modeller er nyttig kunnskap for andre i framtiden. Jeg har også gjort en grundig litteraturanalyse. Jeg skrev en monografi, som kanskje ikke er så vanlig i informasjonsvitenskap. 

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg syns nok innspurten var ganske tøff, jeg hadde undervurdert hvor mye tid jeg trengte på å skrive en monografi. Det ble mange lange dager. I tillegg startet jeg rett før pandemien, og det var vanskelig å begynne en doktorgrad på hjemmekontor. 

— Du har jo en del hobbyer. Er det stresslindrende?

— Ja, det tror jeg, da får jeg koblet av. Jeg spiller backgammon, og vant norgesmesterskapet i mellomklassen i backgammon i 2023. Jeg spiller også kirkeorgel og piano, men orgelet må jeg til kirken for å spille. Orgelet er et utrolig kult instrument. Da jeg studerte i Trondheim kom jeg i kontakt med en organist, så jeg spurte om å prøve orgelet. Senere ble han min første orgellærer og jeg ble medlem i orgelklubben Ludvig for barn og unge. Første gang jeg prøvde kirkeorgelet måtte jeg bare le fordi det var så morsomt. Du må spille med ben og armer, så du føler deg nesten som en blekksprut med armer og ben overalt.

— Har du angret på at du gikk i gang med doktorgrad?

— Nei, jeg har ikke angret. Jeg har følt meg veldig privilegert som tar en doktorgrad i Norge der man får så godt betalt. Jeg kjenner stipendiater i andre deler av verden som må betale for seg eller fortsette å leve på studentøkonomi. 

— Kom du i mål på normert tid?

— Nesten, jeg tok et par ekstra måneder. Og så fikk vi utsatt et par måneder av pandemien. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg har lyst til å fortsette i akademia. Det er ikke så lett, det er hard konkurranse og få faste akademiske jobber sammenlignet med antallet som tar doktorgrad. Akkurat nå søker jeg hovedsakelig på postdoktorstillinger både i Norge og i utlandet